Sm?, nesten usynlige kameraer er blitt montert i over 100 norske klasserom p? ungdomstrinnet dette ?ret. Ett kamera er rettet p? l?reren, et annet videofilmer hele klassen.
Forskere fra Universitetet i Oslo skal analysere videoene og koble dem sammen med de nasjonale pr?vene i regning og lesing p? ?ttende og niende trinn, informasjon om l?rernes utdanningsbakgrunn og et sp?rreskjema om hvordan elevene selv vurderer undervisningen.
I tillegg blir oppgaver og power point-presentasjoner samlet inn. Slikt blir det sv?re datamengder av.
– M?let er ? kunne gi konkrete eksempler p? hva som gj?r en l?rer god, og forst? sammenhengen mellom undervisningsmetoder og resultater p? de nasjonale pr?vene, sier Kirsti Klette, professor ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning p? Universitetet i Oslo.
Langsiktig prosjekt
Klette er leder for LISA-prosjektet, som skal se n?rmere p? skoler som har hatt h?y eller normal fremgang p? de nasjonale pr?vene. Forskerne tror disse skolene jobber mer systematisk og bedre p? en eller annen m?te, og de ?nsker ? finne ut hvordan.
– Vi vil blant annet studere hvor eksplisitt l?reren forklarer og underviser, kvaliteten p? de ulike oppgavene og innholdet i diskusjoner og samtaler, inkludert elevengasjement. Vi ser ogs? p? det st?ttende og emosjonelle klimaet i klasserommet. Dette analyserer vi ved ? systematisere videodataene og ved ? kode de ulike elementene, sier Klette.
Prosjektet er designet for ? kunne brukes langsiktig.
– Siden det er s? informative og gode data, kan vi bruke dem i lang tid fremover, til flere ulike prosjekter. Dataene vil gj?res tilgjengelige for forskere p? Stanford, i Helsinki og München, slik at vi kan sammenligne med dem.
–?Videoene kan ogs? brukes som eksempler i l?rerutdanningen. Det er vi allerede i gang med, ved at vi viser ulike videosnutter p? hva som fungerer og ikke.
Kjedelig matteundervisning?
Selv om prosjektet s? vidt er i gang, ser Klette allerede n? bekymrende tendenser i klasserommet.
– Det virker som det er et godt faglig milj? mellom l?rere og elever, men undervisningen er i mange tilfeller ensformig og kjedelig. Dette fanges opp i sp?rreskjemaene vi har sendt ut til elevene.
Forskerne kan allerede n? se en langt mer variert undervisning i norsk enn i matematikk.
– Det er veldig mye tavlegjennomgang og oppgavel?sning i matematikk. I norsk er undervisningen mye mer variert. Tidligere forskning viser at variasjon er viktig for ? l?re. Det er tilsynelatende mye repeterende og kjedelig matteundervisning. Alarmerende, vil jeg si.
At matematikkundervisningen er mer ensformig enn i norsk, er gammelt nytt, men at det er s? lite varierende, er Klette overrasket over. Hva det skyldes, skal forskerne n? i gang med ? analysere.
Det virker som l?rerne er veldig bundet av l?reboken, og mange har ogs? svak matteskolering med f? studiepoeng. Det m? gj?res et krafttak for ? bedre matteundervisningen, mener Klette.
Tar klasserommet tilbake p? campus
Videoopptakene gj?r det mulig ? studere detaljerte sider ved undervisningen som ellers ville v?re vanskelig ? fange opp med vanlige observasjoner i klasserommet.
– Vi bringer p? en m?te klasserommet tilbake til campus. Med godt nok kameraoppsett kan vi fange b?de l?reren og elevperspektivet i ett, noe som ?pner for mange komplement?re analyser. Vi kan for eksempel analysere l?rerens bruk av sp?rsm?l. Hvor lenge venter l?rerne f?r de velger en elev? Er det en sammenheng mellom ventetid og engasjement hos elevene? sp?r Klette.
L?rere som venter en stund f?r de gir noen ordet, f?r ofte med seg flere, antyder de forel?pige analysene.
– Det er slike sm? detaljer som kommer frem. Det virker ogs? som det er et m?nster i hvor l?reren g?r rundt n?r han eller hun skal hjelpe elevene. Det er noen elever som sjelden f?r l?rerens oppmerksomhet, og dette m?nsteret trenger vi ? finne mer ut av for ? kunne bryte det.
Enorme data
Siden forskerne har opptak fra et helt skole?r, trer mange ulike sider ved undervisningen frem. Men dataene er plasskrevende og byr p? utfordringer i form av lagring og gjenbruk.
– Selv i amerikansk sammenheng er dette store data. Vi har i 澳门葡京手机版app下载 med TSD (Tjenester for sensitive data ved USIT) innf?rt strikte systemer for hvordan vi registrerer dataene for ikke ? drukne i all informasjonen. Teknologien er p? v?r side og lar oss koble sammen data som vi ellers ville brukt et helt forskerliv p? tidligere. Det er etikken som er bremseklossen her. Alt m? godkjennes av Personvernombudet og tar derfor lang tid, sier Klette.?
Prosjektet krever rundt 15 terabyte lagringskapasitet
– Lagringen? m? v?re godkjent av Datatilsynet. Vi m? kunne jobbe med dataene p? en sikker og fornuftig m?te, og vi m? ha et databasesystem som lar oss vite hva vi har. Det er n?dvendig n?r det er s? mange krysskoblinger, sier Torgeir Christiansen, senioringeni?r p? prosjektet.
Riktig logging av materialet er viktig for at forskerne skal kunne bruke dataene i lang tid fremover.
– Vi f?r holde p? dataene i 15 ?r, s? det generes mye ny forskning fremover. Det er m?lrettet “big data”. Om ti ?r er det kanskje noen som g?r tilbake og ser p? helt andre ting i materialet. Prosjektet stimulerer til masteroppgaver, nye doktorgradsarbeider og 澳门葡京手机版app下载sforskning, sier Christiansen og Klette.
Kritikk
De nasjonale pr?vene er?tidligere?blitt kritisert for at de?bare m?ler en liten del av alt det elevene skal l?re p? skolen,?og at skolene lar seg styre for mye av pr?veresultatene.?
– Vil denne forskningen kunne bidra til at skolene?blir styrt av de nasjonale pr?vene i enda st?rre grad??
– I hvilken grad ulike skoler lar seg styre av resultatene fra de nasjonale pr?vene, vet vi for lite om, og hvorvidt dette er negativt eller positivt, kan nok variere. LISA bruker nasjonale pr?ver som m?l p? fremgang, men i prosjektet rettes det ellers ingen oppmerksomhet mot selve pr?vene. Det er l?rerens undervisning i klasserommet som st?r i sentrum, sier Astrid Roe, forsker i prosjektet. ?