Kjenn etter. Den umiddelbare f?lelsen av hvor godt du liker deg selv, hvor mye du synes du er verdt. Selvf?lelsen. Alle vet n?r den er p? b?nn. Mange vet n?r den er p? topp. P? engelsk sier man self-esteem – som er en overordnet og stabil vurdering av egen person. Det er flere m?ter ? definere selvf?lelse p?, men jeg mener dette rommer det viktigste, sier professor Tilmann von Soest ved Psykologisk institutt p? Universitetet i Oslo.
Og han skulle vite hva han snakker om, for nettopp denne f?lelsen har v?rt gjenstand for et stort forskningsprosjekt over mange ?r som han selv leder. Med seg i arbeidet fra eget institutt har han f?rsteamanuensis Ingela Lundin Kvalem, som har drevet mye forskning p? ungdommens, og da s?rlig jentenes forhold til egen kropp – et forhold som ikke alltid er like hjertelig, som kjent. Disse to, sammen med professor Lars Wichstr?m ved NTNU, har villet finne ut hvordan selvf?lelsen utvikler seg gjennom ungdomstiden og inn i ung voksen alder.
– Vi kan dokumentere det mange kanskje tror, nemlig at selvf?lelsen i ungdoms?rene er lavere enn den er b?de f?r og etter, r?per Kvalem.
Over 2500 ungdommer er med i studien, som har p?g?tt i 13 ?r. Deltakerne er tilfeldig plukket ut blant elever ved alle landets ungdomsskoler og videreg?ende skoler i 1992, og forskerne har fulgt de samme ungdommene til de fylte 31 ?r. De har gjennomf?rt flere intervjuer med dem.
Sentralt begrep
Apollon: – N?r dere studerer selvf?lelse s? inng?ende, m? det bety at dette er et sentralt begrep i psykologien og en viktig f?lelse hos de unge?
Tilmann von Soest: – Ja. Internasjonalt har det riktignok v?rt noe uenighet om hvorvidt selvf?lelse er viktig i seg selv, men de siste ?rene har det kommet stadig ny forskning som bekrefter dette. N? r?der langt p? vei enighet blant forskerne om at selvf?lelse er et viktig, endog fundamentalt begrep: God selvf?lelse beskytter mot depresjon, god selvf?lelse gj?r at en i st?rre grad t?r ? gi seg i kast med utfordringer i livet, satse p? utdanning og karriere. Mens lav selvf?lelse virker motsatt; at en helst unng?r oppgaver som en ellers kunne ha l?st. Det er rett nok ingen automatikk her. Andre faktorer kan v?re vel s? viktige. Likevel er det liten tvil om at selvf?lelse p?virker adferd.
Ulike deler
Selvf?lelsen, mener psykologene, best?r av flere deler og flere niv?er. De snakker om en overordnet og generell selvf?lelse, samt flere ‘del-selvf?lelser’. Hvordan delene p?virker helheten, er lite unders?kt. Denne studien gj?r det.
Apollon: – Hva er det de unge tar med i betraktningen n?r de bygger opp en positiv selvf?lelse?
Ingela Lundin Kvalem: – I unders?kelsen v?r ser vi spesielt p? seks ulike aspekter eller omr?der: hvor forn?yd man er med sitt utseende, sine idrettsprestasjoner, sine skoleprestasjoner, sin sosiale kompetanse, sin evne til ? tiltrekke seg partnere og sin evne til f? n?re venner. Hvor sterk p?virkning hver av disse har p? ungdommens helhetlige vurdering av seg selv, har blant annet ? gj?re med hvor viktig omr?det er for den enkelte. Selv har jeg alltid hatt lav selvf?lelse n?r det gjelder idrett, uten at det har p?virket hvor godt jeg liker meg selv i nevneverdig grad. For meg, og i mine omgivelser, har det ? v?re skoleflink v?rt langt viktigere.
Utseende trumfer alt
Forskerne ville finne ut om sammenhengene mellom helheten og de ulike delene av selvf?lelsen forblir stabile eller endrer seg med ?kende alder. Til det har de utviklet et sp?rreskjema som de bruker n?r ungdommene intervjues. Ved ? ta stilling til forskjellige utsagn kommer det fram hvor mye den enkelte f?ler at han eller hun legger vekt p? hver av de seks kildene til selvf?lelse.
Apollon: – Hva er viktigst for selvf?lelsen?
von Soest: – Utseende. Vi ser at utseendet henger sterkt sammen med hvordan ungdommene generelt tenker om seg selv. ? v?re forn?yd med eget utseende er det som bygger opp selvf?lelsen mest. Sammenhengen mellom selvf?lelse og utseende holder seg stabil s? langt v?re data rekker.
Apollon: – Det er stor oppmerksomhet rundt det ? v?re flink p? skolen. Men skoleprestasjoner utlikner alts? ikke manglende tilfredshet med eget utseende?
von Soest: – Nei. Det er kanskje noe overraskende. Jeg tror det har ? gj?re med at skolen er viktig for foreldre, for samfunnet – det ligger en samfunnsnorm her. Men de unge knytter mer av selvvurderingen sin til jevnaldrende og er mindre opptatt av hva foreldrene synes eller samfunnet forventer. I ungdomsgruppa og blant venner spiller utseende en stor rolle. For en ten?ring og skoleelev er det uansett mange ?r igjen til yrke og karriere, som kan komme til ? styrke selvtilliten p? sikt.
Kvalem: – Utseende, og s?rlig kroppsst?rrelse og vekt, betyr alts? mest i ungdoms?rene. Men ogs? det ? beherske det sosiale samspillet med jevnaldrende er sv?rt viktig. For ? oppsummere: N?r du er ung, n?r identiteten din enn? ikke er helt etablert, s? er det stort sett to ting du vurderer deg selv og andre p?: Utseende og sosial kompetanse, eller med andre ord: Hvem er penest? Hvem er kulest?
Kj?rlighetsforhold
von Soest: – Selvf?lelse knyttet til sosiale ferdigheter blir stadig viktigere utover i ungdoms?rene. Vi ser av resultatene v?re at det vi kaller ‘romant-isk appell’– alts? troen p? at en kan tiltrekke seg attraktive partnere, stiger kraftig fra 13 ?r til 20 ?r. Ikke s? overraskende. I ungdomstiden f?r en gjerne sitt f?rste intime forhold, og selvf?lelsen styrkes med denne erfaringen.
Kvalem: – Nettopp. ?kningen er n?rt knyttet til fasen da en orienterer seg bort fra ungdomsgruppa og mot mer tosomhet – f?r seg kj?reste og debuterer seksuelt. Da viser du for deg selv og verden at ogs? du er i stand til ? inng? i en kj?rlighetsrelasjon. Da stiger selvf?lelsen. Jeg fikk det til!
von Soest: – Vi ser at de unge i v?r studie har opparbeidet seg kompetansen de trenger for ? fylle den nye rollen: bli samboer, gifte seg, stifte familie. Sammenhengen mellom ens generelle selvf?l-else og selvf?lelsen p? alle sosiale omr?der – sosial aksept, romantisk appell og n?re vennskap – styrkes. Disse ferdighetene blir viktigere etter hvert som en blir mer uavhengig av foreldre og finner sin plass i sitt sosiale milj? og i samfunnet, f?r familie, skaffer jobb, f?r jobbkolleger.
Kvalem: – En f?r rett og slett flere omr?der en kan fylle p? selvf?lelsen med. Det handler om det voksne livet.
Kj?nnsforskjeller
Apollon: – Ser dere tydelige forskjeller mellom kj?nnene?
Kvalem: – Ja. Spesielt n?r det gjelder utseende.
Kvinner er langt mer misforn?yde med hvordan de ser ut, enn det menn er. Kj?nnsforskjellen er stor og stabil, og slik er det i alle vestlige land. Vi ser at dette begynner allerede i 7–8-?rsalderen blant jenter – for s? ? vare livet ut. Begge kj?nn blir noe mer tilfreds med utseendet sitt etter som ?rene g?r, men kvinnene rapporterer alltid mer misn?ye enn menn. Hvis jeg som forsker hadde funnet at mennene er de mest misforn?yde, ville jeg lurt p? om det var noe galt med dataene.
Apollon: – Hvorfor er kvinnene s? kritiske til utseendet sitt?
Kvalem: – Det har blant annet med kj?nnssosialisering ? gj?re. I vestlige samfunn blir det lagt stor vekt p? utseendet. Kvinners utseende har mye h?yere sosial verdi enn menns utseende.
von Soest: – Det kvinnelige skj?nnhetsidealet er vanskeligere ? oppn? for kvinner, enn det mannlige er for menn. Kvinner skal ha sv?rt lav kroppsvekt. Biologisk sett er det selvsagt ikke helt bra.
Kvalem: – Guttene n?rmer seg idealet i pub-erteten. De blir h?yere, mer bredskuldret og f?r mer muskler. Jentene, derimot, fjerner seg fra idealet – de f?r mer underhudsfett og tydeligere kurver. Bare rundt 1,5 prosent av den kvinnelige befolkningen har kropp som en catwalk-modell, s? h?y og s? slank. Hvis det er idealet, blir avstanden enormt stor for de aller fleste. Det hele tiden ? sammenlikne seg med uoppn?elige ideal skaper ofte et negativt kroppsbilde, og vi ser at de unge gjerne begynner ? gj?re ting som kan v?re mindre bra for helsen, som uvettig slanking og bruk av anabole steroider.
Selvf?lelsen er subjektiv
Forskerne ser at jentene i st?rre grad henter n?ring til selvtilliten sin gjennom ? etablere n?re forhold til andre mennesker.
von Soest: – N?r vi sp?r de unge om evnen de har til ? knytte n?re vennskap, oppgir jentene i v?r unders?kelse like god selvf?lelse som guttene, eller til og med noe h?yere. Men p? alle andre omr?der setter guttene seg selv h?yest. Vi vet at jenter gjennomg?ende er flinkere enn gutter p? skolen, likevel oppgir guttene st?rre selvtillit ogs? p? dette om-r?det. Det er tydelig at selvf?lelse ikke er en objektiv vurdering av egne egenskaper og ferdigheter.
Kvalem: – Ved 13-?rsalderen er gutters selvf?lelse betydelig bedre enn jentenes. Vi ser at kj?nnsforskjellene reduseres noe i overgangen fra ungdom til ung voksen, men at de aldri blir helt borte. Ungdom har jevnt over noe lavere selvf?lelse enn andre. Gjennom ungdomstiden, og s?rlig i ung voksen alder, styrkes gradvis den generelle selvf?lelsen og ogs? selvf?lelsen i de ulike undergruppene, for begge kj?nn.
Foreldre viktige
Apollon: – Hvilken rolle spiller foreldre?
von Soest: –Vi fant sterk sammenheng mellom foreldres omsorg og ulike deler av selvf?lelse i 13-?rsalderen, og s?rlig sterk for den generelle selvf?lelsen. Selv senere i livet, n?r ungdom er blitt voksne og ikke lenger bor hjemme hos foreldrene, har de som hadde et godt forhold til sine foreldre i ungdomsalderen, fortsatt h?yere selvf?lelse enn de som ikke hadde det.
Apollon: – Er kropp og utseende viktigere for ungdom n? enn for ungdom tidligere?
von Soest: – Det er vanskelig ? si. Ganske enkelt fordi vi ikke har spurt ungdom for 20, 30 eller 40 ?r siden og derfor ikke kan sammenlikne. Men det finnes noen studier som tyder p? at utseende i hvert fall anses som viktigere i dag enn f?r. Men hvorvidt utseendet faktisk p?virker den generelle selvf?lelsen mer enn f?r, det er det umulig ? si noe om.
Kvalem: – En ny islandsk studie viser at ungdom er mer forn?yd med utseendet sitt i dag enn ungdom var for 15 ?r siden, til tross for at kroppsfokuset trolig har vokst i samme periode. Vi kan tenke oss at n?r fokuset blir sv?rt sterkt, s? kommer ogs? motkreftene.
Konsekvenser
Forskerne kan si ganske mye om hva som p?virker selvf?lelsen og hvordan den utvikler seg. I tillegg har de unders?kt virkningene av h?y kontra lav selvf?lelse i ungdoms?rene. Hvordan greier de seg i livet? Til dette har forskerne benyttet registerdata. De aller fleste land har ikke slike data over sin befolkning.
von Soest: – Vi har koblet dataene v?re til et stort register som Statistisk sentralbyr? forvalter, som har med utdanning og arbeidsliv ? gj?re, samt alle ytelser en kan f? fra staten. Vi har ogs? benyttet registeret med alle resepter som er foreskrevet av leger, Reseptregisteret. Det gir oss en fantastisk mulighet til ? finne ut hvordan det g?r med de unge – hvordan selvf?lelsen deres p?virker livet som voksen.
– Vi ser at de som har lav selvf?lelse som ungdommer, har st?rre sannsynlighet for ? bruke antidepressiva n?r de er i slutten av tjue?rene og begynnelsen av tretti?rene. Lav selvf?lelse som ung gir betydelig st?rre risiko for ? slite med angst og depresjon som voksne.
– Ogs? p? en del andre indikatorer – som tilknytning til arbeidsmarkedet – sk?rer de med lav selvf?lelse d?rligere. Det er ikke ekstreme sammenhenger her, det skal sies. Men vi kan f?lge de unge og se en viss effekt allerede fra de f?rste ungdoms?rene og til de f?rste ?rene som voksne.
Forskerne ser at det er den generelle selvf?lelsen, hvordan en overordnet vurderer seg selv som helt ung, som kan forutsi bruk av antidepressiva som ung voksen.
von Soest: – Ellers ser vi at det er ‘del’-selvf?lelsene, alts? selvf?lelsen p? ulike omr?der, som predikerer hvordan det g?r med de unge i livet. Selvf?lelse p? skoleomr?det predikerte aller mest hvilken utdanning de unge tok, selv om disse sammenhengene ble noe redusert n?r vi kontrollerte for andre variabler. Studien viser at tiltak for ? styrke de unges selvf?lelse, er viktig og kan gi dem et bedre liv.