Byer er viktige. F?rst og fremst fordi de fleste av oss bor der – n?rmere bestemt 53 posent av alle p? jorda. Og flere vil vi bli. Vandringen mot byene er et globalt fenomen, og urbaniseringen skjer i en fart vi aldri har sett maken til, s?rlig i utviklingsland. Hele verdens befolkningstilvekst skjer n? i byene.
Om bare 15 ?r vil to tredjedeler av oss if?lge de seneste prognosene fra FN v?re byboere – en vekst som tilsvarer en by p? st?rrelse med Stor-K?benhavn – hver uke.
Selv om byene i dag legger beslag p? beskjedne to-tre prosent av jordas overflate, st?r de for 75 prosent av verdens energiforbruk og genererer 80 prosent av CO2-utslippene. Aller mest kommer fra transportsektoren, med privatbilen i f?rersetet. En viktig del av klimakampen st?r alts? i byene.
Ogs? det lokale milj?et er utsatt. Byer forbruker store mengder vann, skaper enorme mengder s?ppel og forurenser lufta. Transportnettverk er et stort problem i mange byer. Mye av energiforbruket er ikke b?rekraftig, men tvert imot langt utenfor naturens t?legrenser.
L?sning: den smarte byen
Oppgavene er mange og store, til dels overveldende. Hvordan kan de l?ses? For politikere, byutviklere og n?ringslivsfolk i byer over store deler av verden, norske byer inkludert, vil – i det minste deler av svaret v?re: Gj?r byen smart!
– Smarte byer har f?tt masse oppmerksomhet de siste ?rene, og det finnes flere hundre ?SmartCity?-prosjekter spredt over hele verden. I s?kalt smart byutvikling ligger det i utgangspunktet store muligheter for ? effektivisere byen; redusere trafikken og f? til en overgang til mer milj?vennlig energi og transportformer, sier professor i samfunnsgeografi, Per Gunnar R?e p? Universitetet i Oslo.
Men hva ligger det egentlig i at en by er smart? Hvor kommer intelligensen inn?
– Intelligensen skal informasjonsteknologien s?rge for. N?rmere bestemt internett og det at informasjonen ligger i elektroniske nettverk, og det som gjerne kalles ?the internet of things?.
Det smarte med den smarte byen, kan vi kanskje si, er kontaktpunktene der informasjonsteknologi kombineres med infrastruktur, arkitektur og hverdagens teknologi.
– Alt for ? h?ndtere mange av utfordringene i samfunnet; gj?re at byens ressurser utnyttes bedre, skape nye m?ter innbyggerne kan involvere seg p?, s?rge for bedre offentlige tjenester. Fra s?ppelh?ndtering til str?msparing eller bedre trafikkflyt. Teknologien bygges ogs? inn i omgivelsene. Ting, fysiske gjenstander, alt fra kj?leskap, hus og hele byer, gj?res smarte ved at de kobles til nettet.
Noe av det aller viktigste for ? bygge den smarte byen, er smarttelefonen. Mer enn 80 prosent av oss her i landet har den allerede, andelen i verden ?ker jevnt. Med den kan vi huske, navigere, kommunisere og koordinere oss med de fleste og med det meste.
– Ruters billett-app er et godt eksempel p? en teknologi som gj?r byen smartere – som h?ndterer informasjonsstr?m, billettering, transportmobilitet og gj?r det lettere ? bevege seg og bruke informasjon. Smarte byer skal nettopp ha denne typen teknologi: nettverksbasert, tr?dl?s og fleksibel, p?peker R?e.
N?ringslivet leder an
Teknologien kan alts? i utgangspunktet hjelpe raskt voksende byer til ? fungere bedre, til glede b?de for folk og milj?. Men det er viktig ? v?re klar over et annet kjennemerke ved den smarte byen, nemlig at den i stor grad drives fram av n?ringslivet.
– N?r for eksempel IBM og Apple snakker, h?res det ut som smarte byer bare handler om teknologi. Ikke s? rart kanskje; for dem er ?smart cities? en forretningsstrategi. De ser enorme muligheter for inntjening. Det samme gjelder satsinger som Uber og Airbnb, basert p? digitale plattformer.
R?e minner om at det ikke bare er selskaper som er opptatt av ?konomisk vekst. Ogs? byene selv, eller rettere sagt konstellasjonen av offentlige og private interesser som utgj?r det forskeren kaller bypolitiske regimer.
– Byene konkurrerer seg imellom om arbeidskraft, turister, kapital og investeringer. Det ? framst? som smart, i tillegg til gr?nn, trivelig og attraktiv, er et konkurransefortrinn. Noen grupper gir bedre ?konomisk uttelling enn andre: de med h?y utdanning, eller den delen av befolkningen som den amerikanske byforskeren Richard Florida har gitt betegnelsen ?den kreative klasse?.
– For ? kapre dem, m? byene tilby topp fysisk og tr?dl?s infrastruktur, attraktive bysentra og kulturtilbud. Hans tese er at det er viktigere ? tiltrekke seg ?de smarte menneskene? enn bedriftene. Byene m? dessuten ha en befolkning som er sosialt og kulturelt mangfoldig. Greier Oslo, for eksempel, ? f? mange godt kvalifiserte og ressurssterke til byen, s? kommer ogs? det smarte n?ringslivet; da blir det innovasjon og gründervirksomhet.
I markedsf?ringen av byer er ‘smart by-strategier’ derfor blitt sv?rt viktige.
– Men n?r byene markedsf?rer seg som ?smarte?, er dette en representasjon, som best?r av bilder og fortellinger, like mye som en ?virkelighet?. Og det er nok ogs? en av grunnene til at byene presenterer seg med moderne arkitektur fotografert p? nattestid.
– Ja, det er p?fallende at bildene av ?smarte byer? er tatt om natten, uten synlige mennesker eller ?shady? omr?der, sier R?e og peker p? at politikk og reklame n?rmest glir over i hverandre. ?Singapore pekes ut blant de ti smarteste byene i verden.? ?Stavanger skal bli Nordens smarteste by?. Det er hele tiden kamp om oppmerksomheten.
Byutvikling i stort
Man kan lett bli sv?rt optimistisk p? teknologiens vegne, bemerker R?e, og tro at stadige teknologiske innovasjoner p? sikt vil l?se alle byens utfordringer. Selv er han opptatt av byutvikling i stort, og hvordan teknologien b?de kan v?re et godt virkemiddel, men ogs? for?rsake problemer, s?rlig knyttet til fordeling og ekskludering.
– Jeg forsker p? byplanlegging og byutvikling. Spesielt er jeg opptatt av forholdet mellom byen som fysisk materie og struktur p? den ene siden, og sosiale prosesser p? den annen. Ta teknologien: Lite tyder p? at vi kan utvikle smarte byer kun gjennom ? utvikle ny teknologi.
– Det er en viktig menneskelig og sosial komponent her: Hvordan oppfatter vi og tar de nye teknologiene – internettl?sningene, smarttelefonl?sningene, i bruk? Det er ikke noe teknologiene alene kan svare p?. Teknologien brukes og modifiseres av mennesker og inng?r i sosiale sammenhenger. Derfor snakker vi om sosio-tekniske prosesser.
R?e peker p? at teknologien gj?r oss i stand til ? bevege oss og h?ndtere livene v?re – hverdagsliv og ferier og fritid, p? nye m?ter. – Men hvordan vi bruker teknologien, er ogs? et resultat av kulturelle endringer. Facebook, for eksempel, er ikke f?rst og fremst teknologi, men et sosialt nettverk og en kultur.
Professoren forteller om et voksende byforskningsmilj? p? Universitetet i Oslo.
– Det gror fram nye og interessante perspektiver i samfunnsvitenskapelige forskningsmilj?er, som kan utfordre og supplere den tradisjonelle byforskningen. Den har nemlig i stor grad funnet sted i teknologiske og designorienterte utdanningsmilj?er, og mangler ofte viktige sosiale, kulturelle og ?konomiske perspektiver, p?peker R?e, som n?, sammen med kolleger p? Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, bygger opp en satsing som de har kalt The social implications of developing smart cities for improved energy efficiency.
– Det snakkes mye om den kompakte, smarte og attraktive byen, om hvor viktig det spesielt er ? utvikle byens sentrum. Jeg sp?r: Attraktiv for hvem? Hva kan de sosiale konsekvensene bli av at s? mye av oppmerksomheten er rettet mot vekst og transformasjon i sentrum? sp?r han. Store deler av befolkningen, og stadig flere underprivilegerte, bor i byens forsteder og ytterkanter.
Barcode og Bj?rvika
– Politikere snakker varmt om en sosialt og kulturelt mangfoldig by, ?pen og inkluderende. Men n?r det kommer til de enkelte byutviklingsprosjektene, mener R?e, f?lger ikke alltid handling ord.
– Det ser vi her i Oslo. I et forskningsprosjekt som tar for seg endringene i Bj?rvika og byggingen av Barcode, ser vi nettopp dette. Det viser seg at man likevel ikke vil regulere utbyggingen og s?rge for en viss andel rimelige boliger. Det sosiale livet p? arealene foran og mellom husene i den framvoksende Fjordbyen, som skulle v?re tilgjengelig for alle, begrenses av retningslinjer og privatlivets fred for dem som har hatt r?d til ? kj?pe seg inn her. Diskusjonen om badeplassen p? Tjuvholmen er ett av flere eksempler p? dette.
Dette gjelder ogs? for den smarte byen, mener R?e.
– Jeg ser en fare for at det blir smart for those already very smart. Alts? for eliten.
I byer som er preget av sosial segregering, blir de med minst ressurser boende i visse omr?der, mens de velst?ende hoper seg opp i andre deler av byen. Noen omr?der kommer i bakleksa, hvor det blir f? tilbud og hvor det investeres lite, for eksempel i ny teknologi og infrastruktur.
– Teknologien kan forsterke en slik utvikling, advarer byforskeren. – En forstad med lave boligpriser, men som er lite attraktiv og med d?rlig kommunikasjon til sentrum, er p? ingen m?te smart, verken teknologisk eller lokaliseringsmessig. Det gjelder ogs? p? individplan: N?r mer og mer vris over p? smart teknologi, er det klart at de som har den gamle teknologien, de som ikke behersker den nye teknologien, de som ?nsker en alternativ livsstil, de havner utenfor.
Virkelig smart
– Vi b?r streve etter, ikke bare smart byutvikling, men truly smart, virkelig smart byutvikling, mener R?e.
Han peker p? at vi enn? vet lite om hvilke virkninger s?kalte smart by-strategier har i praksis og p? sikt. Blir smarte og energieffektive byer slik vi virkelig ?nsker at framtidens byer skal v?re?
R?e advarer mot ? tro at det er mulig ? l?se alle utfordringer gjennom urban design eller fysisk byplanlegging.
– Byplanlegging er i dag preget av teknisk-?konomisk kunnskap og hensynet til form og funksjonalitet. N?r byer skal planlegges, trenges mer kunnskap om sosiale og kulturelle forhold og endringsprosesser, poengterer forskeren.
– Det finnes eksempler p? at man har greid ? styre byutviklingen og skape et godt 澳门葡京手机版app下载 mellom private og offentlige akt?rer – og som tar mer hensyn til de sosiale konsekvensene. Smart skal v?re bra for alle. F?rst da kan vi si at byen er truly smart.