Ogs? i verdens mest likestilte land blir kvinner diskriminert.
– Diskrimineringen er godt dokumentert. Men hva kan vi gj?re med problemet? Finnes det m?ter ? endre normer og redusere diskrimineringen p?? sp?r Andreas Kotsadam, som er forsker p? ESOP ved ?konomisk institutt, Universitetet i Oslo. Nettopp dét fors?ker han og kollegene hans ? finne svar p?.
Kotsadam viser til at kvinner er underrepresentert i lederposisjoner, b?de i offentlig og privat sektor.
– Noe av forklaringen kan v?re at f?rre kvinner s?ker seg til slike stillinger. Men det kan ogs? skyldes at menn blir vurdert h?yere enn kvinner, selv n?r kvinnene har de samme kvalifikasjonene og ambisjonene som menn.
Sammen d?gnet rundt
For ? finne ut i hvilken grad kvinner som s?ker lederposisjoner, virkelig blir diskriminert, og da spesielt kvinner som vil bli ledere i typisk mannsdominerte milj?er, vendte forskerne seg til Forsvaret.
– I denne mannsbastionen eksponeres menn for kvinner p? en eksepsjonell m?te. Det finnes vel knapt noen tilsvarende situasjon i verden hvor kvinner og menn som ikke kjenner hverandre fra f?r, ikke bare bor i samme hus – men p? samme rom, over tid, og hvor rommet ogs? utgj?r et arbeidslag, sier han.
Forskeren peker p? at det finnes en lang rekke studier som blant annet viser at folk som kjenner innvandrere, er mindre rasistiske.
– Det er klart. Hadde en v?rt rasist, hadde en vel ikke hatt noen venn blant innvandrere. ? finne ut i hvilken grad det ? eksponeres for hverandre f?rer til redusert diskriminering, er vanskelig om vi ikke setter folk sammen p? en tilfeldig m?te.
Hvem som kommer sammen med hvem p? de ulike rommene i Forsvaret, skjer etter loddtrekning. Dermed unng?r forskerne s?kalte seleksjonsproblemer, slik som at folk velger hvem de vil omg?s med.
Martin eller Ida?
Forskerne hadde kontakt med soldater innkalt til f?rstegangstjeneste i H?ren allerede f?rste dagen de m?ttes – i en milit?rleir n?r Oslo.
– Vi delte ut et skjema, med sp?rsm?l blant annet om motivasjon, om de ?nsker ? ta h?yere utdanning, om familiebakgrunn og s? videre.
Etter ankomst Bardufoss i Indre Troms, fikk de unge soldatene umiddelbart tildelt rommene hvor de skulle v?re i de ?tte ukene rekruttperioden varte.
– Rommet er en viktig enhet. I tillegg til ? leve sammen, l?ser romkameratene en lang rekke oppgaver sammen, og opererer som et lag innen troppen. Bare ?tte prosent av soldatene er kvinner, og regelen er at minst to kvinner bor sammen. Det betyr at en stor andel av mennene bor p? rene mannsrom.
– Da rekruttperioden var over, stilte vi soldatene de samme sp?rsm?lene for andre gang, og koplet svarene til den f?rste runden. Og vi gjennomf?rte et eksperiment: De mannlige soldatene ble presentert for en hypotetisk, men realistisk, beskrivelse av en kandidat som s?ker posisjonen som lagleder. Navnene (Martin og Ida) var det eneste som skilte kandidatene; for ?vrig hadde de identiske kvalifikasjoner.
Fordommene forsvinner
– Hva viser resultatene?
– Det er helt tydelig at det ? bo og jobbe sammen med en kvinnelig rekrutt p? et lag, har sterk innflytelse p? mennenes oppfatning av kvinnelig lederskap, sier Kotsadam.
De mannlige soldatene som ikke hadde f?tt denne eksponeringen, rangerte den kvinnelige kandidaten lavere enn den mannlige. Positiv tilleggsinformasjon, som fysisk styrke og ledererfaring, forbedret vurderingen av begge kandidatene, men reduserte likevel ikke graden av kj?nnsdiskriminering.
– De mennene som hadde bodd og jobbet sammen med kvinner, derimot, diskriminerte ikke n?r de skulle vurdere laglederkandidaten: De syntes Martin og Ida var like gode som kandidater. P? forh?nd trodde jeg at eksponeringen skulle ha en effekt og redusere graden av diskriminering, men at den helt skulle forsvinne, overrasket meg, medgir ?konomen.
– Synet p? kvinnelig lederskap endrer seg alts? radikalt – bare p? ?tte uker.
Hvor mye mennene er eksponert for kvinner, er avgj?rende for hvor mye de diskriminerer dem. 澳门葡京手机版app下载en viser at man m? over en viss terskel av kontakt – og at man m? v?re sammen om gj?rem?l i hverdagssituasjonen for ? bli kvitt fordommer og endre oppfatning.
Forskerne peker derfor p? noe som er viktig for hvor mye kvinner i mannsbastioner diskrimineres. 澳门葡京手机版app下载en kan derfor ha betydning for ? forst? diskriminering og forskjellsbehandling mer generelt.
Resultatene viser at de usynlige hindringene som st?r i veien for kvinners muligheter til forfremmelse og nye oppgaver, lett kan bygges ned og kanskje forsvinne helt n?r alle f?r mer erfaring fra ? 澳门葡京手机版app下载e med kvinner.
Individet trer fram
– Det vi finner er virkelig spennende: De atten-nitten ?r gamle guttene som kommer inn til f?rstegangstjeneste i milit?ret, er utrolig formbare, sier forskeren.
N?r disse ungdommene eksponeres for andre typer mennesker, oppdaterer de sine holdninger. Og mange tenker nok, at vi er ganske like egentlig.
– Det blir vanskelig ? holde fast p? et ideologisk bilde av en person n?r man f?r konkrete erfaringer. Fordommene knekkes i m?tet mellom ulike personer.
Forskerne har med samme opplegg ogs? sett p? holdninger til innvandrere: Etter ? ha jobbet sammen med en person med innvandrerbakgrunn, slutter norske gutter ? tro at innvandrere har d?rligere arbeidsmoral enn nordmenn.
– For meg sier dette noen om segregering, framholder Andreas Kotsadam.
– Det er viktig ? eksponeres for ulike typer av mennesker og se dem som individer. Det kan v?re det som skal til for ? redusere diskriminering – slik vi viser i studien v?r.
?
Foto: Winnie Steen, H?ren
?
Leie bolig? Skift navn!
Heter du Mohammed og ?nsker ? leie leilighet i Oslo? Da b?r du heller skifte navn enn ? satse p? utdanning og solid jobb.
Andras Kotsadam og kollegene har ogs? unders?kt kj?nns-, klasse- og etnisk diskriminering i det norske boligmarkedet. De har gjennomf?rt et eksperiment der de i l?pet av tre m?neder sendte ut 950 fiktive s?knader p? leiligheter p? finn.no. Ordlyden i s?knadene var identisk, det eneste som varierte var navnene: H?vard, Hanne, Mohammed eller Fatima, og yrke: lagerarbeider eller ?konom.
Resultatene viser at det for lagerarbeideren Mohammed er 25 prosentpoeng mindre sannsynlig at han f?r positivt svar p? s?knaden sin, enn det er for ?konomen Hanne. Hva skal Mohammed gj?re – f? seg utdanning og begynne ? jobbe som ?konom? Det hjelper faktisk ikke stort, viser resultatene.
– Det er bedre ? bytte navn enn ? skaffe seg bankjobb hvis man ?nsker leilighet. Den etniske diskrimineringen i boligmarkedet er stor, konkluderer Kotsadam.
Regner med at d?trene stiller opp
Er du en eldre kvinne og har en datter, f?r du 167 minutter mindre omsorg i uken enn om du isteden hadde hatt en s?nn.
Finnes det diskriminering ogs? i det offentlige? Kotsadam og kolleger har i en tidligere studie sett n?rmere p? eldreomsorgen. Flere eldre kvinner enn menn trenger langvarig omsorg p? sine gamle dager, og det er et kjent faktum at d?tre hjelper sine m?dre mer enn det s?nner gj?r. Har dette betydning for hvor mye hjelp de eldre kvinnene tilbys av det offentlige?
Forskerne har gjennomf?rt et eksperiment: De sendte ut fiktive s?knader om hjemmetjenester til alle norske kommuner. Ordlyden i brevene var identisk; det eneste som skilte, var navnene Bj?rg og H?vard, og om de hjelpetrengende enten hadde en s?nn eller en datter.
Resultatene viser at kj?nn spiller en viktig rolle. Om en kvinne med en datter hadde hatt en s?nn isteden, ville hun f?tt 34 prosent mer omsorg i uken.
– Skjevfordelingen tyder p? at de som st?r for tildelingen, har ulike forventninger til kj?nnene. De tar hensyn til familieforhold, noe de ikke har anledning til, if?lge loven, og betrakter d?trenes innsats som en erstatning for hjemmetjenestene de selv tilbyr, p?peker Kotsadam.
