– Det er ikke alltid lett ? forst? husets ten?ring. Kan en titt i hjernen hjelpe?
– Et stykke p? vei, sier forsker Christian Krog Tamnes, som de siste ?rene har brukt mye tid p? nettopp dette – ? kikke inn i barne- og ungdomshjerner ved hjelp av avansert avbildningsteknologi.
– N?r vi studerer store grupper med deltakere, kan vi se at ting som er typisk for ten?ringer, henger sammen med hvordan hjernen deres utvikler seg i denne perioden. Men sammenhengene er temmelig komplekse, understreker han.
Apollon har tatt turen til Gaustad og Harald Schjelderups hus, hvor universitetets psykologer holder til. I s?rfl?yen finner vi Avdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap. Christian Krog Tamnes forsker her p? hvordan hjernen endrer seg gjennom barndom og ungdoms?r, hvilke faktorer som p?virker denne utviklingen, og hvordan utviklingen henger sammen med endringer i kognisjon og affekt, alts? tenkning og f?lelser.
– F?r jeg svarer mer utfyllende p? sp?rsm?let ditt, kan jeg si litt om hjerneutviklingen f?r barnet er blitt ten?ring. Vi vet at allerede ved f?dselen er de grunnleggende hjernestrukturene p? plass. Utviklingen av hjernen har topp prioritet i fosterlivet, og de f?rste tegn til denne utviklingen kan ses bare tre uker etter befruktningen.
Aha-opplevelser
Tamnes viser til at mye av det vi tidligere visste om normal hjerneutvikling, kom fra obduksjonsstudier og studier av vev i mikroskop. De siste ti–tjue ?rene har mye skjedd. Med hjerneavbildning, s?rlig magnetresonanstomografi, MRI, kan forskerne n? studere den levende hjernen under utvikling. Det har gitt noen aha-opplevelser. Etter f?dselen og gjennom barndommen og ungdomsalderen fortsetter hjernen ? endre seg, viser det seg – og mye mer enn det forskerne har v?rt klar over.
– Ja, nyere studier har fortalt oss at det helt tidlig i livet er snakk om vanvittig store endringer. I l?pet av det f?rste leve?ret mer enn dobles hjernen i st?rrelse. En ny amerikansk studie har vist at visse deler, for eksempel hjernebarken, ?ker med omtrent én prosent per dag i tiden rett etter f?dselen. Dette gjenspeiler den enorme psykologiske og atferdsmessige utviklingen som skjer i spedbarnsperioden. Vi vet n? at mye fortsetter ? skje med hjernen ogs? etter dette. Generelt er det slik at jo yngre du er, desto mer endrer hjernen seg. Likevel ser vi at hjernen aldri n?r et punkt hvor den er ?ferdig?.
Kvitter seg med koblinger
Det flere forskere n? sp?r seg, er om ogs? ungdomsalderen er en spesiell fase i hjernens utvikling.
– Dette er vi i ferd med ? unders?ke, og allerede n? kan vi si at den p? visse m?ter er det. Vi har tatt detaljerte MRI-bilder av hjernen til ungdommer gjentatte ganger, og vi ser at noen deler av hjernen fortsetter ? vokse, mens andre deler krymper.
Psykologen minner om at det finnes to hovedtyper vev i hjernen, gr? substans og hvit substans. Hjernecellene befinner seg i den gr? substansen, i hjernebarken, som utgj?r et tynt lag rundt hele hjernen, og i kjerner dypt i hjernen. Under den gr? hjernebarken ligger den hvite substansen, som i hovedsak utgj?res av fiberkoblinger mellom hjerneceller. Disse ?ledningene? er isolert med fettstoffet myelin – som gj?r signaloverf?ringen raskere.
– Det vi ser i ten?ringshjernene, er at mengden hvit substans ?ker, mens mengden gr? substans minker. Vi har nylig vist hvor konsistent dette er – p? tvers av fire forskjellige studier utf?rt i Norge, Nederland og USA. Vi tror at dette, p? celleniv?, henger sammen med at noen ledninger blir tykkere og bedre isolert, og med at hjernecellene f?r f?rre kontaktpunkter med andre hjerneceller.
– Dette h?res ikke helt bra ut?
– Det er et framskritt. Tidlig i utviklingen har det v?rt en overproduksjon av hjerneceller og koblinger mellom dem. N? fjernes mye av dette. Antallet sm? koblinger i gr? substans reduseres kraftig, og den gr? substansen blir mindre, mens de store banene som blir igjen, styrkes – de blir kraftigere og raskere. Den hvite substansen ?ker.
– Hvorfor skjer dette?
– Vi tenker at dette henger sammen med at mennesker er f?dt med mange muligheter. V?r store evne til fleksibilitet og til ? tilpasse oss krav i milj?et gj?r at vi i samspill med omgivelsene l?rer hva vi trenger og hva vi ikke trenger. Disse prosessene p?g?r mye lenger hos oss enn hos de fleste andre dyr. Det er temmelig komplekse funksjoner vi mennesker skal utvikle, ikke minst spr?k, som vi l?rer sosialt. Et eksempel: Spedbarn kan skille mellom alle spr?klyder i verden. Den evnen forsvinner tidlig hvis barnet ikke erfarer disse lydene i samspill med sine omsorgspersoner. I l?pet av utviklingen m? hver og én av oss ha funnet ut hvilke celler som trenger ? ha kontakt, og hvilke det bare er ? kvitte seg med. Derfor er det s? viktig hvilke erfaringer barn og ungdom gj?r i disse ?rene.
Tamnes viser til at ulike deler av hjernen utvikler seg i ulikt tempo. Omr?dene som har med grunnleggende evner og ferdigheter ? gj?re, utvikles tidlig. Det gjelder blant annet evnen til ? se skarpt og tolke synsinntrykk. Hos ungdom ser vi en betydelig utvikling i de fremre hjerneomr?dene, og i forbindelser mellom disse omr?dene og resten av hjernen. Dette er omr?der som har med komplekse funksjoner ? gj?re, slik som regulering av tanker og f?lelser.
– Gjennom hjerneavbildning har vi l?rt oss masse nytt om hvordan hjernen endrer seg. Det vi n? trenger, er studier som knytter disse endringene til hjernens funksjoner og ten?ringens atferd.
S?rbar fase
澳门葡京手机版app下载 s? langt viser at det er sammenhenger mellom endringer i hjernen og endringer i for eksempel evnen til ? regulere egen atferd.
– Men sammenhengene er ikke sterke, og vi ser dem kun p? gruppeniv?, det er statistiske sammenhenger. Vi m? huske at selv om vi med hjerneavbildning kan m?le egenskaper ved hjernen sv?rt detaljert, er det egentlig ganske grove m?l allikevel. Som psykologer er vi ogs? ofte opptatt av komplekse utviklingsendringer i atferd som ikke har noe en-til-en-forhold til anatomiske endringer i avgrensede deler av hjernen.
Sammenliknet med andre arter har menneskets hjerne en treg og langvarig utvikling.
– Mye av menneskehjernens potensial avhenger trolig av samspillet mellom den sakte modningen og erfaringene vi f?r. At ten?ringshjernen er i s? sterk endring, byr p? mange muligheter, som ? l?re ting kjapt. Men det gj?r den ogs? ekstra s?rbar. Dette er en fase av livet der en del psykiske lidelser kommer til uttrykk.