Norsk Ordbok er komplett. Arbeidet har halde p? heilt sidan 1930. No, etter 86 ?r, er siste punktum endeleg sett.
Oddrun Gr?nvik p? Universitetet i Oslo er ein av hovudredakt?rane for ordboka. Ho er b?de sliten og lykkeleg etter ? ha fullf?rt det som kan kallast eit filologisk maratonl?p: 12 band, 9600 sider og meir enn 300 000 oppslagsord.
– Framleis st?r det rettnok att ? digitalisere dei f?rste fire banda – dei blei nemleg skrivne f?r digitaliseringa si tid. I tillegg er det ogs? behov for ? revidere dei f?rste banda. Eit ord som bil viser tydeleg at det trengst ei revidering. Det st?r s? vidt oppf?rt i band 1, d? under ordet automobil, peikar forskaren p?.
Men alt dette blir no ei oppg?ve for Universitetet i Bergen, som tek over ansvaret for og det vidare arbeidet med Norsk Ordbok.
Nasjonal dugnad
Mykje av ordboka har blitt til takka vere ein nasjonal dugnad utan sidestykke. Sidan 1930 har frivillige eldsjeler landet rundt sendt inn sine bidrag.
– P? den m?ten har dei sytt for at Norsk Ordbok har s? mange dialektord. Til saman har arkivet 3,2 millionar ordsetlar som folk har sendt inn. Ogs? kronprins Haakon har bidrege, med uttrykket ?morningen? (morgonen) fr? Asker, fortel Gr?nvik.
Men den st?rste eldsjela av dei alle er Bergit Rike fr? Valle i Telemark. Ho har sendt inn heile 50 000 setlar.
– Bergit Rike sende blant anna inn ei dokke med bunad. Til denne hadde ho fest lappar med forklaring p? kvar einaste saum, tr?d, stoff og plaggdel. Ho sende ogs? inn ein utskoren hest med kl?v, som ogs? hadde sm? lappar med ordforklaringar p?.
– Enorm forskingsressurs
Redakt?ren er ogs? oppteken av at Norsk Ordbok gir eit godt grunnlag for vidare forsking. S?rleg er det mange moglegheiter til ? forske p? norsk som samansetjingsspr?k – at vi lagar nye ord ved ? setje saman dei orda vi treng.
– Ein slik komplett database er ein enorm forskingsressurs, som gir heilt nye h?ve til ? forske vidare p? til d?mes ordlaging. Eit spennande felt er for eksempel overgangen fr? prefiks til sj?lvstendig ordform. Vi kan samanlikne bruken av trans i transaksjon og transperson. I transperson har prefikset trans f?tt ein sj?lvstendig status. Norsk Ordbok gir mange h?ve til ? forske p? samansetjingsledd og sj?lvstendige ledd, seier ho.
Ordb?ker kan seie mykje om menneske, kultur og haldningar. Gr?nvik hentar eit eksempel fr? Dr. Johnsons Dictionary of the English Language (1755).
– I definisjonen for ?havre? st?r det: eit kornslag som i England blir gitt til hestar, men i Skottland f?r (ern?rer) folket, seier ho.
– Dette vert vanlegvis tolka som ein nedsetjande kommentar, og er dermed ikkje eit eksempel ? f?lgje.
1200 treff p? ?arbeid?
Men kva seier s? Norsk Ordbok om oss? Er det nokon ord her som r?par den norske folkesjela? Og har det noko med forsking ? gjere?
Oddrun Gr?nvik peikar p? at Norsk Ordbok inneheld mykje stoff som er relevant i kulturstudium i brei forstand. Eitt trekk som redaksjonen har lagt merke til, er nordmenns forhold til arbeid.
– Ordboka avsl?rer at nordmenn er intenst opptekne av arbeid og effektivitet. Dette er ein gjennomgangstr?d, vil eg seie. Det g?r rett og slett p? korleis vi skal overleve i denne steinr?ysa.
No n?r Norsk Ordbok er ferdig, kan ein ta til ? utforske innhaldet fr? omgrepssida, alts? gjennom definisjonane.
– Vi har sv?rt mange ord som seier noko om ulike m?tar ? arbeide p?. Eit s?k p? verbdefinisjonar som inneheld ordet ?arbeida?, gir meir enn 1200 tilslag. Verb for ? arbeide slurvet, kl?net, keivelig er til d?mes: bengla, dalka, fluskra, frulsa, fumsa, hamstra, klafsa, klakka, klossa, nurva, revla, sleiva, spritla, tvagla, tvirla, vasa, vondla, v?ma.
– Norsk Ordbok har ei mengd personord som er knytte til mangel p? effektivitet. Ta berre ord som ?dragver?, ?morgonrugg? ?sinke? og ?slams?. Alle gjeld personar som er seine og trege i det som skal gjerast.
Eta meir!
Gr?nvik synest ogs? det er sv?rt interessant ? sj? p? kva for nye ord som vert verande i det norske spr?ket – og kva ord som forsvinn ut. Det seier noko om samfunnet vi lever i.
– D? glasnost kom inn i det norske spr?ket p? 1980-talet, s? trudde vi at det var eit ord som var kome for ? bli. Men no er dette eit ord som dagens ungdom ikkje kjenner til. Det same gjeld ordet askefast. Det var eit nytt ord som oppstod i samband med vulkanutbrotet p? Island i 2010. Men sidan det var knytt til eit noks? sjeldent fenomen, s? har det vore lite i bruk etterp?, forklarar hun.
Mange ord g?r ogs? ut etter kvart som skikk og bruk endrar seg.
– Eit d?me er ordet n?yding eller nauding. Skikken med ? n?yde gjester til ? ete meir, er p? veg ut, og dermed ogs? ordet. Unge i dag veit vel ikkje kva dette ordet betyr, seier Gr?nvik og fortel denne muntre anekdoten: Ein mann klaga over at han hadde vore p? bes?k hj? nokon utan ? f? mat. Han utdjupa det med f?lgjande forklaring: ?D?m ba m?, men d?m naua m? itj!?
Gamle og korte forsvinn ikkje
Men kva ord kan vi vere trygge p? at vi f?r behalde, i ei tid der spr?ket utviklar seg fort og p?verknaden fr? engelsk er stor?
– Dei orda som blir i spr?ket v?rt over tid, er dei gamle, korte orda. Dei blir ikkje borte. Desse finn vi igjen i alle nordiske og germanske spr?k. Dei utgjer det s?kalla kjerneordtilfanget p? rundt 10 000 ord, forklarar ho.
Forsking kan ogs? vise at skiljet mellom by og land ikkje er s? sterkt som ein skulle tru. I ein by som Oslo er dei aller fleste innflyttarar. Det p?verkar ogs? spr?ket. Slangord blant ungdommar i byen har ofte vist seg ? vere gamle dialektord.
– For ti ?r sidan snakka ungdom i Oslo mykje om loking. ? loke blei brukt om ? hengje p? T-bana og rundt senter. Dei kunne seie slikt som ?Vi dreiv og loka i to timer?. Men ordet stammar fr? norr?nt, der lok er nemninga p? ein treg, dorsk og lat person.