– Globaliseringen har gjort avstanden mellom ?oss? og ?dem? mindre. Det st?r klarere for oss hvor privilegerte vi egentlig er: I m?te med tiggeren p? gata eller flyktningen fra mottaket i hjembygda; i nyhetsoppslagene om krigen i Syria eller volden mot kvinner i India, sier professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Elisabeth Oxfeldt. Hun leder forskningsprosjektet “Scandinavian Narratives of Guilt and Privilege in an Age of Globalization”.
KRISE: – Alle fortellingene om skyld og skam tyder p? en identitetskrise, sier Elisabeth Oxfeldt. (Foto: Trine Nickelsen)
– Vi studerer fortellinger som p? ulik m?te tar opp i seg den skyld og ambivalens som mange av oss f?ler ved ? leve v?re privilegerte liv – privilegier som p? en eller annen m?te er knyttet til ?dem? – gjennom handel, immigrasjon, internasjonal krigf?ring, ?kologiske katastrofer og utnyttelse og mishandling av barn, forteller hun.
I arbeidet med ? unders?ke disse nye skandinaviske samtidsfortellingene, har hun med seg litteratur- og filmvitere, pedagoger, teologer og flere andre.
Hva sier de oss?
– V?r overordnete hypotese er at vi gjennom ? analysere fortellingene, kan forst? mer av hvordan vi skandinaver strever med identitetsf?lelsen v?r. Mengden fortellinger om skyld og privilegier, tyder p? en identitetskrise, mener Oxfeldt.
– Vi er vant til ? tenke at vi representerer den sosialdemokratiske velferdsstaten i verden, bygd p? ideologier om likestilling og likeverd. Men det blir tydelig at solidariteten mangler – n?r vi storforbruker verdens ressurser, n?r vi ikke gir mer til de fattige, eller ikke vil ofre egne privilegier og egen lykke.
Utnyttelse av barn
De tre viktigste temaene for prosjektet er, for ? sitere prosjektbeskrivelsen, ?sacrified childern?, ?global women? og ?men at war?. B?de litteratur, film, l?reb?ker, journalistikk og kunst skapt i l?pet av de siste 25 ?rene, alts? perioden etter omveltningene i 1989, g?s etter i s?mmene.
– Vi ser at ogs? godt etablerte forfattere, som aldri f?r har ber?rt tematikken, plutselig gj?r det, som Lars Saabye Christensen: Gjennom hele forfatterskapet har han holdt seg til Norge, s?rlig Oslo. Men i romanen Modellen fra 2005 f?rer han leserne til Estland, til en transformatorstasjon i Tallinn, hvor vi f?r m?te en foreldrel?s, iskald og sulten liten jente som pr?ver ? holde liv i seg, og f?r vite hvordan hun og andre forsvarsl?se barn blir utnyttet.
Globale kvinner
Det er skapt en lang rekke fortellinger om utnyttelse og utbytting av kvinner de senere ?rene, som Herbj?rg Wassmos Et glass melk takk, fra 2007, der 15-?rige Dorte fra den litauiske landsbygda lokkes til Sverige, og etter hvert ogs? Norge, med godt betalt arbeid, men ender opp i et slaveliknende forhold som prostituert. I finske Sofi Oksanens prisbel?nte roman fra 2012, Utrenskning, finner den gamle kvinnen Aliide en forkommen, ung jente p? tunet utenfor huset sitt – p? flukt fra halliker som forf?lger henne.
– Flere av kvinneb?kene er gjennomsyret av ironi. Den skandinaviske kvinnen har alle muligheter, er velst?ende og lykkelig. Men hun makter ikke b?de ? gj?re karriere og ? gj?re rent. Og hun makter slett ikke ? v?re en global meds?ster. Det blir bare pinlig n?r mann og barn heller henvender seg til den unge au pair-en de f?r inn i huset, enn til henne. Skyldf?lelsen setter for alvor inn n?r det viser seg at au pair-en har forlatt egne barn i hjemlandet.
Flere og flere romaner handler om mennesker som leier ut deler av huset sitt til folk fra andre land, men ikke orker ? engasjere seg. I Vigdis Hjorts nye roman, Et norsk hus, irriterer hovedpersonen Alma seg over str?mforbruket og den manglende s?ppelsortering til sine polske leieboere, samtidig som hun vever p? et teppe til grunnlovsjubileet hvor motivet er hvordan vi skal v?re mot hverandre. I romanen I familiens sk?d av danske Christina Hesselholdt blir hovedpersonen venn med en flyktningkvinne. Hun mistenker seg selv for ikke ? v?re ekte altruist. Kanskje er det f?rst og fremst seg selv hun hjelper n?r den torturerte flyktningkvinnen bidrar med et spennende alvor i en ellers “vellykket”, men meningsl?s og eksistensielt tom hverdag?
Menn i krig
– V?rt skandinaviske selvbilde sier at her vi bor, er det trygt. Men langsomt g?r det opp for oss at ogs? vi er del av krigene – i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Syria. I Johan Harstads skuespill OSV., som fikk ?rets Ibsenpris, m?ter vi krigsfotografer som blir drept og mennesker som blir angrepet av traumatiserte flyktninger. Det siste foreg?r i Londons undergrunnsbane, men kunne like godt – som vi vet – ha skjedd p? Valdresekspressen. F?lelse av skyld og skam oppst?r n?r v?re egne soldater dreper uskyldige sivile. Dette er tema blant annet i den danske filmen Armadillo fra 2010, der filmens regiss?r, Janus Metz Pedersen lar oss f?lge soldater i Afghanistan, helt vanlige danske gutter, fram til skuddlinjen.
Hva f?rer skammen til?
Oxfeldt p?peker at mange av fortellingene har sterke, etiske dimensjoner og ?nsker ? p?virke leserens sosiale bevissthet.
– Men f?rer empatien og skyldf?lelsen som vekkes i oss, egentlig til noe?
– Ja. B?de til sosiale handlinger og til st?rre selvinnsikt, tror Oxfeldt, men legger til at det er stor forskjell p? om vi sitter alene hjemme i stolen med bok eller film, eller om fortellingen danner grunnlag for samtale med andre i det offentlige rom.
– Men kanskje gir fortellingene f?rst og fremst en bekreftelse p? at vi f?ler skyld – og derfor er gode mennesker, fortsetter Oxfeldt.
– Vi feller en t?re, f?r forl?sning, snakker med andre, og konkluderer med: ?Tenk s? godt jeg har det?. Det kan bli en slags gruppekatarsis: ?Har du lest den, du ogs??? Derigjennom styrker vi fellesskapet – men ikke fellesskapet med dem. Resultatet kan bli et enda sterkere oss.