F?rsteamanuensis Elisabeth Staksrud p? Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO har 澳门葡京手机版app下载et med forskere over hele Europa og v?rt med p? tidenes st?rste unders?kelse om hva barn og foreldre synes er mest ubehagelig p? nett.
Svarene kan v?re en vekker for oss voksne som ikke er vokst opp med internett.
40 prosent av barna svarer at de er mest redde for vold og porno, men mange barn svarer at de er bekymret for porno fordi de har h?rt av voksne at porno ikke er bra.
Over halvparten av barn er derimot redde for noe annet enn det foreldrene deres tror.
– Noe av det som skremmer barna aller mest, er nyhetsrelatert innhold, forteller Elisabeth Staksrud
Barna nevner i s?rlig grad videoene p? video- delingskanalen YouTube, og de synes det er problem- atisk med videoer av trafikkulykker, lidende mennesker og dyr, samt terrorhandlinger der folk blir halshogd.
Bare sv?rt f? foreldre vet at barna ser mye p? nyheter.
– Barn og unge er generelt interessert i det som foreg?r rundt seg.
N?re nyheter oppfattes som mest skremmende.
– Barna lurer p? om krigen kan komme hit, om det kan hende at de ogs? m? flykte og kanskje m? klatre gjennom piggtr?dgjerder, slik de syriske flyktningene m? gj?re p? vei inn i Europa i dag.
Et annet eksempel er videoinnslaget av de to kaprete flyene som styrtet inn i Twin Towers. Selv om det er fjorten ?r siden terrorangrepet, blir det stadig vist p? ny.
– Hvis voksne ikke forklarer at dette er en reprisesending, kan de yngste barna tro at katastrof- en skjer igjen og igjen.
Fiksjonsvold skremmer lite
Det er offentlig akseptert at fiksjonsvold er noe av det farligste som kan vises for barn. Helt siden 1980-tallet har det v?rt store offentlige diskusjoner om fiksjonsvold, noe som har f?rt til et strengt regelverk med aldersgrenser og sensur p? videoer med grov vold.
– Fiksjonsvideoer ligger nederst p? listen over hva barna er redde for. Den offentlige samtalen om risikoen som barna m?ter p? nett, er i hovedsak styrt av voksne. Barna blir ofte betraktet som passive, potensielle ofre som m? beskyttes, men det er lite i samtalene som handler om hva barna selv opplever som problematisk.
Svarene fra den europeiske unders?kelsen om internettbruk stemmer overens med Medietilsynets ?rlige unders?kelser om medieinnhold.
– Likevel har vi aldri tatt debatten om hvordan foreldre skal forholde seg til mediebruken og om det skal lages et regelverk for dette. I dag er det ingen som sier noe om at nyhetsmediene b?r innholds- reguleres, og det med god grunn. Men samtidig snakker vi voksne ikke nok med barna om hvorfor nyhetene blir som de blir. F? nyheter er tilrettelagt for barn.
Lytt mer!
Staksrud mener vi m? lytte mer til barna.
– Vi m? lytte til erfaringene til barn og unge, selv om det kan v?re ubehagelig for oss som ikke er vokst opp med internett. Vi er dessverre mer opptatt av v?re egne ideer om hva barna trenger, enn ? hjelpe, tilrettelegge og beskytte dem ut ifra barnas egne erfaringer.
Hun mener samfunnet m? ta de t?ffe, offentlige debattene om mediestyring og innholdslevering for ? vite hvordan barn best kan beskyttes.
Spurte 25 000 barn
Gjennom prosjektet EU Kids Online i 2010 ble 25 000 barn mellom ni og seksten ?r og like mange foresatte intervjuet av forskere i 25 europeiske land. Barna og foreldrene ble intervjuet hver for seg.
Unders?kelsen har gjort det mulig ? finne nasjonale og kulturelle forskjeller i barns bruk av nett, og hvordan foreldre oppdrar barn digitalt.
– Vi lurte p? om det var en sammenheng mellom graden av bredb?ndsdekning, det politiske systemet og hva barna gj?r p? nett, og om det var nordiske forskjeller.
Norske barn er, sammen med tsjekkiske barn, p? verstinglisten blant dem som har v?rt inne p? sider med skadelig, brukergenerert innhold, slik som nettsteder som promoterer anoreksia, selvmord, rasisme, vold og narkotika.
Det er dessuten en sammenheng mellom bruk-en av skadelige sider og digital mobbing. Dette gjelder b?de for mobbere og dem som blir mobbet.
– Vi fant ut at norske barn har foreldre som i stor grad er villige til ? la dem utforske internettet. Men selv om norske barn opplever mer risiko enn mange andre europeiske barn, er mange av de norske barna gode til ? h?ndtere dette. Samtidig ser vi ogs? at de barna som klarer seg bra, er de barna som har interesserte foreldre, som jevnlig snakker med dem om nettbruken og ikke bare n?r barna har lyst til ? snakke om dette. Starter foreldrene tidlig, er barna mer villige til ? h?re p? foreldrene. Det er vanskelig ? begynne med en tretten?ring.
?nsker ny unders?kelse
Tallmaterialet fra unders?kelsen i 2010 er enormt. Staksrud sier at de har data nok til mange ?rs forskning. Sammen med 150 forskere fra hele Europa ?nsker Staksrud likevel ? gjennomf?re den samme unders?kelsen én gang til for ? kunne studere utviklingen av internettbruken over tid. Forel?pig er det ingen penger til det.
– Med en slik unders?kelse kan vi sammenligne tallene over tid og f? muligheten til ? avdekke nye problemer.
Bare det ? samle inn norske data, vil koste én million kroner.
– Et slikt arbeid ville ha gjort det mulig ? komme med anbefalinger til b?de skole og helsevesen. Bedre kunnskap kan dessuten forebygge psykiske skader p? sikt, poengterer Elisabeth Staksrud.