Moder jord ble hun visstnok kalt, Gro Harlem Brundtland, da hun ledet Verdenskommisjonen for milj? og utvikling. I 1987 la kommisjonen fram rapporten ?V?r felles framtid?, og dermed var koblingen mellom milj? og utvikling etablert én gang for alle, og visjonen om en b?rekraftig utvikling formulert for verden.
Med en viss rett kan vi si at Gro ogs? er mor til Senter for utvikling og milj? p? Universitetet i Oslo. For i rapporten gir hun og hennes kommisjonsmedlemmer klare anbefalinger om ? opprette slike sentre ved landets fire universiteter. I 1990 fikk det eldste og st?rste sitt senter, SUM var i gang.
– Et kraftsenter
Det var mor. Om professor, i ?kologi og evolusjon, Nils Christian Stenseth, vedkjenner seg noe farskap her, skal v?re usagt, men han ledet beviselig en komité som utredet hvordan etableringen av et slikt senter skulle foreg? p? Universitetet i Oslo. Og ble selv senterets f?rste leder i én femtedels stilling.
– Min egen visjon, forteller han til Apollon, var at dette skulle bli et intellektuelt og flerfaglig kraftsenter, et senter som aktivt skulle bidra til ? l?se de store milj?- og utviklingsproblemene i verden – den voksende befolkningen, det stadig ?kende forbruket. Tanken var ? trekke kompetanse fra mange fagomr?der inn – humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap, presiserer han.
Det var da ogs? det som l? i mandatet til senteret: Skaffe politikerne sektorovergripende, tverrvitenskapelige fakta som kunne bidra til ? realisere Verdenskommisjonens visjon om b?rekraftig utvikling i Norge – og resten av verden. SUM skulle etablere seg som et ledende, internasjonalt forskningssenter for utvikling og milj?.
Men dette skulle vise seg lettere sagt enn gjort. ?n ?rsak kan v?re at senteret skulle bygges opp fra noe som allerede fantes, men som inntil da knapt hadde hatt noe med hverandre ? gj?re: Det s?kalte Program for utviklingsforskning i Oslo-regionen (PUFO) og R?det for natur- og milj?fag. Ogs? den administrative enheten for Nord-S?r universitets澳门葡京手机版app下载 skulle inn.
Det var Helge Hveem, professor i statsvitenskap, som i 1988 startet opp PUFO, og hadde straks f?tt med seg ern?ringsforsker Gerd Homboe-Ottesen og antropolog Kristi Anne St?len – n?v?rende leder p? SUM.
– Komiteen i 澳门葡京手机版app下载sr?det som forvaltet “Gro-midlene” etter 1987, ga oss penger til drift, og vi leide lokaler i Sporveisgata, for ?vrig med Francis Sejersted og hans nystartede Senter for teknologi og menneskelige verdier som naboer. Vi fikk noen m?bler fra Blindern, hyret en sivilarbeider som assistent – Sjur Kasa, og holdt ellers stort sett p? med hver v?re forskningsprosjekter. Det var en fin f?lelse ? vite at jeg hadde satt i gang noe som raskt ble tatt videre, for i 1989 ble det alts? vedtatt ? etablere et senter p? Blindern, med god finansiering fra starten av.
Bodde med biologene
Blindern, ja, n?rmere bestemt i Kristine Bonnevies hus, den sv?re biologibygningen. Riktignok flyttet ikke R?det for natur- og milj?fag dit, men fortsatte i sine lokaler i gamle Ullev?l kino.
– Vi hadde m?ter hver mandag morgen, og det var masse diskusjoner. Vi var tre forskjellige kulturer, med tre forskjellige visjoner og ambisjoner om hva dette skulle v?re. 澳门葡京手机版app下载 p? milj? og forskning p? utvikling foregikk for det meste separat i ulike avdelinger. ? f? til noe p? tvers, skulle vise seg sv?rt vanskelig. At vi var bundet opp i prosjekter som var finansiert eksternt, gjorde ikke saken enklere. Det var sv?rt mye turbulens den f?rste tiden, minnes St?len.
Ogs? navnet var det uenighet om. – Stenseth ville nok helst ha SMU, milj? f?rst og utvikling etter, sier Hveem. – Jeg var vel den som foreslo det omvendte, og fikk de fleste med p? det – rett og slett fordi SUM klang bedre. Jeg tror jeg argumenterte for at det m?tte bli et slags mantra for sentret ? forene utvikling og milj? – ja, til en sum. Min rolle var formelt ? lede den delen som jobbet med, og ut fra, utviklingsproblematikk, forteller han.
– Jeg kan vel trygt si at jeg var den uformelle nestleder i sentret, en periode ogs? formelt, under Stenseth, forteller Hveem, som fortsatte arbeidet p? SUM i en deltidsstilling helt fram til ?rtusenskiftet.
– Senke faglig standard
– R?det for natur- og milj?fag drev undervisning i milj?fag, og var sv?rt engasjerte og mer aktivistiske enn oss, fortsetter St?len. Det oppstod snart store spenninger og uenigheter om aksjonsforskningens plass for ? realisere en b?rekraftig utvikling. Skulle senteret stille sp?rsm?l ved samfunnets dypere moralske og sosiale orden eller bare servere politikerne kalde fakta?
Stenseth var krystallklar: Alle p? SUM skulle inn i et doktorgradsl?p. Ambisjonen hans var ? skape et Centre of Excellence. Hvorfor? sp?r vi ham.
– Resonnementet mitt var ganske enkelt: Det ? l?se milj?- og utviklingsproblemene i verden, krever den beste vitenskap vi kan stable p? beina.
Senterlederen fikk kraftig motb?r, s?rlig fra R?det for natur- og milj?fag: N?r ambisjonen er ? forandre verden, hva skal en da med en doktorgrad?
Heller ikke Stenseth legger skjul p? at det var en urolig tid.
– Konflikter oppstod, sett fra mitt synspunkt, fordi de som ble bragt inn i SUM, hadde forskjellige faglige ambisjoner. Tverrfaglig forskning skulle ha en egen standard, den skulle vurderes ut fra egne kriterier. Det var jeg helt uenig i. Jeg mente at dette ville senke den faglige standarden.
I FELT: – For noen ?r siden gjorde jeg feltarbeid blant returnerte flyktninger som bygget opp et nytt samfunn i jungelen i Peten i nord Guatemala, forteller Kristi Anne St?len. Her hjelper hun en av sine informanter med ? h?ste og rense mais. Antropologene kaller det deltagende observasjon. St?len levde selv blant flyktningene i nesten ett ?r til sammen. Foto: Privat
?
Flyttet sammen
I 1994 skjedde to ting: Alle som tilh?rte senteret, flyttet inn nye lokaler i Sognsveien 68, vis-à-vis Ullev?l stadion, og er blitt der siden. Og: Senteret fikk leder p? heltid.
– Jeg ble ansatt med et tydelig mandat: ? skape ro. Det viktigste jeg gjorde, var ? praktisere strengt prinsippet om at alle m?tte ta en doktorgrad. Over tid forsvant de som ?nsket noe annet. Og det ble mer ro, forteller professor Desmond McNeill.
Fem ?r etter oppstarten ble SUM evaluert. Kritikken var skarp, og det ble s?dd tvil om senterets framtid. For lite original forskning, for lite internasjonal publisering, for d?rlig kontakt med fagmilj?ene ved universitetet, og dessuten for f? publikasjoner som viser bruk av innsikt og metode fra flere fag: ?Mangelen p? 澳门葡京手机版app下载 p? tvers av fagene ber?rer SUMs eksistensberettigelse p? en alvorlig m?te?, het det i rapporten.
– Jeg var senterleder i sammenhengende ti ?r, og ogs? en kortere periode utenom det. Under min ledelse har SUM blitt evaluert tre ganger, og alle ganger er vi blitt anbefalt nedlagt, eller i hvert fall lagt under et fakultet, erkjenner McNeill.
I l?pet av de fem f?rste ?rene ble aktiviteten lagt om, med klarere fokus p? forskning. Men prosessen med ? avgrense og spisse den faglige virksomheten, skulle ta mange flere ?r.
Den vanskelige tverrfagligheten
– Det snakkes gjerne om radikal tverrfaglighet, om hvor viktig det er ? bygge bro mellom de store fagtradisjonene: naturfagene p? den ene siden, og samfunnsfagene og humaniora p? den andre, framholder St?len.
– I tverrfaglighet ligger det ? utvikle felles begreper og metoder. Det skal ikke stikkes under stol at nettopp det har v?rt vanskelig. Dette skyldes ogs? holdninger blant naturviterne selv, som mente at kulturforskjellene mellom ?oss og dem? er s? store at noen integrering egentlig ikke er mulig. Samfunnsvitenskapelig milj?forskning, ble det spurt, hva slags milj?forskning er det?
– Jeg tror problemene for SUM nettopp er at man ikke har f?tt bragt inn de naturvitenskapelige disipliner i tilstrekkelig grad, understreker Stenseth. – Hvorfor det ikke har skjedd, er det vanskelig ? si. Jeg f?ler selv at dette var noe jeg mislyktes med i den perioden jeg ledet senteret. Det er en d?rlig tr?st at mine etterf?lgere ikke har greid ? f? dette til noe bedre.
Desmond McNeill mener derimot at SUM har f?tt til sv?rt mye, sammenliknet med andre. Men han erkjenner problemet.
– Jeg har i mange ?r reist rundt og bes?kt liknende sentra som v?rt eget, for ? se og l?re. Det er helt klart for meg: Vi er faktisk n?dt til ? velge, enten ? utvikle et mer teknisk fagmilj?, med naturvitere og ?konomer, eller s? ? utvikle et humanistisk og samfunnsorientert milj? med et mindretall likesinnede naturvitere og medisinere. Det er kanskje uheldig at det er slik, men jeg mener det er det uhyre vanskelig ? f? til begge deler.
Stenseth roser SUM for ? ha f?tt til en god integrering mellom samfunnsfag og humaniora.
– Men de har alts? ikke lyktes med ? bringe inn naturvitenskapen, sier han. – Dette er en alvorlig svekkelse i og med at en naturvitenskapelig forankring alltid m? v?re basis for ? kunne l?se verdens store milj?utfordringer. Vi trenger kunnskap om hvilke fysiske effekter ulike tiltak har p? milj? og klima.
– Styrket!
Kristi Anne St?len tviler p? at Stenseth er fullt oppdatert p? SUMs virksomhet i dag.
– Selv om det er flest samfunnsforskere p? senteret, er den radikale tverrfagligheten betydelig styrket de siste ?rene. Det har skjedd gjennom 澳门葡京手机版app下载et v?rt med teknologer innen energiforskning, 澳门葡京手机版app下载 med medisinere innen global helseforskning og 澳门葡京手机版app下载 med biologer innen forskning p? ressursforvaltning, p?peker hun.
St?len understreker at SUM ikke lenger er et senter nesten bare for utviklingsforskning, slik oppfatningen gjerne var de f?rste ?rene.
– S? ? si alt vi driver med i dag, handler om b?de utvikling og milj?. Ja, 90 prosent er begge deler. En stor del jobber med milj?relaterte sp?rsm?l i utviklingsland. Mange av de viktigste globale utfordringene vi st?r overfor, befinner seg jo nettopp i skj?ringsflaten mellom utviklings- og milj?forskning.
De unge skj?nner poenget
– Et sikkert tegn p? at tverrfagligheten n? virker godt p? SUM, er at det ikke lenger er noe tema, mener professor Harold Wilhite. I fem ?r ledet han et tverrfakult?rt forskningsomr?de p? UiO, som omfattet klima og milj?sp?rsm?l, b?rekraftig energibruk og fornybar energi, MILEN.
– Folk p? SUM snakker lite om tverrfaglighet som begrep. Det bare skjer. Ofte forholder det seg jo omvendt. I mange ulike fora som jeg i ?renes l?p har deltatt i, har det ikke manglet p? store ord og fine teorier, men hvor praksis, dessverre, helt eller delvis har uteblitt, konstaterer han.
– Men, for all del, dette har tatt tid ogs? hos oss. Gradvis, etter hvert som vi ble samlokalisert, var sammen p? m?ter og seminarer og snakket sammen i lunsjen, begynte vi ? finne hverandre, se mulighetene, forst? hverandres ulike st?steder.
– Det handler om ? greie ? kommunisere over disiplingrensene. For det er grunnleggende forskjeller mellom fag n?r det gjelder teoriutforming, metodologiske tiln?rminger og forskningsdesign. Skal en tett inn p? forskningsobjektet, eller holde mer avstand? Alt dette er vanskelig ? h?ndtere i prosjekter som omfatter mer enn én disiplin. Men p? en eller annen m?te, fordi vi ble samlokalisert her i Sognsveien, fordi vi har noe frihet gjennom grunnbevilgninger og fordi vi er blitt flinkere til ? skaffe eksterne forskningsmidler, ja, s? har vi langsomt f?tt det til.
McNeill mener at tverrfaglighet ikke erstatter, men bygger p? de etablerte disiplinene.
– Kriteriene for kvalitet varierer mellom fag, men det grunnleggende er felles for alle, nemlig akademisk stringens – og det er det vi pr?ver ? understreke i v?r undervisning.
Masterprogrammet p? SUM er sv?rt popul?rt. Senteret tar opp bare 20 hvert semester, det er 400 s?kere, halvparten fra Norge, halvparten fra andre land.
– Vi har bygd opp en slags forst?else her av hva tverrfaglighet betyr og hvordan det er mulig ? f? det til, i stor grad basert p? v?r egen forskning, forteller han.
– De unge ser poenget med tverrfaglighet. Det gj?r ogs? arbeidsgivere: Studentene v?re f?r gode og relevante jobber. Men det akademiske systemet er, dessverre, fortsatt lagt opp p? en slik m?te at studenter som ikke har en disiplinorientert master, kan f? problemer med ? bli tatt opp p? et PhD-program.
Gode ?r
If?lge senterlederen har det ikke v?rt lett ? skape seg et rom p? universitetet, s?rlig de f?rste ?rene.
– Mens vi opplevde ? f? positiv respons internasjonalt og 澳门葡京手机版app下载spartnere over s? ? si hele verden, har folk her p? universitetet v?rt mer skeptiske. ? jobbe tverrfaglig er blitt sett p? som noe dilettanteri. Og administrativt har vi v?rt betraktet som sand i maskineriet, vi ligger jo ikke under noe fakultet.
Senterlederen mener at noe har skjedd, at senteret etter hvert nyter en viss respekt og har legitimitet p? universitetet. – Vi f?ler n? at vi har veldig god st?tte ovenfra, s?rlig fra rektor, og ogs? fra mange andre p? universitetet.
– Ja, jeg vil si at de siste ?tte ?rene har v?rt fantastiske, istemmer Wilhite.
– Jeg synes vi har funnet hverandre, vi har funnet tematiske omr?der som er vesentlige med tanke p? en b?rekraftig utvikling framover. Vi tar opp problemstillinger som verden er n?dt til ? l?se.
St?len understreker hvilken enorm innsats som har v?rt lagt ned i l?pet av de 25 ?rene som er g?tt siden senteret ble etablert.
– Det er virkelig moro ? v?re leder p? SUM, mest av alt fordi vi har s? mange positive og kollektivt innstilte mennesker her. De er dyktige, de er kunnskapsrike og enormt dynamiske, roser St?len.
– Jeg er bare helt imponert.
– Mest internasjonal
– Jeg har p? en m?te vokst opp her p? SUM, forteller Dan Banik. Nesten 20 ?r?er g?tt siden han kom, da var han ung masterstudent. I dag er han forskningsleder.
– P? SUM er det f? hindre for ? sette i gang med nye, spennende og ambisi?se prosjekter, mener Banik, som nylig startet opp universitetets aller f?rste MOOC, et s?kalt massive open online course, og fikk 7000 studenter over natten – fra hele verden. I den nettbaserte kursrekken ?What works?, som bygger p? SUMs forskning, f?r studentene hans l?re om hvilke tiltak som gir bedre levek?r og mindre fattigdom, og Banik 澳门葡京手机版app下载er med universiteter og forelesere fra Stanford i USA, Malawi og Kina for ? f? fakta fra flere verdensdeler.
Han synes det er givende ? drive internasjonale nettverk og lede store forskningsprosjekter, og p? den m?ten ogs? bidra til ? bygge broer mellom forskning og politikk.
– Det vi hovedsakelig driver med p? SUM, er, som p? universitetet ellers, selvsagt grunnforskning og undervisning. Men i tillegg gj?r vi noe som kanskje ikke alle p? universitetet f?r til i tilstrekkelig grad; nemlig ? ha jevnlig kontakt med dem som utformer og iverksetter offentlig politikk. S?rlig innen mitt felt, som er fattigdomsreduksjon, bistand og utvikling, har vi mange og gode relasjoner med Utenriksdepartementet, Norad og frivillige organisasjoner. At forskningen vi driver noen ganger kommer til praktisk anvendelse og nytte, er enormt inspirerende.
I flere ?r var Banik leder for en referansegruppe for et norsk-finsk trustfond i Verdensbanken, som bidrar med ressurser til ? styrke bankens innsats for fattigdomsreduksjon, sosial utvikling og milj?. Referansegruppen, med Banik i spissen, maktet ? p?virke bankens forskningsagenda.
– Vi bistod Utenriksdepartementet med faglige r?d, og v?re anbefalinger om ? forske p? ulikhet, fikk vi gjennomslag for – n?rmere bestemt innovativ fattigdomspolitikk, demokrati og sosial ansvarlighet.
澳门葡京手机版app下载slederen viser til at SUM trolig er den enheten ved UiO som er mest internasjonalt orientert.
– Ikke bare forsker vi p? internasjonale forhold, men vi profilerer ogs? universitetet internasjonalt, via forskning, undervisning og nettverk, og via slike tiltak som MOOC, sier Banik, og roser Kristi Anne St?len for hennes m?te ? lede senteret p?, og Desmond McNeill f?r henne.
– I tillegg til det faglige har de bidratt til ? skape et sosialt milj? som er helt enest?ende, og som gj?r at vi f?r til ting, at vi raskt kan snu oss rundt og ta p? oss nye oppdrag, godt hjulpet av administrasjonen, med v?r fantastiske kontorsjef, Gitte Egenberg, i spissen.
Stolt over innsatsen
– Jeg er stolt av SUMs internasjonale innsats og senterets store portef?lje av prosjekter finansiert av 澳门葡京手机版app下载sr?det, Det europeiske forskningsr?det, Utenriksdepartementet og NORAD, sier rektor Ole Petter Ottersen. Han viser til at SUM ogs? markerer seg ved at senteret er vertskap for det nystartede Academy of Global Governance og ved ? ha lansert UiOs f?rste internasjonale MOOC.
Rektor er ikke i tvil om at utvikling og milj? er temaer som blir enda viktigere i tiden som kommer, og peker p? at utfordringene st?r i k?.
– Fremdeles lever en stor del av verdens befolkning under fattigdomsgrensen, og fremdeles er det store og ?kende ulikheter innen helse. Vi trenger forskning og utdanning som ser helhetsbildet, sier han, og mer presist: Hvordan milj? og ?konomi henger sammen med helse og sosial utvikling. Og vi trenger forskning og utdanning som belyser dagens styringsmekanismer – spesielt de overnasjonale styringsmekanismene som er s? viktige i v?re tett sammenvevde samfunn, og som skal sikre en b?rekraftig utvikling. Stikkord er tverrfaglighet og globalt engasjement.
– P? hvilken m?te kompletterer SUM de tradisjonelle instituttene og fakultetene p? universitetet?
– Disiplinene er b?rebjelkene p? ethvert universitet, og skal ivaretas og utvikles av institutter og fakulteter. Men utvikling og milj? er temaer som i kraft av sin kompleksitet krever at disipliner m?tes og integreres. Her kommer Senter for utvikling og milj? inn i bildet. Selvsagt skjer det mye tverrfaglig forskning og utdanning p? instituttene. Men SUM har et spesielt ansvar for ? l?fte tverrfagligheten innenfor utvikling og milj?, og er slik et ektef?dt barn av Brundtland-kommisjonen.
?
– Eksepsjonell rolle verden over
– Rapporten ?V?r felles framtid? har spilt en rolle verden over som er helt eksepsjonell, sier Gro Harlem Brundtland til Apollon.
P? sp?rsm?l om hun er tilfreds med universitetenes oppf?lging av Verdenskommisjonens rapport fra 1987, svarer hun:
– Jeg m? vel innr?mme at jeg ikke er den beste observat?r for ? konkludere p? det omr?det. Mitt inntrykk er likevel at det har v?rt gjort mye fint arbeid ved universiteter over hele verden, og selvf?lgelig ved de norske!
GRO Harlem Brundtland legger fram rapporten fra FN-kommisjonen for milj? og utvikling, ?V?r felles framtid? (Our Common Future) i 1987. Foto: Henrik Laurvik/NTBScanpix
– Er du forn?yd med den rollen b?rekraftbegrepet har spilt i internasjonal politikk – i FN, Verdensbanken, WTO, EU etc.?
– Rapporten fra 1987 har spilt en rolle verden over som er helt eksepsjonell. Bare fem ?r etter samlet verden seg i Rio og vedtok tre vesentlige avtaler/resolusjoner p? omr?det. Klimasaken har v?rt fulgt opp med forhandlinger, dessuten Kyoto-avtalen, og selv om det har g?tt for langsomt, er det n? grunn til ? forvente en enighet om vesentlige tiltak p? konferansen i Paris i desember. B?rekraftbegrepet har siden Rio+20 endelig f?tt full oppmerksomhet, og universelle b?rekraftm?l vil bli vedtatt i New York i september.
– Hva er de store utfordringene i dag som kanskje ikke kom klart fram i ?V?r felles framtid??
– Jeg tror det meste vi strever med i dag, er ? finne i v?re analyser og anbefalinger i 1987.
– Er det mer konflikt mellom et b?rekraftig milj? og en rask ?konomisk utvikling i fattige land i dag enn det var p? 1980-tallet?
– Det har v?rt krevende, helt fra starten av, ? komme til enighet om en utvikling som er b?rekraftig, tar hensyn til alle grupper, legger nok vekt p? menneskerettighetene og samtidig betyr en god ?konomisk vekst. Erfaringene siden 1987, i mange land og regioner, viser at det kreves lederskap, god styring og langsiktige perspektiver, samt 澳门葡京手机版app下载 mellom landene for ? fremme en b?rekraftig utvikling.
– Energi st?r helt sentralt i bildet. B?rekraftig utvikling er ikke mulig uten energi, og b?rekraftig utvikling betyr at vi m? velge b?rekraftige energil?sninger.
?