I 1915 etablerer Thora Londin en fruktkiosk p? St. Olavs plass i Oslo. Ikke lenge f?r hadde hun mistet mannen sin, og satt med ett alene tilbake med ansvaret for parets sm? barn. Hvordan skulle hun greie fors?rge dem – og seg selv? Offentlige velferdsordninger som vi kjenner i dag, fantes ikke. L?sningen blir ? gj?re som mange andre j?diske kvinner allerede hadde gjort; starte egen virksomhet.
Den unge kvinnen tar barna med seg og flytter inn hos foreldrene sine. Kioskdriften fortsetter hun fra St. Olavs plass – hvor kundene hovedsakelig er studenter ved flere skoler i n?rheten og ansatte og bes?kende p? Rikshospitalet. En av d?trene minnes hvor hardt moren jobbet – fra sju om morgenen til ti om kvelden, mens besteforeldrene tok seg av de sm?.
Thora Londin holder kioskdriften g?ende i nesten tretti ?r, like fram til november 1942, da hun og resten av familien blir arrestert av tyskerne. Lykkeligvis kommer de for sent til b?ten som skulle ta dem til Auschwitz, og klarer senere ? flykte over til Sverige.
– Arbeid regnes ofte som en n?kkel til sosial integrering. Slik ogs? med den lille j?diske minoriteten i Norge i l?pet av fire ti?r f?r andre verdenskrig, sier historiker Vibeke Kieding Banik p? Universitetet i Oslo.
– For selv om enden ble grufull for en stor del av de norske j?dene, greide gruppen seg bra om vi ser livet deres under ett. J?disk historie handler ikke bare om ? v?re offer, men i aller h?yeste grad ogs? om gode liv, en sterk j?disk identitet og inkludering i et norsk fellesskap.
Kvinnene trer fram
I denne prosessen spilte trolig kvinnene en viktig rolle – med sin h?ye yrkesdeltakelse og entrepren?rvirksomhet.
– Men de j?diske kvinnenes bidrag til den sosiale integrasjonen har aldri f?r v?rt skikkelig unders?kt, konstaterer historikeren.
Selv er Kieding Banik godt i gang med nettopp dét. Hun g?r en rekke kilder etter i s?mmene, som adresseb?ker, j?diske tidsskrifter, livsl?psintervjuer av eldre j?diske personer, og ikke minst studerer hun mye statistisk materiale.
– Integrasjon via l?nnet arbeid var trolig ingen bevisst strategi blant j?dene, men kom mer som et resultat av mange forhold. En generell trend p? begynnelsen av 1900-tallet var at kvinner gikk ut i l?nnsarbeid. Jeg er opptatt av om de j?diske kvinnene skiller seg fra kvinnene i befolkningen for ?vrig.
– Det er ogs? et n?tidig aspekt som er interessant her, knyttet til minoritetskvinners lave yrkesdeltakelse og manglende integrering, sier Kieding Banik.
Fordi den j?diske minoriteten i Norge var s? liten – den oversteg aldri 1600 personer i perioden fram til andre verdenskrig – har forskeren kunnet g? ned p? individniv? og bli ‘kjent’ med en Marie Weinstock, og d?trene hennes Fanny og Berta, en Johanne Selikowitz og mange flere. De trer levende fram fra de historiske kildene. Men f?r ogs? vi f?r m?te noen av dem, vil vi vite: Hvor kom de norske j?dene fra?
En mulighetenes by
– De aller fleste kom fra det russiske tsarriket, n?rmere bestemt fra noen f? fattige, sm? landsbyer, shtetler, i det som i dag er Litauen. De var del av en storstilt utvandring fra ?st-Europa mot slutten av 1800-tallet, da om lag 2,4 millioner j?der reiste for ? f? et bedre liv et annet sted.
I JOBB: – Allerede i 1910, alts? for mer enn hundre ?r siden, var om lag hver tredje j?diske kvinne i fulltidsjobb, og flertallet av ugifte kvinner var yrkesaktive, forteller Vibeke Kieding Banik. (Foto: Trine Nickelsen)
De dro fra et j?disk ?st-Europa i oppl?sning – mentalt, religi?st og kulturelt.
– Men minst like viktig; de dro fra ?konomisk mis?re og trusler om regelrett forf?lgelse, p?peker Kieding Banik. Og en liten andel av dem valgte alts? ? komme til Norge, et land uvant med innvandrere fra andre steder enn Nord-Europa, og med en sv?rt homogen befolkning, etnisk og religi?st.
Noen j?der slo seg ned i Trondheim, de fleste i Oslo – og da helst p? Grünerl?kka og i Hausmannskvartalene. De fleste var fattige og hadde minimalt med utdanning. Men Oslo trengte den arbeidskraften som j?dene fra ?st-Europa kunne gi.
– Oslo var en mulighetenes by mot slutten av 1800-tallet. Industrialiseringen gikk raskt, og ettersp?rselen etter b?de fagl?rte og ufagl?rte arbeidere var stor. I tillegg ga urbaniseringen og boligbyggingen ?kt ettersp?rsel etter matvarer og mange typer ferdigvarer. I ?st-Europa hadde j?dene drevet med handel og h?ndverksvirksomhet, og etter hvert ogs? noe fabrikkvirksomhet.
Da de kom til Norge, startet mange opp som omf?rselshandlere; de gikk omkring med vareutvalget sitt i et knippe p? ryggen. Etter en tid etablerte de gjerne egen butikk, ofte innen manufaktur og konfeksjon. Mange holdt seg i detaljisthandelen, andre ble ogs? agenter og grossister. En gruppe j?der kom til landet som spesialister i tobakksproduksjon.
J?dene hadde reist fra et omr?de med store restriksjoner p? hvor de kunne bo og hva de kunne arbeide med.
– Norge ga ikke j?der adgang til riket f?r i 1851, da Grunnlovens paragraf 2 ble opphevet. Men n?r de f?rst fikk komme, var det ingen restriksjoner rettet s?rskilt mot dem. I motsetning til romfolket, de reisende og samene, ble j?dene stort sett ikke utsatt for juridisk diskriminering. Men holdningene til den j?diske minoriteten var likevel ambivalente, forteller Kieding Banik.
Kvinnene godt rustet
De j?diske kvinnene som kom fra Tsar-Russland, var vant med ? v?re det finansielle overhodet for familiene sine. Mens mennene drev sine religi?se studier, var det kvinnene som i stor grad s?rget for inntektene.
– Kvinnene var bedre trent for livet utenfor shtetlene. Vektleggingen av religi?s utdanning for menn og generell ?konomisk mis?re, gjorde at mange kvinner brakte med seg erfaringer fra arbeidsmarkedet til Norge, f?rst og fremst med ? drive egen virksomhet, p?peker historikeren.
Rundt 1900 fantes det mange muligheter for kvinner i Oslo. Jenter hadde tilgang til grunnskole og h?yere utdanning, og det var ingen etniske kvoter p? noen utdanningsinstitusjoner. If?lge norske lover, hadde kvinner rett til ? starte egen virksomhet, og bruke inntektene som de ville. En viktig grunn til ? garantere kvinner slike rettigheter, var ? gj?re dem ?konomisk uavhengige f?r de giftet seg, og i tilfelle de forble ugifte.
?n av tre
Banik har studert folketellingen fra 1910. Her fant hun noe interessant:
– S? mange som én av tre kvinner fra den j?diske minoriteten var oppf?rt med fulltidsjobb dette ?ret – alts? for mer enn hundre ?r siden. Dette er, relativt sett, flere enn blant norske kvinner for ?vrig p? den tiden, og ogs? flere enn blant j?diske kvinner i mange andre land. Men sannsynligvis omtrent det samme antallet som blant kvinner i den lavere middelklassen i Oslo.
Men statistikkene forteller ikke alt. Da barna var blitt voksne, begynte Dora P. ? selge undert?y fra spisestuen sin. Varene, som stadig ble flere, gjemte hun bak et forheng i god tid f?r familien kom hjem til middag. Forretningskvinnen betraktet aldri seg selv som yrkesaktiv.
– Doras historie viser at det faktiske antallet arbeidende kvinner trolig var langt h?yere enn det som g?r fram av statistikkene. Mange jobbet i butikkene til sine ektemenn, men uten ? heve l?nn.
De fleste kvinner som fors?rget familien sin, gjorde det ved ? skape sin egen arbeidsplass. Det ? drive et foretak, framfor alt et familieforetak, ble ansett som det foretrukne yrket for gifte j?diske kvinner, og ofte eneste reelle mulighet til ? skaffe inntekt kombinert med det ? ta seg av barn.
En ambisi?s kvinne
Marie Weinstock eier en liten tobakksbutikk i Brugata, og mannen Isak er hennes ?salgsassistent?, if?lge av folketellingen fra 1910.
– Fru Weinstock m? ha v?rt en dugelig kvinne. I en fireromsleilighet p? Grünerl?kka bodde ekteparet med sine seks barn og to leietakere. Butikken drev hun sammen med mannen sin fram til 1917, mens hun i de p?f?lgende ?rene er oppf?rt som ‘hjemmev?rende’. Men trolig jobbet hun samtidig deltid i butikken, for da mannen d?de i 1928, begynte hun umiddelbart ? jobbe for fullt. Det hadde hun nok ikke beh?vd, det vanlige var ? la sine voksne barn fors?rge seg. Men antakelig likte hun rett og slett s? godt ? jobbe, tror Kieding Banik.
Nekrologen over Marie Weinstock tegner et bilde av en ambisi?s kvinne: ?som den ressursrike og kompetente forretningskvinnen hun var, gjorde hun butikken sin kjent og respektert i n?ringen?. Marie var vokst opp i en familie der handel var hovedinntektskilden og hvor det var lang tradisjon for at kvinner tjente egne penger. Ogs? de tre s?strene hennes etablerte egne butikker i Oslo.
Et mindretall av gifte kvinner kunne ikke, eller foretrakk ikke, ? v?re sin egen arbeidsgiver. De som kom seg ut i jobb, valgte da som regel en j?disk arbeidsgiver. Noen jobbet som salgsassistenter eller styrere i butikker fortrinnsvis eid av j?der.
– Butikker drevet av j?diske kvinner, ansatte hovedsakelig j?der, slik som Berta Selikowitz. Manufakturforretningen hennes i Calmeyersgate hadde seks ansatte i 1942; fem var j?der, tre var kvinner og tre tilh?rte den n?rmeste familie.
Negative holdninger
Selv om kvinner hadde alle formelle rettigheter, spilte likevel sosiale holdninger til kvinners yrkesdeltakelse inn, b?de i storsamfunnet og innen det lille j?diske samfunnet selv.
– Holdningene til gifte kvinner som gikk ut i l?nnet arbeid, var generelt negative i det norske samfunnet, og kvinner flest ble ikke oppfordret til ? s?ke jobb, tvert imot.
– Gitt de lave l?nningene de fikk, betraktet fagforeningene kvinner som konkurrenter og hindringer for rettferdige l?nninger for menn, og i tider med stor arbeidsledighet ble kvinnene sterkt frar?det ? ta betalte jobber, framholder historikeren. P? denne tiden var det dessuten en utbredt oppfatning at det ? skape sin egen arbeidsplass ved ? etablere en forretning, var upassende for kvinner.
‘En hjemmets kvinne’
Kvinnelige entrepren?rer i det j?diske samfunnet i Oslo m?tte ogs? andre kulturelle restriksjoner og sosiale normer. Det var tradisjonelle j?diske verdier som r?det. Kvinnene skulle v?re respektable. ? ha inntektsgivende arbeid, var p? ingen m?te noen sentral del av det ? v?re j?disk kvinne.
J?diske magasiner i Norge definerte en ?god j?disk kvinne? som en som var i stand til ? lage et ?godt j?disk hjem?, oppdra barna etter j?diske tradisjoner, tro og praksis. Men mange kvinner var jo faktisk i arbeid, og inntekten de skaffet familien, helt n?dvendig. En l?sning var ? ta i bruk en ??rbarhetsretorikk?, som i nekrologen over Marie Weinstock. Her er det en mors oppofrelse for sine barns framtid som vektlegges framfor noe annet.
– Dette var en langt mer akseptabel retorikk enn ? understreke hennes dedikasjon til en butikk hun drev i flere ti?r – nevnt kun med den ene setningen over. Tilsvarende retorikk ble ogs? brukt om ikke-j?diske yrkeskvinner i Norge p? denne tiden, men ikke s? hyppig.
Yrkesaktive d?tre
De sosiale restriksjonene p? l?nnsarbeid gjaldt ikke de ugifte kvinnene.
Omkring 1900 var det vanlig at unge kvinner fra arbeiderklassen og lavere middelklasse begynte ? jobbe som salgsassistenter, gjerne deltid allerede som 14-?ringer, og fulltid etter fullf?rt, obligatorisk skolegang, 15 ?r gamle. Det j?diske samfunnet var ikke noe unntak.
– Dette var andre generasjon j?der i landet. De unge kvinnene hadde g?tt p? norske skoler, for j?disk grunnskole ble ikke etablert i Norge – en bevisst strategi fra j?denes side. B?de den j?diske ungdomsorganisasjonen og Oslo kommune tilb?d gratis kveldskurs i handelsrelaterte emner, som bokholderi, matematikk, maskinskriving.
Folketellingen fra 1910 viser noe nytt, nemlig at et flertall av de ugifte j?diske kvinnene, i likhet med ugifte kvinner i Oslo generelt, n? hadde l?nnsarbeid. Mange hadde arbeidsgivere som ikke tilh?rte den j?diske minoriteten.
– Den ikke-j?diske arbeidsplassen ble et vindu mot det norske for unge j?diske kvinner. Her var det ikke snakk om tvungen fornorsking, slik den samiske minoriteten ble utsatt for, men om frivillig samhandling mellom j?der og befolkningen for ?vrig. At mange meldte seg inn i fagforeninger, sier noe om j?denes politiske og ideologiske engasjement i sitt nye hjemland. Selv om mange jenter sluttet ? jobbe etter at de ble gift, fortsatte likevel prosessen med ? bli norske, dog ofte ikke uten friksjon.
M?drenes holdninger
Forskeren peker p? at m?drenes holdninger til l?nnsarbeid er viktig for ? forst? hvilke valg d?trene hadde. At stadig flere gifte kvinner, alts? m?dre, hadde erfaring med l?nnsarbeid, gjorde det mer sosialt akseptabelt for neste generasjons kvinner ? s?ke det samme.
– For Marie Weinstocks d?tre, Fanny og Berta, var det lettere ? komme seg inn p? arbeidsmarkedet enn det hadde v?rt for moren deres og tantene. Berta etablerer og driver en skoforretning i Oslo, som Fanny etter hvert overtar. Det er interessant ? merke seg at ingen av de tre s?nnene arver morens butikk. Det gj?r Berta.
Kieding Banik har sett flere eksempler p? at yrkesaktive m?dre, i motsetning til fedrene, fyrer opp under d?trenes sosiale ambisjoner og aktivt oppfordrer dem til ? fortsette utdanningen etter ? ha fullf?rt obligatorisk skolegang.
Overgangen fra butikkjobber til andre og mer respektable og bedre betalte kontorjobber utover p? 1900-tallet, er et trekk de j?diske jentene deler med andre norske jenter, s?rlig i Oslo.
Men ett trekk er helt forskjellig: Ingen j?diske kvinner arbeidet som tjenestejente eller hushjelp. I Norge var dette det viktigste arbeidet for kvinner helt fram til andre verdenskrig.
– ? v?re tjener befant seg p? bunnen av det j?diske hierarkiet av betalte jobber, bare s? vidt over det ? v?re prostituert. At det i Norge fantes andre muligheter for kvinner, kan ha gjort det spesielt attraktivt ? sl? seg ned her i landet, framholder Kieding Banik.
120 butikker
Hun peker p? et annet viktig trekk som bidro til integreringen, nemlig at den j?diske minoriteten i Oslo ikke etablerte noe eget etnisk, ?konomisk samfunn. J?dene dominerte heller ikke utvalgte nisjer i arbeidsmarkedet i hovedstaden.
– Ved ? studere Oslo bys adressebok fra 1936, har jeg greid ? identifisere minst 120 j?diskeide butikker i byen. Antallet er alt for h?yt til bare ? skulle betjene den lille j?diske befolkningen. Selv om det j?diske samfunnet hadde visse behov og krav, som rituelt slaktet mat, var det bare et f?tall som jobbet med ? tilfredsstille disse behovene. De aller fleste j?diske butikkene var innrettet mot behovet til Oslos befolkning som helhet, noe lokaliseringen av dem til dels viser. Marie Weinstock, for eksempel, etablerte sin tobakksbutikk i Brugata, som var et knutepunkt for tilreisende til Oslo den gangen.
Selv om de fleste butikkeierne betraktet seg selv som ortodokse, holdt alle butikker, s? n?r som én, nemlig klesforretningen til familien Selikowitz, ?pent p? sabbaten.
– Dette bidro positivt til integrasjonsprosessen, mener historikeren, og legger til at j?dene heller ikke dominerte eller monopoliserte noen spesifikke n?ringsomr?der i Oslo.
Balansegang
Forskeren understreker at andre og tredje generasjon j?der i Norge hadde mye mer kontakt med befolkningen for ?vrig, enn det f?rste generasjon hadde. Deltakelse i arbeidsmarkedet forsterket integrasjonsprosessen. Men ? gi et eksakt m?l p? hvor sosialt integrert j?dene etter hvert ble i det norske samfunnet fram til andre verdenskrig, synes hun likevel er vanskelig, basert p? det arkivmaterialet som finnes tilgjengelig.
– Det er likevel ingen tvil om at de j?diske kvinnenes yrkesaktivitet bidro betydelig til dette. Samtidig ser det ikke ut til at kontakten med majoritetsbefolkningen f?rte til noen grunnleggende svekkelse av den j?diske delen av identiteten deres.
– Det kan tyde p? at det lille og beskjedne j?diske samfunnet i Oslo kjempet for, og lyktes i, ? opprettholde balansen mellom ? bli norsk og forbli j?disk. Kanskje noe ? l?re for nye grupper av innvandrere til Norge, og for samfunnet de skal bli en del av?