Botanikere fra Russland, Norge, Canada og USA utga for noen ?r siden tidenes f?rste panarktiske flora.
– Kartleggingen av det arktiske, biologiske mangfoldet er sv?rt viktig for at vi skal vite hvilke arter samfunnet b?r ta vare p? og hvilke arter som er s? utbredt at de klarer seg selv, forteller initiativ- takeren til floraen, professor emeritus Inger Nordal p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Arbeidet med den arktiske floraen har v?rt langt mer krevende enn det vi kanskje skulle tro.
Det kan ofte v?re sv?rt vanskelig ? bli enige om hvor skillet mellom to arter i planteriket skal g?.
I dyreriket, og spesielt blant virveldyrene fungerer ?det biologiske artsbegrepet?: Innen en art kan individer utveksle gener seg imellom, men mellom artene er det sperrer for genutveksling. Det biologiske artsbegrepet er derimot langt vanskeligere ? anvende i planteriket. Mange individer produserer fr? uten befruktning – alts? en form for jomfruf?dsel. De fleste blomstene er tokj?nnete. De kan befrukte seg selv.
– Det er derfor vanskelig ? definere plantearter ved hjelp av genflyt mellom individer, p?peker Nordal.
Internasjonal uenighet
P? slutten av 1800-tallet hadde botanikere i nordomr?dene en ganske lik forst?else av hvordan de skulle definere en art. Etter den russiske revolusjonen startet uenigheten.
Botanikerne i nordomr?dene delte seg i tre leire. Under den kalde krigen var uenigheten aller st?rst. Den russiske og den amerikanske artsforst?elsen gikk i hver sin retning og skilte seg begge fra den europeiske tankegangen.
– Russerne hadde et snevert artsbegrep og definerte geografisk isolerte populasjoner som egne arter. Europeerne definerte de samme underpopulasjonene som underarter. Underartsbegrepet var ikke tillatt i russisk botanikk f?r ti ?r etter Stalins d?d. Russerne fikk derfor forferdelig mange arter, forteller professor emeritus Reidar Elven p? Natur- historisk museum ved UiO.
Amerikanske botanikere hadde derimot en tradisjon for ? sl? sammen altfor mange arter.
– Gjennom hele den kalde krigen stod de europeiske botanikerne midt imellom den russiske artssplittingen og den amerikanske sammensl?-ingen av arter, forteller Reidar Elven.
Komplikasjonene ble ikke mindre av at ogs? amerikanske og canadiske botanikere var uenige seg imellom.
Norsk diplomati
Et amerikansk fors?k p? ? l?se denne vitenskapelige floken under Gorbatsjov og Reagen, gikk i vasken. F?rst p? slutten av det tjuende ?rhundre startet det vellykkete, botaniske diplomatiet, i regi av botanikere ved Universitetet i Oslo.
Professor Inger Nordal fikk i 1998 muligheten til ? forske ett ?r ved Senter for h?yere studier, n? omd?pt til Senter for grunnforskning, ved Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Hit inviterte hun botanikere fra Ottawa, St. Petersburg, Moskva, Oslo og Fairbanks i Alaska for ? diskutere og bli enige om artsdefinisjonene i Arktis. Diskusjonene fortsatte i ulike fora helt frem til 2010. Etter mye om og men klarte de ? bli enige om en felles forst?else av de arktiske artene.
– Vi er blitt enige om 3000 arter i Arktis. Russerne mente opprinnelig at det var 30 til 40 prosent flere arter. Vi trodde ikke helt p? russerne. P? vanlig vestlig vis ba vi russerne argumentere for sine l?sninger, men det var russerne nesten ikke i stand til. Overraskende nok var ikke vitenskapelige diskusjoner utbredt i Russland, forteller Reidar Elven, som for femten ?r siden overtok stafettpinnen etter Inger Nordal, samlet alle tr?dene og ble primus motor og hovedredakt?r for den nye floraen.
Russerne var sv?rt autoritetstro, spesielt overfor professorer som var medlemmer av det russiske vitenskapsakademiet. Mangelen p? vitenskapelige argumentasjoner gjorde at de europeiske og amerikanske forskerne brukte lang tid p? ? bli enige med dem. I den andre enden av skalaen stod de amerikanske og canadiske forskerne.
– Selv om vi kunne sitte med en hel haug med planter, kunne amerikanerne og canadierne ikke se forskjeller p? dem. De hadde ikke den samme treningen som europeerne og russerne i ? se nyanser.
Felles forst?else
Elven poengterer at floraen vil v?re spesielt viktig n?r neste generasjons botanikere skal kunne dokumentere hvordan det biologiske mangfoldet i Arktis har endret seg om tjue, tretti ?r.
– For ? kunne forvalte den arktiske naturen internasjonalt, trenger vi denne dokumentasjonen. Uten floraen vil det v?re meningsl?st ? diskutere det biologiske mangfoldet. Det blir tull om noen land oppgir utrydningstruete arter, hvis artene er delt feil opp. Vi m? derfor ha en felles, internasjonal forst?else av hvor grensen mellom artene g?r.
Under arbeidet med den arktiske floraen dro Reidar Elven p? en rekke ekspedisjoner fra Alaska i vest til Sibir i ?st. De innsamlete plantene er lagret i universitetets herbarium, som er den vitenskapelige dokumentasjonen av biologisk mangfold.
– Herbariet v?rt er trolig det eneste i verden som har ferskt materiale fra alle de arktiske hoved-omr?dene, p?peker Reidar Elven.
Gensjekk endrer slektsforst?elsen
I planteriket er det ikke n?dvendigvis noen sammenheng mellom utseende og slektskap. Ulike planter kan h?re til samme art, mens prikklike planter kan tilh?re helt ulike arter. Det kalles kryptiske arter. Den eneste m?ten ? skille disse artene p?, er med genetisk sjekk.
– Jo ferskere den innsamlete planten er, desto lettere er det ? f? til en genetisk analyse. Plante-materielt i de fleste arktiske herbariene i Amerika og i Russland er dessverre blitt for gammelt til ? kunne brukes til DNA-analyser. Herbariet i Oslo har derfor v?rt sv?rt viktig i arbeidet med den arktiske floraen, forteller fungerende herbariesjef og f?rsteamanuensis Charlotte Sletten Bjor? p? Naturhistorisk museum ved UiO. Hun var i sommer med ?glegraver J?rn Hurum i felt p? Svalbard for ? samle inn flere eksemplarer blant annet fra den kompliserte slekten skj?rbuksurt til det arktiske herbariet p? T?yen.
Se floraen p? nett: nhm2.uio.no/paf/
v?re en utfordring ? holde plantepressa t?rr i fuktig v?r, forteller f?rsteamanuensis
Charlotte Sletten Bjor? p? Naturhistorisk museum, som samlet inn en rekke
planter mens hun var med ?glejegeren, professor J?rn Hurum p? felt p? Svalbard i
sommer. Foto: Yngve Vogt