Allerede for 3,8 milliarder ?r siden myldret det av bakterier p? Jorda. Bakterier er sm?, selvstendige celler som puster, spiser, forflytter seg, kvitter seg med s?ppel, forsvarer seg mot fiender og reproduserer seg selv uten hjelp fra andre. Uten innsatsen deres kunne vi ikke ha levd. Det er bakteriene som har skapt oksygenet i atmosf?ren, og det er bakteriene som har laget de kjemiske variantene av nitrogen som er livsviktige for planter, forteller Jessica L?nn-Stensrud p? Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo. Hun har tatt doktorgraden i bakteriologi p? Institutt for oral biologi og har nylig skrevet den popul?rvitenskapelige boken ?Bakterienes forunderlige verden?.
Bakterier og andre mikroorganismer utgj?r den st?rste andelen av biomassen p? Jorda. Biomasse er betegnelsen p? mengden av organisk materiale i alle levende organismer. Antallet mikroorganismer p? Jorda er 2,5 kvintillion. En kvintillion er et ett-tall etterfulgt av 30 nuller. Brorparten av denne enorme mengden mikroorganismer er bakterier.
– I bare én liten teskje jord fins det mer enn én milliard bakterier, beretter L?nn-Stensrud.
Selv om bakteriene har forandret seg lite gjennom historien, er de sv?rt tilpasningsdyktige.
– Bakteriene er noen av de mest mangfoldige organismene p? Jorda og finnes overalt der det er muligheter for liv. De kan leve under ekstreme forhold. Noen trives best i kulden. Noen t?ler mer enn hundre grader. Andre trives best i underjordiske omr?der under havoverflaten, forteller professor emeritus Reidun Sirev?g i molekyl?rbiologi p? Institutt for biovitenskap. Hun har forsket p? bakterier i femti ?r og har v?rt med p? hele den biologiske revolusjonen fra 1960-tallet og frem til i dag.
Deler p? genene
Bakteriene har ett m?l her i livet – og det er ? bli mange. Bakteriene formerer seg ved ? dele seg i to. Det skjer forbausende raskt. E. coli-bakteriene, som er en naturlig del av tarmfloraen v?r, kan i snitt doble antallet sitt hvert kvarter.
– Det betyr at bakteriene kan skape hundre generasjoner i l?pet av 24 timer og bli s? mange at de kunne ha dekket hele Jordas overflate i l?pet av halvannet d?gn, poengterer L?nn-Stensrud.
Bakteriene er dessuten flinke til ? tilpasse seg. Mens vi mennesker bare har muligheten til ? overf?re genene v?re til neste generasjon, kan bakteriene, n?r de skal hjelpe hverandre, utveksle gener med bakteriene rundt seg. Dette kalles horisontal genoverf?ring og gj?r bakteriene sv?rt tilpasningsdyktige n?r de blir utsatt for angrep, slik som antibiotikabehandling.
De fleste bakteriene er ikke st?rre enn 0,2 til 2 mikrometer. En mikrometer er en tusendels millimeter.
Vi har til enhver tid halvannen kilo bakterier i kroppen. Det er like stor masse som hjernen v?r.
Brorparten av bakteriene v?re er i tarmen – der bakteriene gj?r alt fra ? hjelpe oss med ? ford?ye maten og til ? beskytte oss, men vi har ogs? mengdevis av bakterier over hele kroppen. Noen trives p? t?rre steder, slik som albuen, mens andre trives best p? fuktige og svette overflater, slik som i armhulen. Bare i munnen er det oppdaget mer enn 700 ulike bakteriearter. Det oppdages stadig flere.
– Hver gang vi kysser, utveksler vi 80 millioner bakterier i slengen, forteller L?nn-Stensrud.
L?rer av de skumle bakteriene
De fleste bakteriene er gode. De f?rreste bakteriene er skumle og gj?r oss skikkelig syke.
– Men det er nettopp takket v?re de sykdomsfremkallende bakteriene at vi vet s? mye om bakterier, forteller Reidun Sirev?g.
Et kjent eksempel p? en av v?re skumle fiender, er de gule stafylokokkene. Disse bakteriene er vanligvis en del av kroppens normale flora p? hud og slimhinner, men kan f?re til alvorlige hudinfeksjoner og v?re d?delige n?r de kommer inn i kroppen. Ulike typer streptokokker kan f?re til alt fra barselfeber til lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Vi m? heller ikke glemme salmonellabakterier, som gir akutt mage- og tarmbetennelse, kolerabakterier, tuberkulosebakterier, difteribakterier og veneriske bakterier som f?rer til kj?nnssykdommer som gonoré og syfilis.
Noen av de farlige bakteriene tilh?rer egentlig normalfloraen v?r, men under gitte betingelser kan de angripe oss i stedet.
– Disse bakteriene kalles opportunistiske bakterier. Dette er bakterier som endrer seg fra ? v?re venn til ? bli fiende. Eksempler er streptokokker og stafylokokker. De beskytter oss sannsynligvis mot farlige inntrengere, men n?r immunforsvaret svekkes, kan de benytte seg av situasjonen og for?rsake alvorlige infeksjoner, sier L?nn-Stensrud.
B?de kunstige implantater og katetere er yndete steder for en bestemt type stafylokokker. ?Noen ganger kan det ta m?neder f?r infeksjonen oppdages. Andre ganger kan det bare ta noen timer eller dager.
Blant verstingene er MRSA-bakteriene og de ESBL-produserende bakteriene, som du kan lese om p? de neste sidene. Disse bakteriene er resistente mot nesten all antibiotika.
Medisinens tveeggete sverd
Bakteriene tilh?rer de encellete organismene som mangler cellekjerne. Antibiotika angriper ofte bakterienes cellevegg. Bredspektret antibiotika fungerer som massemordere og dreper alt og alle. Noen antibiotika er skarpskyttere og dreper bare utvalgte bakterier.
– Da antibiotikaen kom, foretrakk legene bredsprektret antibiotika. De ville sikre seg at bakteriene ble drept, uansett hvilken type det var snakk om. Lite ante legene at bruken kunne ha konsekvenser for fremtiden. Bakteriene ble resistente mot antibiotika, og det har f?rt til en uheldig endring i balansen mellom bakteriene og oss mennesker.
Antibiotika p?virker ogs? normalfloraen. Og dreper langt flere bakterier enn dem vi vil uskadeliggj?re.
– Antibiotika er en krigserkl?ring mot bakterier. Vi teppebomber bakteriene i stedet for ? bruke m?lrettete missiler som bare tar de bakteriene som gj?r oss syke. Bakteriene vil gj?re alt de kan for ? unng? bombingen, og de vil pr?ve ? bli motstandsdyktige for ? overleve angrepene, p?peker L?nn-Stensrud.
Antibiotikaresistens er i dag en reell trussel. Resistente bakterier tar hvert ?r livet av 700 000 mennesker.
Dr?mmebakterien
Dr?mmebakterien for molekyl?rbiologene er E. coli-bakterien. Mange forbinder E. coli-bakterien med voldsomme tarminfeksjoner, men de fleste er en viktig del av normalfloraen v?r. Innimellom kan de fange opp sykdomsfremkallende gener fra andre bakterier. Da blir de farlige.
– Poenget er at E. coli er lettere ? dyrke enn andre bakterier. Derfor har man trodd at dette var en dominerende bakterie i tarmen. N? vet vi at E. coli bare utgj?r én prosent av alt bakterieinnholdet i tarmen. Den er meget godt unders?kt, b?de biokjemisk og genetisk. Vi vet i detalj hva den gj?r. Vi kjenner alle de biokjemiske reaksjonene i bakterien. Den er blitt modellorganismen. Og den kan manipuleres genetisk til ? gj?re nesten hva som helst, sier Reidun Sirev?g.
Og det er nettopp det som er s? spennende med bakterieforskning. Bakterier er lette ? manipulere og er blitt grunnlaget for den moderne bioteknologien.
– Takket v?re genomsekvenseringen kjenner vi n? alle genene til E. coli og mange andre bakterier. Ved ? manipulere bakteriene genetisk, kan vi f? dem til ? lage spesielle produkter. Humant insulin var det f?rste som ble produsert i bakterier.
Vi kan tilsette fremmede gener i bakteriene og f? dem til ? lage det vi vil ha, slik som innholdet i 澳门葡京手机版app下载 mot hepatitt B og meningokokker.
– Produktet blir ofte renere p? denne m?ten.
Bakterier brukes ogs? til ? sette inn fremmede gener i planter, slik at de blir resistente mot insekter. Bakterier er ogs? brukt til ? bryte ned oljeflak.
– Vi kan gj?re uendelig mye med bakterier. Men det viktigste er: Bakterier er enkle ? arbeide med. Vi kjenner dem s? godt at vi kan manipulere dem med gener fra andre organismer. Det er helt fantastisk, forteller Reidun Sirev?g.