Russefeiringen i Norge er noe helt unikt, liker vi ? tro. Den skiller seg ut fra andre typer fester, som for eksempel den vanlige helgefylla. Men den har likevel mange fellestrekk med andre internasjonale festligheter.
– Russefeiringen har mange fellestrekk med Spring Break i USA, festing p? Sunny Beach, Ibiza eller langvarige ravefester og festivaler som Roskilde. Det er en del ingredienser som gj?r disse festene spesielle og attraktive for vestlige ungdommer ?r etter ?r, sier stipendiat Eivind Grip Fj?r ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi p? Universitetet i Oslo.
Rus og sex
If?lge Fj?r er de nevnte festene en del av et st?rre fenomen av langvarige ungdomsfester som han, i lag med sin danske kollega Sébastien Tutenges, kaller “departies” – en sammentrekning av “departure” og “party”. Det er nemlig ikke noe spesielt med norske ungdommer som gj?r at russefeiringen er s? popul?r. Russebussen er en ting, men ungdommer andre steder i verden oppn?r det samme – bare med andre midler og i andre settinger.
– Det spesielle med russefeiringen er at russen ruller og kler seg ut i bestemte kl?r. Men med en gang vi pr?ver oss p? en mer generell beskrivelse: at de bryter med det hverdagslige med hensyn til rom og tid, at de f?rer en annen stil og moral og kan oppleve festen som s?rlig intens – ja, s? ser vi at russefeiringen har flere fellestrekk med hvordan danske og britiske ungdommer fester p? Sunny Beach eller Ibiza. Russefeiringen er en del av et st?rre vestlig, kulturelt fenomen, konsentrert rundt rus og sex, som mobiliserer millioner av ungdommer ?rlig, sier han.
Vil bruke sjansen
Ett kjennetegn ved festene er at de er langvarige, fra én uke til flere. Men samtidig er de begrenset i tid.
– Det gj?r at mange f?ler at de m? benytte anledningen fullt ut. Det er ikke slik som med helgefylla, at man kan ta den igjen neste helg og gj?re det samme helgen etter. Til russefeiringen er det ikke mulig ? komme tilbake – man har kun én mulighet. Det kan derfor gi en f?lelse av umiddelbarhet og d?rlig tid. Man m? pr?ve ting n?, mens man har sjansen. Dette vet ogs? kommersielle akt?rer ? utnytte. Alle som ?nsker ? selge noe til russen, fremhever at dette er festen i ditt liv, og at du derfor m? ha de spesielle produktene og kl?rne for ? f? mest mulig ut av den.
Et annet kjennetegn er at ‘departies’ ogs? bryter med den vanlige m?ten ? bruke rom p?.
– En vanlig fest er gjerne hjemme eller p? byen. Men i russefeiring eller p? en festival drar de unge til et annet, nytt sted som oppleves som gjemt unna institusjoner og folk som ellers ville kontrollert oppf?rselen deres. I russefeiringen lager ungdommen sin egen buss, sin egen nattklubb hvor de fester p? veinettet og p? parkeringsplasser. De omdefinerer parkeringsplasser til festrom. Festivaler kan for eksempel gj?re om en park eller et jorde til festrom.
Stedene blir ofte tillagt en slags mytisk karakter, s?rlig gjennom medieomtale og ved at deltakerne forteller hverandre historier om festene lenge f?r de selv har v?rt der.
– Russen snakker for eksempel om at de har gledet seg til russefeiringen helt siden de var barn. Alle vet ogs? noe om Ibiza eller Roskilde f?r de har v?rt der. Det er en fortelling om hva man kan forvente seg. En fortelling om hvilke uvanlige aktiviteter man kan delta i, som ogs? unnskylder normbrudd etterp?, sier sosiologen.
Normbrudd og ekstase
Ved ? omdefinere et rom eller sted, blir alts? en frihetsf?lelse fra vanlige normer skapt. Det gir en f?lelse av ? v?re gjemt fra verden man ellers lever i. P? alle ‘departies’ dukker det opp en variant av uttrykket “What happens in Vegas stays in Vegas”.
– Det mest sl?ende med departies-fenomenet er at det virker som det er lov ? gj?re en del ting som man ellers ikke kan gj?re. Det gir ogs? en forventning om at man skal bryte en del regler. De unge kan ikke plassere seg utenfor disse forventningene, da er man helt utenfor. Dette gir ogs? ungdommene muligheter til ? pr?ve ut ting de ellers kanskje ikke ville turt.
Det er derfor mange som har en f?rstegangserfaring i russefeiringen – med b?de rusmidler og sex. P? Ibiza er det ofte hardere rusmidler, som MDMA, og flere danske, mannlige ungdommer oppgir at de benytter seg av prostituerte for f?rste gang.
– Det ligger en forventning om at man skal krysse noen grenser. Man kan ikke v?re en passiv deltaker, for eksempel dukke opp p? russefeiring og ikke kle seg ut, ikke drikke, danse eller “hooke”. Det er moralske krav om at en skal oppf?re seg p? visse overskridende m?ter.
Sammen gir disse bruddene med hverdagslivet en s?rlig intens opplevelse, mener forskeren.
– Deltakerne er ofte trykket sammen i trange rom, med h?y musikk, de danser til en klar rytme, er ruset, deltar i de samme overskridelsene, og ofte g?r de i liknende kl?r. Dette er ingredienser som stemmer bra med kjente ritualteorier, som forklarer en intens, sitrende opplevelse av fellesskap som p? engelsk kalles “effervescence”. Da er det heller ikke overraskende at en del russ beskriver russe-feiringen som det beste de har opplevd, og drar frem opplevelsen av ? v?re del av et fellesskap som de har v?rt med p? ? skape selv, sier Fj?r.
Fadderuken, til sammenlikning
Det s?regne med departies blir klarere om man sammenlikner den med en annen, liknende feiring, som fadderuken. Fj?r mener fadderuken p? Universitetet i Oslo er sv?rt konform sammenliknet med russefeiringen. Han har v?rt observat?r b?de under russefeiringen og fadderuken og analysert dybdeintervjuer med deltakere.
– Man h?rer jo om ekstreme tilfeller i fadderuken ogs?. BI har kanskje et litt annet opplegg, men vi fulgte studenter fra Blindern innenfor ulike fagretninger, sier han, og legger til:
– P? overflaten kan russefeiringen og fadderuken virke like, siden det ? drikke alkohol er sentralt i begge tilstellingene, og de er begrenset i tid. Men i fadderuken skal en integreres i en gruppe. Deltakerne fors?ker ? passe inn og er derfor veldig opptatt av hvordan de oppf?rer seg. Normbrudd er nesten frav?rende, og de drikker mer moderat. Hvis noen ble synlig fulle og m?tte kaste opp, ble det gjerne kommentert langt ut i semesteret som en flau erfaring, mens det var helt vanlig under russefeiringen bare noen m?neder tidligere.
Det er ogs? f? f?lelsesmessige h?ydepunkter i fadderuken, i motsetningen til russefeiringen.
– De vi snakket med, virket mer nerv?se og glade for endelig ? ha kommet inn p? studiene, og de var nysgjerrige p? andre. Det er ikke hedonisme og ekstase p? samme m?te som i russefeiringen. Russefeiringen er overskridende, mens fadderuken er konform. I russefeiringen er de ferdige med noe, de f?ler seg frie og skal endelig f? utl?p for noe i et rom hvor de f?ler de er gjemt bort fra andre i verden. Under fadderuken vet de at de blir observert og d?mt av medstudenter og mulige venner.
Grunnleggende fellestrekk
Fj?r mener denne typen forskning kan gi oss en bedre forst?else av hvorfor det er tiltrekkende for ungdommer ? v?re med p? slike ‘departies’.
– 澳门葡京手机版app下载en kan bli veldig partikul?r. Det er ofte vanlig bare ? se p? bestemte former for risiko-atferd, for eksempel hvor mye man drikker eller bruk av kondomer. Det kan v?re nyttig ? se om slik atferd er en del av mer generelle fenomener, for da ? f? en mer kulturell forst?else av fenomenet. Da kan vi se at det er sammenhenger mellom hvordan festrommene er bygd og blir brukt, mytene om disse og hvilke normbrudd deltakerne er villige til ? delta i. Det Tutenges og jeg fant, var at det finnes en del grunnleggende fellestrekk ved langvarige ungdomsfester, selv om det blir uttrykt forskjellig i ulike land. I tillegg kan denne forskningen gi en forst?else av hvorfor fenomenet mobiliserer s? mange ungdommer – nettopp fordi vi ogs? trekker frem det de opplever som positivt, ikke bare det farlige og negative.