Forskerne ved Psykologisk institutt p? Universit?etet i Oslo ble overrasket av sine egne resultater. Ut ifra tidligere studier og hypoteser hadde de forventet ? se flere problemer hos barn som hadde opplevd noe dramatisk i barndommen. I stedet viste funnene deres noe helt annet; barna ble mer robuste, flinkere til ? dele og mer empatiske enn sine jevnaldrende i barnehagen ?ret etter en f?l opplevelse.
Fra husbrann til skilsmisser
Traumer er ofte forbeholdt asylbarn og flyktninger, men i l?pet av barndommen kan en regne med at mange barn opplever eller er vitne til hendelser som er truende mot deres selvbilde og integritet.
– Det er vanlig at barn havner p? sykehus, opplever skilsmisser eller andre triste ting. Vi ?nsket ? finne ut om barn f?r symptomer p? atferdsvansker og f?lelsesmessige problemer etter ? ha v?rt vitne til eller utsatt for en potensielt traumatisk hendelse i barndommen, sier professor og forskningsleder Anne Inger Helmen Borge ved Psykologisk institutt.
I unders?kelsen som forskerne gjennomf?rte, ble foreldre spurt om barnet hadde v?rt utsatt for ulykker, alvorlige sykdommer eller potensielt traumatiske opplevelser det siste ?ret. I intervjuet la forskerne til et ?pent felt slik at foreldrene kunne beskrive hendelsene, og b?de foreldrene og l?rerne vurderte hvordan barnet oppf?rte seg og fungerte f?lelsesmessig.
?ret etter spurte de foreldrene og de ansatte i barnehagen om det samme. Da kunne forskerne unders?ke om det hadde skjedd noen forandringer hos barna.
– Det var nettopp fordi vi hadde kontroll for hvordan barna var f?r de opplevde en hendelse, at vi kunne tilskrive effekten til hendelsen og ikke til tidligere problemer hos barna.
Hendelsene barna hadde opplevd, var forskjellige, og varierte i alt fra blant annet samlivsbrudd hos foreldrene, alvorlig sykdom, vitne til vold, husbrann eller d?dsfall i familien.
Hvert femte barn opplevde noe traumatisk
Av de 592 barna som deltok i studien, hadde hvert femte barn opplevd noe i l?pet av barndommen som psykologene trodde kunne gi f?lelsesmessige eller sosiale vansker i etterkant.
– Vi kunne sammenligne barna som hadde opplevd noe traumatisk og barn som ikke hadde det i l?pet av et ?r. Vi forventet at gruppen som hadde opplevd traumatiske hendelser, ville ha mer problemer enn gruppen som ikke hadde det.
– Til v?r overraskelse fant vi ikke noen forskjell p? barna i de to gruppene, verken i f?lelser eller hvordan de oppf?rte seg. En mulig konklusjon er at det skal mer til enn en mulig traumatisk enkelthendelse for at det skal virke negativt inn p? den psykiske helsen til barn etterp?.
– Foreldre m? ikke f? skyldf?lelse og engste seg for mye. Barn er gjerne mer robuste enn vi tror, hvis de ellers har en stabil familie og et godt milj? rundt seg, legger Borge til.
Kom styrket ut av det
Tvert imot: Barna viste faktisk en styrke, en f?lelsesmessig vekst, dersom de hadde opplevd noe traumatisk.
– Denne effekten ble riktignok utvasket over tid, allikevel er dette et sv?rt interessant funn. N?r barn blir vitner til eller utsatt for noe, f?r de mye oppmerksomhet, tr?st og hjelp, og de sosiale relasjonene i barnehagen blir gjerne sterkere. Antakelig var de jevnaldrende veldig mottakelige for det, eller s? videref?rte barna den ?kte omsorgen de selv hadde f?tt. Akkurat hvorfor vet vi ikke sikkert, men vi fant en ?kt empati blant disse eksponerte barna.
Forskerne lurte ogs? p? om det var enkelte hendelser som var mer truende enn andre, som ga mer utslag hos barna. Men det var ikke slik at en skilsmisseopplevelse slo sterkere ut hos et barn enn husbrann, en skade, en sykdom eller d?dsfall i familien.
Bekymrede m?dre
Det var imidlertid én ting forskerne observerte; nemlig at foreldrene hadde registrert flere problemer hos barnet enn det de andre barna og ansatte i barnehagen hadde gjort.
– Vi satt igjen med ulike resultater fra ulike informanter. Vi s? n?rmere p? dette, og da vi gikk tilbake og s? p? mulige feilkilder, oppdaget vi at det s?rlig var m?dre som var engstelige selv, som rapporterte flere hendelser og syntes ? se flere symptomer hos sitt barn enn ansatte i barnehagene.
Barnehagen virker normaliserende
If?lge forskerne kan det ogs? virke som jevnaldrende barn er med p? ? redusere effekten av det potensielle traumet hos barnet.
– Hadde vi studert andre barn som ikke gikk i barnehage, ville resultatet kanskje v?rt et annet.
Milj?er hvor barn er sammen med andre barn p? samme alder, er sunt og helende, fordi barna f?r mulighet til ? b?de gi og motta omsorg. Det er et milj? hvor de kan hente seg inn igjen, og for s?rbare barn som har opplevd f?le ting, er det normaliserende ? komme tilbake til vennene sine i barnehagen.
Psykologisk vaksine
Forskerne skal n? g? videre med studien og se om det skjer endringer hos barna senere i livet.
– Det kan v?re vi ikke har sett den fulle virkningen av hendelsene etter bare ett ?r. Vi vet at ting kan blusse opp igjen senere. Hvis vi sp?r dem ti ?r senere om hvordan de har det, og g?r tilbake og ser p? hendelser fra barndommen, kan det v?re vi finner at den ene gruppen skiller seg fra den andre. Da m? vi kontrollere for mye, men det blir interessant ? unders?ke. Det er mulig at disse barna ogs? som 14-?ringer vil v?re sterkere og bedre rustet til ? takle andre traumatiske hendelser – det vi kaller resiliens, men det vet vi forel?pig ingenting om.
Borge mener det er viktig ? ikke undervurdere skrubbs?reffekten – at det ogs? er mange positive sider ved det ? ha opplevd f?le ting, dersom det blir koblet med god omsorg b?de i helsevesenet, barnehagen og i familien.
– Det er viktig ? f? kunnskap om det vi tror kan v?re skadelig for barnet, og det som bekymrer foreldre un?dvendig. Foreldre m? fortsette ? v?re like gode til ? tr?ste og hjelpe hvis barnet opplever noe f?lt, som de if?lge denne studien er. At barna plutselig blir mer empatiske, m? jo komme fra et sted.
Det er viktig at foreldrene ogs? er bevisste p? at barna kan komme styrket ut av en traumatisk hendelse.
– Det kan fungere som en slags psykologisk vaksine ? oppleve noe som kan v?re vondt og vanskelig, som jo er en del av barndommen og livet, minner Anne Inger Helmen Borge om.