Hvorfor pynter vi oss? Hvordan kan gjenstander – edle ringer og skinnende spenner fascinere og forf?re oss mennesker p? tvers av tid og sted? En ny utstilling ved Kulturhistorisk museum skal fors?ke ? gi oss svaret.
– Utsmykking av kroppen er viktig i mange samfunnssammenhenger. Vi unders?ker hvordan smykker b?rer med seg minner og historier, og hvordan smykker ble brukt til ? helbrede sykdom, frembringe lykke og beskytte mennesker fra forbannelser. Helt siden antikken og middelalderens tid har vi mennesker brukt pynt og personlig utsmykking for ? fortelle hvem vi er og hvor vi kommer fra – for ? signalisere forskjeller og vise kulturell og ?konomisk kapital, sier prosjektleder og forsker Marianne Vedeler ved Kulturhistorisk museum p? Universitetet i Oslo.
I juni ?pner utstillingen ?Ta det personlig – historier om personlig utsmykking?.
Alle gjenstandene som skal vises frem, hadde en spesiell mening den gangen de var i bruk. Mange av dem b?rer p? en sv?rt interessant og personlig historie.
Beskyttende talisman
If?lge skriftlige kilder fra antikken til middelalderen, fra Aristoteles til den tyske teologen Albertus Magnus, hadde gjenstandene spesielle egenskaper, p? samme m?te som levende vesener.
I middelalderen trodde folk at smykkesteinene ble tillagt spesielle karaktertrekk, en slags magisk kraft. De kunne kurere fysiske smerter, mentale lidelser og gj?re deg rik og mektig. Hvilke egenskaper gjenstandene fikk, hadde sammenheng med hvordan de ble skapt.
Det er s?rlig én ring som har fanget oppmerksomheten til forskerne ved Kulturhistorisk museum. Ringen er laget av s?lv og kalsedonstein, og m? ha v?rt regnet som en kraftfull talisman – en gjenstand som skulle gi eieren enest?ende evner og ferdigheter.
Ringen ble funnet i en av gravene fra Mariakirken her i Oslo, og mye tyder p? at den tilh?rte fyrst Witzlav av Rügen, svigerfaren til H?kon V. If?lge en kjent kr?nike var Witzlav p? bes?k i Oslo i julen 1302, da han ble syk og d?de. Han ble gravlagt i koret i Mariakirken, og da de gravde ut en av gravene p? 1800-tallet, ble det funnet en eldre herre i 60-?rene med kalsedonringen p? fingeren. Mariakirken fungerte p? denne tiden som kongelig kapell. Steinb?ker fra middelalderen, s?kalte lapidarier, forteller at kalsedonen kunne kurere dyp depresjon. Den som bar kalsedon, ble sterk, og den hindret samtidig motgang.
I ringen er det i tillegg risset inn de f?rste ordene i en katolsk b?nn: Ave Maria Gratia Ple.
– En b?nn til Maria fungerte ogs? som en beskyttelse. Kombinasjonen av kalsedonsteinen og innskriften er et godt eksempel p? et smykke som kan ha v?rt tillagt magiske egenskaper, sier Vedeler.
Minnepinner
I jernalderen fungerte smykker ogs? som minnepinner. I noen graver fra vikingtiden har arkeologer funnet smykker som er flere hundre ?r eldre enn selve graven.
– Det er store, vakre spenner som tilh?rte de rikeste damene. De kalles for ryggknappspenner p? grunn av sin runde skive eller ?knapp? p? toppen. Vanligvis er de utstyrt med r?de granater som skinner og gl?der. Granatene er lagt inn i spennen p? en m?te som gj?r at metallet skinner igjennom steinene. Forskerne mener at disse smykkene etterligner smykket til gudinnen Fr?ya. Dette smykket ble kalt for Brisingamen, som betyr ?det gl?dende halssmykket?, forteller Ingunn Marit R?stad, forsker ved arkeologisk seksjon p? Kulturhistorisk museum.?
Noen av ryggknappspennene er hele 30 cm lange. Siden de var s? store og upraktiske, tror forskerne at de ble brukt ved spesielle anledninger. Kanskje i et ritual, p? en prestinnedrakt eller som feste p? gudebilder.
– Det kan hende smykkene i seg selv ogs? ble tilbedt, at de representerte gudinnen Fr?ya. Det var s?rlig de eldre spennene som fanget v?r interesse. Noen er mellom 100 og 200 ?r eldre enn selve graven. S? hvorfor ?nsket de ? ta vare p? dem over s? lang tid? Enkelte av smykkene er bevart i deler, hvor kun knappen er representert, noe som kan tyde p? at det var noe spesielt ved dem. De har antakelig g?tt i arv fra generasjon til generasjon.
Forskerne tror det er en sammenheng mellom kvinnene som bar smykkene og ritualer knyttet til slektshistorien.
– I vikingtiden var slektshistorie og hvem man tilh?rte, av stor betydning. Alle de store herskerslektene f?rte anene sine tilbake til gudene. I et samfunn som n?rmest var skriftl?st, var det s?rlig viktig at denne kunnskapen og historien ble tatt vare p?. Vi tror at smykkene har v?rt en del av ritualet; ved ? arve spennene, overf?rte de historien til slekten. Det er derfor vi kaller ryggknappspennene for minnepinner. Ved ? arve spennen fysisk, fulgte ogs? en fortelling og et livsl?p med, forteller R?stad. ?
Rundt ca. 800 e.Kr. kom det imidlertid noen viktige samfunnsendringer. ?
– Innflytelsen fra Vesten tok mer overh?nd, og trafikk over Nordsj?en ?kte. Handelen til England og kontinentet blomstret. Ryggknappspennene ble antakelig erstattet av spenner importert fra Irland og England. Et kjent gravfunn fra Tr?ndelag p? denne tiden avsl?rer importgjenstander; et relikvieskrin som stammer fra England eller Skottland. Betydningen av ? fremheve slektskapet bakover i tid, mistet sin verdi, mens forbindelsen mot andre land markerte status. En viktig samfunnsendring fant sted. Slektens posisjon var fremdeles betydningsfull, men noen av de gamle herskerslektene og spennene som fungerte som minnepinner for dette, ble ikke like viktig ? signalisere, og forsvant rundt denne tiden.??