Barentshavet er et av de siste rene, rike og h?yproduktive, marine ?kosystemer i verden. Det kryr av liv: Enorme bestander av torsk, sild og lodde, sj?pattedyr og noen av verdens st?rste kolonier av sj?fugl.
Den store, biologiske produksjonen er resultat av en lykkelig kombinasjon av gunstige str?mforhold og grunt hav; Barentshavet har en gjennomsnittsdybde p? 230 meter. I polarfronten, der varmt vann fra Atlanterhavet m?ter kaldt vann fra Polhavet, og langs iskanten, er det mest n?ring og st?rst produktivitet. Men ?kosystemene er s?rbare. Det biologiske mangfoldet er nemlig mindre her enn lenger s?r, og n?ringskjedene kortere.
Men det finnes ogs? en annen type rikdom – under havet: Store, uoppdagede petroleumsressurser. I 2010, etter mer enn 40 ?rs forhandlinger, ble Norge og Russland enige om hvor den maritime delelinjen mellom de to landene skulle g?. Og ikke lenge etter ?pnet regjeringen opp for nye letemuligheter etter olje og gass gjennom den s?kalte 23. konsesjonsrunden.
Kritikerne har pekt p? hvor katastrofale f?lgene av et oljeutslipp i Barentshavet kan komme til ? bli, s?rlig n?r iskanten i Arktis.
– Heldigvis er erstatningsreglene temmelig t?ffe. Forurenseren skal betale. Det marine livet skal sikres. Men lovens gode hensikter har sine geografiske begrensninger, p?peker professor Erik R?s?g ved Nordisk institutt for sj?rett p? Universitetet i Oslo.
– Filosofien er tydeligvis ? sikre norske interesser, ikke utenlandske.
Loven R?s?g sikter til, er den norske petroleumsloven. Den regulerer myndighetenes forvaltning av de norske olje- og gassressursene p? kontinentalsokkelen. Et helt kapittel er viet regler for erstatning n?r ulykken er ute – n?r oljen spruter ukontrollert ut fra plattformer og andre installasjoner i norsk sektor.
– Etter loven er det likegyldig om det er et norsk eller et svensk, et amerikansk eller et meksikansk oljeselskap for den saks skyld, som st?r bak oljes?let. Det avgj?rende er hvor skaden oppst?r.
R?s?g har analysert de norske ansvarsreglene grundig, og hvilke erstatningsrettslige sp?rsm?l som kan oppst?.
– Det som er viktig, er ? forst? konsekvensene av det som st?r i loven. For hva om oljes?let flytter p? seg? Hva om oljen simpelthen ikke respekterer den norsk-russiske grensen?
Han ber oss forestille oss at det skjer et utslipp fra en oljeplattform i et av de norske feltene som ligger helt inn mot den russiske grensen, alts? langs den nye delelinjen.
– For de eventuelle norske skadelidte er saken grei: Hoteller og hytteeiere som f?r stranden tilgriset, fiskere som f?r garn ?delagt, og andre kan saks?ke rettighetshaverne. Rettighetshaverne er de som er gitt konsesjon til for eksempel ? utvinne olje, enten det er norske eller utenlandske oljeselskaper, p?peker R?s?g.
Erstatningsreglene er harde, og mye hardere enn i mange andre land.
– Den skadelidte vil f? erstatning p? objektivt grunnlag, uten skyld og ubegrenset, slik det st?r i loven. Det betyr at en slipper ? vise at det er blitt beg?tt en feil. Og mens en oljetanker som lekker olje, bare har ansvar opp til et visst bel?p, er det ikke noe tak p? forurensningsansvaret fra oljevirksomheten.
Gjelder ikke en russer
Men hva om oljen driver ?stover og inn mot s?rbare kystmilj? p? russisk side?
– Var jeg russer, ville jeg bli m?tt p? en ganske annen m?te: ?Beklager, den norske loven gjelder i all hovedsak skade som er oppst?tt p? den norske kontinentalsokkelen. Skaden du vil ha erstatning for, derimot, befinner seg utenfor v?rt ansvarsomr?de. Noen erstatning etter norsk lov kan du derfor ikke p?berope deg.? Og det st?r ogs? uttrykkelig i loven at rettighetshaveren bare kan gj?res ansvarlig for forurensningsskade etter reglene i denne loven.
Det var da R?s?g arbeidet med et kapittel i boken Offshore Contracts and Liabilities, som kom ut i fjor, at han fullt ut forstod hvilken uheldig stilling Russland befinner seg i.
– Jeg ble temmelig overrasket, sier han til Apollon.
– Jeg ser det slik: Selv om norske myndigheter har tatt initiativ til oljevirksomhet i nord og har sett behovet for strenge erstatningsregler, har de alts? valgt ikke ? ivareta russiske interesser.
Anerkjenner ikke dommen
R?s?g viser til at jeg som russer selvsagt kan g? til en russisk domstol og saks?ke forurenseren den veien.
– Det er helt kurant, og det skjer ogs? hos oss: N?r et utenlandsk skip forurenser kysten v?r, saks?ker vi dette skipet i Norge.
Men problemene stopper ikke her, if?lge R?s?g.
– Det er all grunn til ? tro at du ville f?tt medhold i russisk rett, framholder han. De russiske erstatningsreglene er omfattende og vil ofte gi st?rre erstatninger enn de tilsvarende norske reglene.
– Men om rettighetshaverne p? norsk side ikke godtar dommen, og derfor heller ikke vil betale for skaden, oppst?r et problem. Det finnes nemlig ingen m?te ? tvinge forurenseren til ? betale p?. Vi har ingen avtale med Russland, slik vi har med de fleste andre europeiske landene, om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer.
– Hvorfor ivaretar ikke norsk lov de russiske interessene p? en bedre m?te?
– Jeg tror, for det f?rste, at norske myndigheter har tenkt at det viktigste tross alt, er ? ta vare p? egne interesser. For det andre har nok hensikten v?rt ? fors?ke ? tvinge fram bilaterale avtaler, alts? avtaler inng?tt mellom to parter, i dette tilfellet Norge og Russland. Loven ?pner nemlig for det. Norge har flere avtaler med nabolandet i ?st som har med forurensning ? gj?re. Men noen avtale om erstatning som f?lge av oljes?l som krysser delelinjen, eksisterer ikke.
At reglene er s? restriktive, tror R?s?g ikke er tilfeldig.
– Tvert imot. Den norske lovgiveren har bevisst ?nsket ? begrense rekkevidden av loven. Jeg ser minst to tydelige tegn p? det: I loven er det s?rregler for skade p? fiskeredskaper og liknende utenfor kontinentalsokkelen. Men reglene gjelder bare norske fiskeredskaper. Her kommer den nasjonalistiske kloa fram, mener R?s?g.
Et annet tydelig uttrykk for at de norske erstatningsreglene ikke er ment ? gjelde Russland, ser han i Milj?vernkonvensjon fra 1974, mellom Norge, Danmark, Finland og Sverige.
– Avtalen sikrer nordiske borgere like rettigheter, slik at statsborgerskap ikke har noen betydning for retten til erstatning. Det hadde v?rt naturlig ? tolke konvensjonen dithen at den gjelder kontinentalsokkelen til de nordiske landene. Men slik ser vi det ikke i Norge. Nei, i petroleumsloven har lovgiver valgt ? tolke milj?konvensjonen innskrenkende, slik at den kun gjelder landenes territorium og territorialfarvann, alts? inntil 12 nautiske mil fra land. Utenfor, p? kontinentalsokkelen, blir dansker og svensker behandlet som russere.
Det er likevel en viktig forskjell mellom v?re nordiske sm?br?dre og storebror i ?st:
– De nordiske landene har som nevnt inng?tt avtaler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer. En dom mot en norsk rettighetshaver i disse landene vil kunne fullbyrdes i Norge. Som russisk skadelidt befinner du deg fremdeles i en uheldig s?rstilling, fastsl?r juristen.
?delegger for oss selv
Erik R?s?g minner om noe vi kanskje ikke tenker p?, men som kan v?re relevant i denne sammenhengen: En norsk domstol bruker ikke alltid norsk rett. N?r det skal avgj?res om et ekteskap er gyldig eller ikke, for eksempel, kan utfallet selvsagt ikke avhenge av hvilket land saken reises i. N?r et erstatningss?ksm?l etter oljeskade kommer for en norsk domstol, er det mulig ? si at dette har n?rmere tilknytning til Russland og at vi derfor bruker russisk rett.
– En slik regel ble opprinnelig inkorporert loven. Men regelen er fjernet. Det lille hullet som fantes, ble tettet igjen med den nye petroleumsloven av 1996, p?peker professoren.
Han mener at Norges restriktive holdning er sv?rt uheldig – ogs? for Norge. Havstr?mmene i Barentshavet der oljeutvinningen er planlagt, g?r ?stover. Det er derfor sannsynlig at et utslipp p? norsk side ender opp p? russisk side. De store, marine ?kosystemene i Barentshavet g?r p? tvers av delelinjen. Et av disse systemene ligger nord om Norge og Russland.
– N?r et oljeselskap p? norsk side ikke betaler for forurensningsskaden det p?f?rer den russiske delen av Barentshavet og kystmilj?et der, er risikoen stor for at det ikke blir ryddet opp. Da er det ogs? v?rt eget ?kosystem vi ?delegger.
Utm?ling av milj?skade
– Hvordan ser oljen?ringen p? dette?
– Erstatningsansvaret etter norsk lov er strengt, og det er godtatt av n?ringen. Men norsk lov forholder seg bare til de rent ?konomiske skadene av oljes?l. Russerne, derimot, har lagt ?kologien inn i sine regnestykker. F?rer oljeutslipp til at fiskeyngel d?r, ja, s? skal det betales for. Og det ganske mye. Russerne har formler for ? beregne dette. For selskapene ville det nok derfor v?rt bedre ? bli saks?kt i Norge enn i Russland.
R?s?g peker ogs? p? en annen ting som kan gj?re at oljeselskaper som har forurenset russisk kyst, heller vil ha s?ksm?let her i landet.
– De norske prosessuelle reglene gj?r det attraktivt ? f?re sak i Norge. Hos oss er regelen slik at alle saker skal samles om én domstol, og det kan settes frister for ? reise sak. Dessuten kanaliseres alt ansvar fra rettighetshaverne som driver et oljefelt og fra dem som har beg?tt feil, til én enkelt operat?r. N?r alle kravene samles p? denne m?ten, blir de mye enklere ? h?ndtere.
R?s?g peker p? at det ogs? er bedre ? f?re sak og vite hva en f?r, enn ? risikere en kanskje lang og usikker prosess i Russland. – Jeg tror at oljeindustrien ser det som jeg mener ? se, nemlig at de er bedre tjent med at de norske reglene utvides.
– M? tilpasses virkeligheten
Apollon kontakter Norsk olje og gass, som er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverand?rbedrifter p? den norske sokkelen.
– Hvordan ser oljeindustrien p? en mulig utvidelse av de norske reglene?
– Norsk olje og gass forholder seg til gjeldende erstatningsrettslige regler slik de er fastsatt i petroleumsloven, forurensningsloven og internasjonale konvensjoner, sier juridisk fagsjef Oluf Bj?rndal til Apollon.
– Vi er opptatt av at rammeverket til enhver tid blir tilpasset den virkeligheten vi lever i, understreker han.
– Petroleumsvirksomheten i nordomr?dene gj?r det naturlig ? dr?fte dette saksforholdet med Olje- og energidepartementet.
Internasjonalt
Har Norge anledning til ? v?re s? selektiv med hvem de gir erstatningsrettslig beskyttelse til? Hva sier internasjonal rett?
Erik R?s?g mener det ikke finnes noen klare, internasjonale regler om det.
– De fleste land, og Norge framfor noen, bygger p? prinsippet om at forurenser betaler. Tankegangen er denne: Det skal ikke v?re gratis ? forurense, for da forurenser en mer. Erstatningsreglene i den norske petroleumsloven er et brudd p? dette prinsippet, poengterer han.
– Finnes det noen regler i internasjonal rett som gj?r at en blir erstatningsansvarlig?
– Det skal nok en del til, og de gjelder uansett statens ansvar. Hvis staten har tillatt en virksomhet som ikke burde ha v?rt tillatt, kan den bli ansvarlig. Men det ville v?rt bedre med effektive, internasjonale regler om ansvar for dem som driver oljevirksomheten. FNs internasjonale lovkommisjon har lagd et utkast til regler om dette. De henviser faktisk til Den nordiske milj?kommisjonen, og sagt at en m? stilles likt med de lokale innbyggerne. Men dette er enn? ikke anerkjent som et internasjonalt prinsipp, konstaterer R?s?g.
– Lodda er s?rlig utsatt
Apollon kontakter Leif Christian Stige som er forsker ved Senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese, CEES, Universitetet i Oslo. Han studerer hvordan klima og andre faktorer, deriblant mulige oljeutslipp, p?virker dyreplanktonet og fiskesamfunnene i Barentshavet.
– Hvilken virkning, over tid, kan en utbl?sning av olje ha p? ?kologien i dette omr?det, og da s?rlig om oljes?let blir liggende?
– Trolig er de lokale bestandene av sj?fugl spesielt utsatt, og ogs? organismer i strandsonen og arter n?r iskanten. For fisk er det egg- og larvestadiene som er mest s?rbare for oljeforurensning, blant annet fordi de i liten grad kan sv?mme unna om de kommer ut for olje.
Forskeren minner om at lodda er en fiskeart som gyter langs Finnmarks- og Murmankysten, og at de unge livsstadiene til lodda derfor er utsatt for olje b?de p? den norske og russiske siden av grenselinjen.
– Lodda spiller en n?kkelrolle i ?kosystemet. Dersom denne bestanden rammes, vil det gi ringvirkninger for andre arter som torsk, sj?fugl og sj?pattedyr.