Store endringer i Nordomr?dene

Nordomr?dene er spesielt utsatt for den globale oppvarmingen.

¨C F?r i tiden hadde gruvearbeiderne med seg kanarifugler for ? sjekke om det var nok oksygen i gruvene. I dag er nordomr?dene klimaets kanarifugl. Det er her vi ser de f?rste effektene av klimaendringene, p?peker rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO).

N?r store deler av polhavet tiner, kan det f?re til en rekke betydelige endringer:

• Skipstrafikken vil ?ke, fordi den nordlige sj?ruten mellom Europa og Asia blir ?pen st?rre deler av ?ret.

• Naturressursene blir lettere tilgjengelig. De m? kartlegges, overv?kes og i noen tilfeller fordeles mellom stater.

• N?ringsvirksomheten ?ker.

• ?kosystemet endres.

• Turismen ?ker.

• Forurensningen ?ker og det blir st?rre press p? milj?et.

• Faren for politisk spenning ?ker.

Norge p? tredjeplass

Norges forskningsr?d har ytret ?nske om at Norge i 2020 skal bli en ledende forskningsnasjon i nordomr?dene. Norge er, etter antall vitenskapelige publikasjoner ? d?mme, allerede verdens tredje st?rste nasjon p? arktisk forskning. ?Her er Norge bare sl?tt av USA og Canada.

Hver tiende vitenskapelige, norske publisering i internasjonale tidsskrifter handler om nordomr?dene. Over halvparten av artiklene hadde medforfattere fra utenlandske institusjoner. De fleste artiklene er om biologi og geologi. De neste plassene innehas av samfunnsvitenskap og teknologi.

P? tvers av fagene

N? ?nsker rektor Ole Petter Ottersen ved UiO mer nordomr?deforskning p? tvers av fagene.

¨C Universitetene har et betydelig ansvar for ? ta vare p? nordomr?dene p? en god m?te. Vi er opptatt av b?rekraftig forvaltning, men utfordringene er uhyre komplekse. UiO har et spesielt fortrinn. Vi har det mest omfattende perspektivet p? nordomr?dene av alle landets universiteter. 澳门葡京手机版app下载en v?r har stor faglig bredde, og s? ? si alle fakultetene v?re er med, poengterer universitetets rektor.

Nordomr?deforskning er mer enn naturvitenskap og teknologi.

¨C Vi snakker i h?yeste grad ogs? om humanistiske fag. En ting som gj?r meg veldig vondt, er hvordan urbefolkningen blir p?virket av klimaendringene og utnyttelsen av naturressursene i nord.

Det bor fire millioner mennesker i Arktis, deriblant 40 ulike urfolksgrupper. N?r permafrosten tiner, eroderer jorda. Det kan f? konsekvenser for bosetningene, den ?kologiske balansen og det arktiske matfatet.

¨C Vi m? derfor sikre oss at urbefolkningen kommer helskinnet igjennom dette, p?peker Ottersen.

Vil doble p? Svalbard

Takket v?re gode kommunikasjoner og moderne infrastruktur, har Svalbard allerede trukket til seg polarforskere fra tretti nasjoner.

Norge har siden 1920 hatt suvereniteten over ?ygruppen.

¨C For ? h?ndheve suvereniteten p? Svalbard p? en effektiv m?te, m? vi ha tilstedev?relse. Rent humoristisk kan man si at det holder med en sysselmann og et norsk flagg, men for ? v?re seri?s: Det er et uttalt ?nske at Longyearbyen skal v?re et hel?rlig, stabilt familiesamfunn med samme infrastruktur som vanlige norske byer, forteller Ole Arve Misund, direkt?r p? Universitetssenteret p? Svalbard (UNIS). UNIS drives i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med universitetene p? fastlandet.

UNIS har i l?pet av de siste 22 ?rene blitt en av de st?rste institusjonene i Longyearbyen, med 130 ansatte og 700 studenter.

Samtidig er det norske kullkompaniet Store Norske p? Svalbard inne i en dyp ?konomisk krise. Verden har et overskudd av kull. Prisene er lave. Dessuten er det politisk vanskelig ? forsvare CO2-utslippene fra kull.

¨C For ? opprettholde Longyearbyen, m? andre akt?rer ta sin del av samfunnsansvaret, p?peker Misund.

Han er n? klar til ? doble st?rrelsen p? UNIS. I dag omfatter UNIS de fire fagene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.

¨C Vi ?nsker ? utvide med fagfeltene arktisk sikkerhet og samfunnsvitenskapelige fag, slik som forvaltning av nordomr?dene, og arktisk juss. Andre muligheter er ingeni?rfag, kulturminnevitenskap og arktisk reiseliv. Dette er vel anvendte penger. Nasjonen f?r tilbake gode studenter med relevante kunnskaper om Arktis. Studentene blir dessuten drillet i Helse, milj? og sikkerhet, og tar derfor ofte ledelsen n?r de skal ut p? felt andre steder i verden, sier Misund.

Misund poengterer at forskning og h?yere utdanning p? Svalbard er viktig for ? bevare aktiviteten, og derigjennom suvereniteten p? Svalbard.

Sysselmannen p? Svalbard mener derimot at forskningen ikke betyr noe for suvereniteten.

¨C Norge har hatt suvereniteten siden 1920 og myndighetsut?velsen siden 1925. S? vidt meg bekjent er det ingen som i fullt alvor mener at Norge ikke har full suverenitet i evig tid. Suvereniteten p? Svalbard er klarlagt en gang for alle i Svalbardtraktaten. Derimot betyr forskningen avgjort mye for tilstedev?relsen. Det har over tid v?rt et poli tisk m?l ? ha et familiesamfunn p? Svalbard. N?r kulldriften reduseres, vil b?de forskning, utdanning og turisme bli viktigere for ? kunne opprettholde et samfunn av et visst omfang. Samtidig er det viktig for oss at aktiviteten ikke f?rer til noen synlige skader p? naturen, p?pekte ?dav?rende sysselmann Odd Olsen Inger? da Apollon intervjuet ham p? Svalbard i sommer.

Mer havforskning

Havomr?det til Norge er seks ganger st?rre enn fastlandet. Fire femtedeler av de norske havomr?dene ligger nord for polarsirkelen. Her skal det gj?res betydelig forskning i ?rene som kommer.

I august returnerte professor Yngve Kristoffersen ved Universitetet i Bergen og polfarer Audun Tholfsen etter et ?r p? polisen i luftputefart?yet Sabvabaa, som betyr ?flyter hurtig over? p? inuitspr?ket. De hadde da gjennomf?rt en rekke vitenskapelige m?linger av b?de isen, havstr?mmene, det marine livet, havbunnen og geologien langs Lomonosov-ryggen ¨C en massiv og flere tusen kilometer lang, undersj?isk fjellkjede p? tusen meters dyp i Polhavet.

Fridtjof Nansen, den mest ber?mte polarforskeren i historien, var professor i zoologi og oseanografi fra 1897 og utf?rte en rekke vitenskapelige observasjoner om havisen og havstr?mmene p? Fram-ekspedisjonen (1893¨C1896). Fram var det f?rste forskningsskipet i norsk historie.

N? bygges tidenes mest avansert forskningsskip, Kronprins Haakon, som skal sj?settes h?sten 2017. Skipet blir en 100 meter lang og 21 meter bred isbryter, som skal koste s? mye som 1,4 milliarder kroner. Skipet har plass til 35 forskere og kan seile kontinuerlig i to m?neder. Forskerne f?r muligheten til ? fjernstyre arbeidsub?ter ned til 6000 meters dyp. Skipet skal eies av Polarinstituttet. Havforskningsinstituttet skal st? for driften.

¨C Vi kan n? g? i Nansens fotspor. Vi ?nsker en mer helhetlig forst?else av arktisk klima og arktisk ?kosystem i endring. Skipet gj?r det mulig ? fremskaffe helt nye data fra b?de over og under isen. Ved ? forst? hva som skjer og hvorfor det skjer, vil vi v?re mer rustet til ? forholde oss til de endringene som kommer, poengterer professor Nils Chr. Stenseth p? Senter for ?kologisk og evolusjon?r syntese (CEES) ved UiO. Han er nestleder i styret for ?Arven etter Nansen?, som er et nasjonalt forsknings澳门葡京手机版app下载 mellom ?tte forskningsinstitusjoner, deriblant landets fire st?rste universiteter.

Her skal polarforskere kunne studere alt fra meteorologi, oseanografi, marin?kologi, isfysikk, marin geofysikk, ?kotoksikologi og marine ?kosystemer. De vil kunne bidra med den kunnskapen som trengs for ? bedre varslingen av v?r, isforhold, b?lger og ising.

¨C Vi skal se p? alt fra hvordan forurensningen har endret seg over tid og dynamikken mellom v?r, plankton og hele den ?kologiske balansen i havet. Vi vil ogs? se p? hvordan klimaendringene p?virker det ?kologiske samspillet i det nordlige Barentshavet. Vi har allerede en mengde historiske data fra de siste 50 ?rene, men disse er hovedsakelig fra de s?rlige delene av Barentshavet. N? kan vi f? tak i enda bedre data fra de omr?dene som er mest utsatt for klimaendringene, poengterer Nils Chr. Stenseth.

Prosjektet ?Arven etter Nansen? har n? fremmet et forslag til regjeringen om 800 millioner kroner til havforskningen i nord, fordelt over fem ?r. Dette kan bli en av de st?rste forskningssatsingene i Norge noen gang.

Kunnskapsdepartementet er positive

¨C Forvaltning og b?rekraftig n?ringsutvikling i nordomr?dene krever omfattende forskning av h?y vitenskapelig kvalitet. ?Arven etter Nansen? kan gi viktige bidrag ¨C og kan dessuten bidra til god utnyttelse av det nye isg?ende forskningsfart?yet ?Kronprins Haakon?. Hvordan regjeringen eventuelt vil f?lge opp ?Arven etter Nansen?-initiativet, er en sak som vil bli dr?ftet i budsjettprosessene i ?rene fremover, poengterer statssekret?r Bj?rn Haugland i Kunnskapsdepartementet.

?