Fjor?ret var spesielt: Aldri f?r har s? mange flyktninger kommet til Norge.
I l?pet av ?ret s?kte mer en tretti tusen personer asyl, de fleste fra Syria, Afghanistan og Irak. Og tilstr?mningen fortsetter.
Mange f?r bli i landet. M?let er gode og trygge liv for flest mulig av dem. Det ? v?re i jobb er viktig for ? sikre egen materiell velferd og et godt liv – ogs? i Norge.
– For selv om vi har en omfattende velferdsstat som tar vare p? folk, s? kommer en ikke like godt ut med trygdeytelsene sammenliknet med ? v?re i arbeid. Den norske velferdsmodellen bygger p? h?y yrkesdeltakelse. Arbeid smitter. Barn som vokser opp med foreldre som er i jobb, har st?rre sannsynlighet for selv ? komme i jobb som voksne.
Foto: Trine Nickelsen
– Vi trenger derfor ? vite mer om hva som skal til for at flyktningene skal lykkes best mulig p? arbeidsmarkedet, sier samfunns?konomen Oddbj?rn Raaum. Han er direkt?r og forsker ved Frischsenteret, en uavhengig forskningsstiftelse opprettet av Universitetet i Oslo.
Flyktninger 1992–2013
Raaum har i mange ?r forsket p? innvandring og arbeidsmarked. Han mener vi har noe ? l?re av tidligere erfaringer.
– Flyktninger som har v?rt lenge i landet, kan fortelle oss noe viktig om utsiktene til dem som kommer n?.
Men i motsetning til i det politiske ordskiftet, som ofte bare beskriver ??yeblikksbilder?, er han opptatt av ? se utviklingen over tid.
– Om vi bare ser p? situasjonen til flyktninger p? et gitt tidspunkt, for eksempel hvor mange som er sysselsatt eller som mottar trygd, blir inntrykket ofte helt galt. Vi blander sammen forskjeller mellom grupper med forskjeller som skyldes det ? ha bodd i landet i flere ?r. Og dermed har vi heller ikke noe godt grunnlag for ? bed?mme integreringsarbeidet, p?peker Raaum.
Denne erkjennelsen er utgangspunktet for et forskningsarbeid han og kollegene Bernt Bratsberg og Knut R?ed nylig har gjennomf?rt. Arbeidet omfatter flyktninger som ble bosatt i Norge i ?rene 1992 til 2013. De har koblet sammen registerdata p? en slik m?te at de har kunnet f?lge dem gjennom arbeid og trygd, ?r for ?r – fra de fikk opphold i Norge.
– Det er viktig ? se p? gruppen av mennesker som kom i samme tidsrom (kohort) over tid. De er forskjellige b?de n?r det gjelder opprinnelsesland, alder og utdanningsniv?, understreker han.
60 prosent sysselsatt
Hva viser kartleggingen? Forskerne ser flere m?nstre. For det f?rste er det tydelig at andelen som kommer i jobb stiger kraftig de f?rste ?rene etter at de bosatte seg i Norge. Yrkesdeltakelse ?ker med botid.
Sysselsettingsraten n?r helt opp til rundt 60-70 prosent for menn, mens sysselsettingen for kvinner kommer opp i rundt 50 prosent p? det meste.
For det andre konstaterer forskerne at arbeidsmulighetene for innvandrere er mer f?lsomme for konjunktursvingninger enn de er for majoritetsbefolkningen. Og for det tredje – det skjer noe med sysselsettingen etter mellom sju og ti ?rs botid i Norge: Da stanser ?kningen opp, for s? ganske snart ? begynne ? falle.
– Mange slutter i jobb. M?nsteret er s?rlig tydelig for menn. Gjennomsnittsalderen for dem som faller fra, er godt under 40 ?r.
– Kanskje litt overraskende med tanke p? at spr?kkunnskaper og kulturforst?else med all sannsynlighet har ?kt mens de har v?rt yrkesaktive.
Suksessfaktorer
Raaum mener det er en utfordring for forskningen ? avdekke mekanismene bak. At s? mange etter hvert faller ut av arbeidslivet kan skyldes en kombinasjon av flere ting. I d?rlige tider rammes innvandrere – og flyktninger spesielt, hardere enn andre.
Ogs? for innvandrere spiller det en rolle hva slags kompetanse de har – ikke bare norskkunnskaper. Mange flyktninger har kort skolegang, samtidig som en betydelig andel har h?yere utdanning, s?rlig blant menn. Vi ser at de som har norsk skolegang i st?rre grad er sysselsatt enn andre. Mye tyder p? at norsk skolegang gir uttelling selv om den ikke hever flyktningenes h?yeste fullf?rte utdanning, p?peker Raaum.
En god start framheves ofte som en forutsetning for god integrering p? arbeidsmarkedet.
– Mange er bekymret for at flyktningene blir sittende lenge i asylmottak og ikke kommer raskt nok i arbeid. 澳门葡京手机版app下载sresultatene er imidlertid ikke entydige her. Vi ser at ogs? folk som er ute av arbeidsmarkedet ett par ?r, kommer i jobb. En solid investering i norsk utdanning og spr?k kan virke like godt som tidlig jobb, sier Raaum.
?konomen viser til landets h?ye ambisjoner n?r det gjelder ? omfordele, og at dette ogs? kan forklare graden av sysselsetting blant flyktninger.
– Gjennom ulike typer trygdeordninger ?nsker vi ? sikre folks materielle velferd dersom de har svak inntektsevne. Noen opplever at gevinsten ved ? jobbe er relativt liten. Det er et dilemma.
Hva virker – for hvem?
Vi vet alts? en god del om hvordan flyktninger har greid seg i Norge de siste to ti?rene. Vi vet imidlertid langt mindre om hvilke konkrete integreringstiltak som virker – for hvem.
– N?r vi n? st?r overfor mange tusen som skal integreres i det norske samfunnet, b?r vi tenke igjennom hvordan vi best kan pr?ve ut alternative m?ter ? gj?re dette p?. Kanskje det er tid for mer systematiske utpr?vinger som grunnlag for en bedre integrasjonspolitikk? sp?r Raaum.
– Merkelappen ‘eksperimenter’ er provoserende for mange, men det dreier seg om ? legge til rette for ? finne ut hva som virker.
Hvordan skal vi finne gode introduksjonsprogrammer for arbeid og utdanning? Passer de samme ordningene for alle uavhengig av deres bakgrunn? Hva er en passe blanding av oppl?ring i spr?k og samfunnsfag? Kan noe av oppl?ringen skje i arbeidslivet.
– Mange gode initiativ tas i dag i norske kommuner, men det skjer ofte p? m?ter som gj?r det sv?rt vanskelig i etterkant ? finne ut hva som virket. Vi kunne l?re mer og dermed f? bedre tilpassede ordninger p? sikt dersom utpr?vingene ble mer systematiske.
Raaum viser til at det er mange utfordringer med ? eksperimentere med ulike tiltak for forskjellige grupper p? forskjellige steder.
– Loddtrekning mellom ulike tiltak kan gi oss variasjon som vi kan l?re av, men den m? ikke komme i strid med rettighetene som folk har, og med etiske hensyn. Systematiske eksperimenter krever ogs? mer 澳门葡京手机版app下载 mellom forskningsmilj?er, profesjonsmilj?er og politikere.
– Kunne dere tenke dere ? gj?re slike eksperimenter her?
– Absolutt. Men det fordrer jo at det gj?res i 澳门葡京手机版app下载 med fagfolk som skal utforme og iverksette tiltakene, s?rlig integrasjonen mellom spr?k og samfunnskunnskap p? den ene siden og arbeidserfaring p? den andre – som mange mener n? b?r integreres sterkere.
Det krever, mener ?konomen, at det offentlige har vilje, b?de til ? ?remerke driftsmidler og forskningsressurser, og ikke minst st? fast ved gjennomf?ringen dersom det skille bli politisk st?y og diskusjon i offentligheten.
– Vi kan l?re mer dersom forskere blir invitert til ? v?re med og p?virke hvordan data genereres – og ikke bare analysere data som allerede finnes, sier Oddbj?rn Raaum.
