Pianistenes spilleteknikk har endret seg betydelig de siste 200 ?rene, forteller stipendiat
Christina Kobb p? Norges musikkh?gskole. Hun har de siste fem ?rene studert l?reb?ker i klaverspill fra tidlig p? attenhundretallet for ? rekonstruere hvordan de spilte den gangen og for ? teste ut hvordan musikken til store komponister som Beethoven og Schubert h?res forskjellig ut med ny og gammel spilleteknikk.
En av Wienertidens mest omfattende l?reb?kene i klaverspill er skrevet av Mozarts elev Johann Nepomuk Hummel. Klaverskolene beskriver hvordan unge elever skal l?res opp til ? bruke fingre, hender og armer. Albuene skulle holdes tett inn til kroppen, hendene m?tte v?re p? skr?, og tangentene skulle bare ber?res med det ytterste leddet av fingrene. Med dagens spilleteknikk plasseres albuene godt ut til siden for ? kunne gi en kraftigere og jevnere klang.
– Den gamle Wiener-teknikken, som jeg n? har rekonstruert, gir helt andre ?fraseringsmuligheter og et annet musikalsk fortolkningsrom enn med dagens teknikk, p?peker Christina Kobb.
Det store sp?rsm?let er om det er mulig ? bevise? om den h?rbare forskjellen p? gammel og ny spilleteknikk skyldes de ulike spilleteknikkene.
Professor Rolf Inge God?y p? Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo har derfor analysert alle spillebevegelsene til Christina Kobb.
– Den grunnleggende ideen v?r er at kroppsbevegelsen skaper musikken. Vi kan ikke splitte disse to delene fra hverandre. Det er hele ideen med musikalsk erfaring. Men det gjenst?r ? dokumentere dette bedre, forteller Rolf Inge God?y, som er blant de fremste forskerne i verden p? ? analysere bevegelser i musikk.
Fotograferer bevegelsene
God?y f?r god drahjelp av den koreanske forskeren Minho Song, som analyserer spillestilen til Christina Kobb mens hun spiller en Schubert-sonate med ny og gammel teknikk.
Han fester 46 sm? refleksbiter p? hendene og fingerleddene hennes og registrerer alle kroppsbevegelsene med ni infrar?de kameraer. Avstanden mellom kameraene er n?ye beregnet for ? sikre at han f?r kontinuerlige bilder av alle fingrene selv om pianisten innimellom skulle skjule tommeltotten bak de andre fingrene.
– Vi rekonstruerer hvert enkelt reflekspunkt i tredimensjonalt format og f?r eksakte data p? hvordan de forskjellige delene av kroppen beveger seg. Vi kan rotere bildene for ? se fingerbevegelsene uavhengig av kameravinklingene, og vi lager egne grafer som viser hastigheten, akselerasjonen og plasseringen av fingrene, forteller Minho Song.
P? grafene er det mulig ? tolke hvordan pianisten stadig planlegger neste hendelse.
– Vi vil finne detaljer i artikulasjonen. Hvert tangentnedslag er influert av hva du har gjort og hva du planlegger ? gj?re. Dette er ikke bra nok forst?tt i musikken, sier God?y.
Mikroinnsikt
Ettersom kameraene tar hundre bilder i sekundet, er det mulig ? skru ned filmhastigheten for ? studere detaljene.
– Dette er mikroskopi av musikk. Vi kan n? studere ?rsm? bevegelser og f?r innsikt i sm? detaljer som skaper viktige fortolkningsnyanser i musikken.
Schubert-resultatene skal forh?pentligvis v?re klare i l?pet av v?ren.
– Vi ser allerede tydelige forskjeller i de to spillem?tene, sier God?y.
Den neste planen hans er ? m?le hvordan pianisten bruker musklene i armene, hendene og fingrene, for ? forst? hvor spillets energi kommer fra.