D?deligheten til gravide og f?dende s?r for? Sahara i Afrika er over hundre ganger h?yere enn i Norge og utgj?r over halvparten av m?dre-d?deligheten i verden.
Et av tusen?rsm?lene til FN er ? redusere nettopp m?dred?deligheten. Selv om situasjonen har bedret seg noe de siste ?rene, er fremgangen fremdeles beskjeden, spesielt i Afrika s?r for Sahara.
I 澳门葡京手机版app下载 med seniorforsker Gudrun ?stby p? Institutt for fredsforskning (PRIO) er stipendiat Andreas For? Tollefsen p? Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO i gang med ? unders?ke hvordan m?drehelsen siden 1990 er blitt p?virket av lokale konflikthendelser p? det afrikanske kontinentet.
– Vi vil se p? hvordan konflikthendelsene har p?virket m?drehelsen i n?romr?dene, og i hvilken grad m?drene i en konfliktsituasjon er blitt fulgt opp p? svangerskapskontroller og om de har f?dt p? helseklinikk, forteller Tollefsen.
Det finnes tidligere studier som antyder at m?drehelsen faktisk er blitt bedre under konflikter.
– Vi har v?rt i stuss om dette. En av forklaringene kan v?re at hjelpeorganisasjonene har bedret helsetilbudet i konfliktomr?dene og i flyktningleirene. Selv om forskerne bare er i startfasen, har de funnet eksempler p? at konflikter reduserer sannsynligheten for at kvinnene f?der p? den lokale helsestasjonen og at tilstanden er verst i byene.
– Forklaringen kan v?re naturlig. Konflikter i urbane omr?der tenderer oftere til ? v?re mer voldsomme enn p? landsbygda.
Bruker geografiske data
Det har frem til i dag v?rt langt vanskeligere ? studere helse i Afrika enn i den vestlige verden. Mens den vestlige verden har store mengder detaljert statistikk p? lokalt niv?, er brorparten av de statistiske opplysningene i Afrika bare p? regionalt og statlig niv?.
Tollefsen har derfor kastet seg over problemet p? en annen m?te. L?sningen hans er ? kombinere store mengder data med geografisk informasjon fra to ulike databaser.
– Poenget er at alle geografiske datasett kan kobles sammen. Det eneste som trengs, er felles informasjon om n?rheten i tid og rom. Visualiseringen av geografiske data gj?r det mulig ? avsl?re sammenhenger som vi ellers aldri hadde klart ? se.
Den ene databasen, Demographic and Health Surveys til US AID, inneholder geografiske data om helseforholdene f?r, under og etter svangerskapet til tre kvart million afrikanske kvinner gjennom tjue ?r. Mange av kvinnene har f?dt flere barn. Til sammen har datasettet informasjon om dr?ye to millioner f?dsler. For hver f?dsel er det 300 ulike informasjonsvariabler om hvordan svangerskapskontrollene var, hvordan f?dselen fant sted og helsetilstanden til ungene og hvordan de ble fulgt opp p? helseklinikken.
Selv om helseunders?kelsen ikke inneholder noen som helst informasjon om hvorvidt m?drene har opplevd konflikt eller ei, har det v?rt mulig ? koble helsedataene med et sv?rt register over alle de 25 000 konflikthendelsene i Afrika fra 1990 til 2010.
Konfliktdatabasen Uppsala Conflict Data Program, Georeferenced Event Data (UCDP GED), som holdes oppdatert av Department of Peace and Conflict Research ved Uppsala universitet, har registrert dato og sted for alle d?delige trefninger i Afrika, samt hvilke trefninger som var mellom stat og oppr?rsh?r, ikke-statlige konflikter der ulike grupper kriget mot hverandre, eller ensidig vold fra terrorgrupperinger som Boko Haram og IS. Snart kommer ogs? en tilsvarende oversikt over alle trefningene i Asia.
Ved ? kombinere databasene kan Andreas For? Tollefsen finne antall konflikthendelser og hvor mange som er drept innenfor en viss radius i tiden f?r og etter hver enkelt f?dsel.
– Disse databasene er en ut?mmelig kilde til informasjon. Vi kan n? gj?re langt mer nyanserte unders?kelser og h?per at resultatene v?re, n?r prosjektet v?rt er fullf?rt om to ?r, kan f?re til poli- tiske anbefalinger om hvordan m?drehelsen kan bedres i konfliktfylte land, forteller Gudrun ?stby.
Den nye trenden
I fremtiden blir mer og mer offentlige data tilgjengelige for oss alle.
– Den nye trenden er ? utnytte store, eksisterende datasett. Ideen v?r er ? samle inn og sette sammen geografisk informasjon fra en rekke ulike kilder som kan brukes i konfliktforskning, slik som geografiske data om naturkatastrofer, nedb?r, vannressurser, t?rke, terrengformasjoner, skog, klima, urbane omr?der og befolkningsdata, forteller Tollefsen.
Mange afrikanere har sv?rt lang vei til n?rmeste sykehus. Noen av dem m? g? i flere timer til n?rmeste vei og kan bruke flere dager for ? n? frem til en helsestasjon. Databasen Global map of Accessibility tar hensyn til hva slags terreng man m? passere for ? komme til n?rmeste vei, og gir en eksakt tid i timer og minutter for ? komme fra ethvert sted i Afrika og verden for ?vrig, til n?rmeste by med mer enn 50 000 mennesker.
Det finnes dessuten geografiske databaser med informasjon om korrupsjon (Afrobarometer), om de etniske gruppene i ethvert omr?de (Ethnic Power Relations – GeoEPR) og om noen etniske grupper er politisk ekskludert.
– Poenget med denne forskningen er ? forst? de lokale konsekvensene av en konflikt og hvilke mekanismer som ?ker eller reduserer sannsynlighet- en for konflikter. Akkurat som samfunnet trenger v?rmeldinger, kan slike data brukes i konfliktvarsling, slik at myndighetene skal kunne rekke ? gripe inn f?r konflikten er et faktum. Med mer n?yaktige data kan vi ogs? finne de lokale ?rsakene til konflikter og se om konfliktene skyldes kamp om naturressurser, naturkatastrofer, etnisk segre- gering eller fattigdom. Det er ingen grense for hva vi kan kombinere s? lenge vi har en geografisk referanse. Det er det som er s? spennende med geografiske data.
En av de nyeste former for geografisk datainnsamling er der innbyggerne selv legger inn n?dvendig informasjon. Ett eksempel er naturkata-strofen p? Haiti i 2010, der hjelpeapparatet og lokalbefolkningen kunne registrere med tekstmeldinger hvor de store ?deleggelsene var.
Det samme prinsippet kan brukes for ? rapportere overgrep i konflikter.
– Med slike databaser kan vi hente ut informasjon fra befolkningen uten selv ? m?tte g? i felten og samle inn data. Dette er veldig nyttig i prek?re hendelser der man trenger mye informasjon p? kort tid, p?peker Andreas For? Tollefsen.
?