Omgivelsene v?re byr oss p? en noe bortimot uendelig mengde inntrykk. Alt vi kan se og h?re og lukte, alt kroppen v?r registrerer av varme, kulde, sult, t?rst, ber?ring. For ikke ? glemme alt vi kan hente fram fra hukommelsen – minner fra sommer’n -73, nyhetene p? radioen i morges, oppskriften p? de gode br?dene.
Om vi skulle ta til oss alle mulige inntrykk, ville vi blitt fullstendig overveldet og helt ute av stand til ? fokusere p? én ting av gangen.
– Her er det oppmerksomheten kommer oss til unnsetning. Den s?rger for at noen deler av det mentale livet v?rt prioriteres over andre deler, p?peker f?rsteamanuensis Sebastian Watzl ved Senter for studier av rasjonell, spr?klig og moralsk handling, CSMN, p? Universitetet i Oslo.
N?r to venninner ved nabobordet p? kafeen der vi sitter, forteller hverandre om sine romanser, klarer vi ? f?lge meningsinnholdet i samtalen selv om stemmene deres er lavere og mer utydelige enn fra gutta p? bordet ved siden av.
Oppmerksomhet er en prosess som er delvis styrt og delvis automatisk. Det betyr at vi til en viss grad kan velge hva vi f?r med oss, men at vi ogs? er prisgitt sanseinntrykkene rundt oss.
Om noen plutselig sier navnet v?rt, vil vi distraheres og g? glipp av deler av samtalen mellom kvinnene. ? f?lge samtaler rundt flere bord samtidig, er kanskje umulig. Men ? f?lge én samtale intenst og samtidig nyte kafeens stilige interi?r, g?r greit. Oppmerksomheten har sine begrensninger; vi greier ikke ? v?re oppmerksomme p? mer enn en viss mengde inntrykk om gangen. For ? danne oss et sammenhengende verdensbilde, m? vi alts? prioritere noen inntrykk foran andre. Det s?rger oppmerksomheten for.
Oppmerksom og bevisst
– Hva er forholdet mellom oppmerksomhet og bevissthet?
– Bevissthet krever oppmerksomhet. Uten oppmerksomhet har vi ingen bevisste opplevelser av noe som helst, framholder Watzl, som mener at vi ved ? fors?ke ? forst? oppmerksomheten bedre, ogs? vil f? et klarere bilde av hva bevissthet er.
Snart kommer den unge filosofen ut med boka Attention and the Structures of Consciousness, der han kobler psykologiens og nevrovitenskapens studier av oppmerksomhet med sentrale, filosofiske debatter. Watzl gj?r med dette noe temmelig nytt. Filosofien i den vestlige verden har nemlig, inntil nylig, nesten totalt oversett oppmerksomhet.
– Oppfatningen har nok v?rt at oppmerksomhet bare er en bestemt mekanisme i hjernen, og at det derfor er lite filosofien kan bidra med. Men n?r vi g?r fenomenet n?yere etter i s?mmene, dukker det ganske snart opp utfordrende, filosofiske sp?rsm?l, erkjenner Watzl. Han viser til at vitenskapen om oppmerksomhet er et stort felt, hvor det publiseres tusen artikler ?rlig.
– Men i hovedsak dreier forskningen seg om virkninger av oppmerksomhet. Det forblir et ?pent sp?rsm?l hva oppmerksomhet er i seg selv. Fenomenet b?r derfor ikke overlates til psykologene og hjerneforskerne alene, mener han.
Den unge filosofen registrerer at noe er i ferd med ? skje. Mange studier den siste tiden, innenfor filosofien, psykologien og nevrovitenskapen, handler om forholdet mellom oppmerksomhet og bevissthet.
– Det tradisjonelle synet p? dette forholdet, er at oppmerksomhet er en konsentrert, fokusert form for bevissthet. Nyere empiriske unders?kelser viser imidlertid noe annet. Ta det merkelige fenomenet blindsyn: Mennesker som tilsynelatende er totalt blinde etter en skade i hjernens prim?re synssentrum, kan likevel identifisere farger og unng? hindre. De kan alts? fokusere oppmerksomheten sin p? noe som de ikke er bevisst. Vi m? erkjenne at oppmerksomhet og bevissthet ikke er to versjoner av det samme fenomenet, men to separate fenomener, sier Watzl.
Selv om vi kan ha oppmerksomhet uten ? v?re bevisste, s? kan vi alts? ikke v?re bevisste uten ? ha oppmerksomhet. Hvordan henger dette sammen?
Ordner bevisstheten
Watzl s?ker svar ved ? rette blikket mot oppmerksomhet.
– Oppmerksomheten organiserer de bevisste opplevelsene v?re. Denne organiseringen skaper det unike og subjektive perspektivet p? verden som hver enkelt av oss har. N?r jeg sitter her og snakker med deg om oppmerksomhet, h?rer jeg samtidig lyder i bakgrunnen, jeg ser p? ansiktet ditt, jeg kjenner smaken av kaffe p? tunga, jeg merker en liten smerte i foten, jeg er i noks? godt hum?r. Sp?rsm?let er: Hvordan er delene kommet sammen til et hele? Hvordan passer de sammen?
Akkurat som et bord fra Ikea, kommer ogs? bevissthet i ferdige ?pakker?. Skruer m? til for at delene skal bli et bord. I bevisstheten er de ulike opplevelsene skrudd sammen. Watzl kaller dette ?relativ sentralitet? – hvilket oppmerksomheten som s?rger for.
– Oppmerksomhet skaper en slags prioritetsorden, og det er hva oppmerksomhet grunnleggende sett er: Det er den aktiviteten som ordner eller strukturerer det mentale livet v?rt ved ? prioritere noen ting framfor andre ting og dermed forsyner oss med et perspektiv. Noe er i sentrum at bevisstheten, andre ting mer i periferien. Men denne aktiviteten kan ikke identifiseres med noen bestemt mekanisme i hjernen, understreker Sebastian Watzl.
– Oppmerksomhet gir bevisstheten en senter-periferi-struktur, n?rmere bestemt ordner opplevelsene v?re slik at noe er i forgrunnen, andre ting i bakgrunnen, og p? den m?ten – som skruene i Ikea-bordet – f?yer de ulike delene sammen og gir oss et helhetlig perspektiv p? verden.