– Det finnes ingen andre steder der l?srivelsen fra d?den er s? tydelig som tilfellet er med kj?tt, sier f?rsteamanuensis Karen Lykke Syse p? Senter for utvikling og milj?, Universitetet i Oslo. Hun viser til at kj?ttkonsumet har steget jevnt og trutt i hele etterkrigstiden, og at nordmenn n? er blant verdens st?rste forbrukere. I samme periode er bevisstheten om at kj?tt stammer fra levende dyr, gradvis blitt svekket.
– Forbindelsen mellom kj?ttet og dyret har i stor grad forsvunnet, og kj?tt er redusert til en hvilken som helst ingrediens, som pasta og poteter. Vi tar i stadig mindre grad inn over oss at kj?tt er d?de dyr, framholder kulturhistorikeren.
DYR M? D?: – Vi mangler en m?te ? rettferdiggj?re at vi dreper levende individer og spiser dem, sier Karen Lykke Syse. (Foto: Trine Nickelsen)
Dyrene er borte
For ? belegge sine p?stander har Lykke Syse, sammen med kollega Kristian Bj?rkdahl, gjennomf?rt en empirisk studie av tradisjonelle, norske kokeb?ker fra 1900-tallet. S?rlig har de studert Gyldendals Store Kokebok. Denne ble f?rste gang utgitt i 1955 og har i ?renes l?p blitt gitt ut p? nytt og p? nytt, delvis i nye versjoner, helt fram til 2002.
– Kokeb?ker inneholder ikke bare oppskrifter, men ogs? normer: Hva vi b?r spise, hvordan vi b?r tilberede maten, og ogs? i hvilken sammenheng, p?peker Lykke Syse.
De to forskerne har sammenliknet framstillingen av dyr i utgaven fra 1955 med samtlige utgaver fram til den siste, som ble utgitt i 2002. De konstaterer store forskjeller i hvordan dyr blir omtalt og avbildet. Den eldste utgaven starter ikke med det ferdige kj?ttstykket, men med et dyr. Og mens det var naturlig for 1955-utgaven ? vise fram bilder av blodige slaktedyr og innmat, var det ingen slike bilder i den siste utgaven. Dyrene har simpelthen forsvunnet ut av boken.
– I 2002-utgaven, som Ingrid Espelid Hovig er redakt?r for, gir teksten heller ikke samme assosiasjoner til menneskekropper som tidligere. Referansene til muskler, vev, sener, brusk og bein er utelatt. Blod og tarmer regnes ikke lenger som mat, men avfall, konstaterer forskeren, og mener at prosessen fra levende dyr til konsumferdig kj?tt underkommuniseres. Bilder av d?de griser, kalver og hare er byttet ut med ferdigprodukter som kyllingfileter og klumper av kj?ttdeig. I den eldste utgaven derimot, minner d?de dyr og deler av dyr oss hele tiden p? hvor kj?ttet kommer fra. Fargebildene av de slakta dyreskrottene st?r gjerne sammen med oppskriftene.
– Den eldste utgaven av kokeboken inneholder ikke bare detaljerte beskrivelser av kj?tt, men ogs? av hele prosessen som frambringer kj?ttet. Forbindelsen mellom det levende dyret, bearbeidelsen av dyret og matretten som dyret gir opphav til, er ?penbar for leseren, sier Lykke Syse.
Mangler ritualer
Forutsetningen for ? kunne spise kj?tt, er ? drepe levende skapninger – som til dels er forbl?ffende like oss selv. Dette kommer blant annet til uttrykk i den moderne medisinen n?r hjerteklaffer fra griser brukes til ? reparere menneskehjerter, eller n?r fors?k viser at griser er mer intelligente enn hunder.
– Grensen mellom kj?ttspising og kannibalisme er skj?r, framholder Lykke Syse. Hun viser til at alle kulturer har strategier for ? gj?re dyr om til mat.
– Dyret m? omdannes, ikke bare fysisk, men ogs? symbolsk, fra en levende, pustende skapning, til noe vi kan spise. ? drepe og spise dyr m? settes inn i en sammenheng som gj?r det akseptabelt og meningsfullt. B?de i tradisjonelle jegersamfunn og i bondekulturer var forholdet mellom dyr og menneske preget av gjensidighet og respekt. V?re moderne, liberale samfunn mangler en m?te ? rettferdiggj?re at vi dreper levende individer og spiser dem.
Kulturhistorikeren tror det blir mer og mer problematisk for nye generasjoner moralsk bevisste nordmenn ? akseptere dette.
– ? ta liv for at vi selv skal leve, stiller oss i en slags forlegenhet. Dyr er for mange av oss noe n?rt og intimt, som kj?ledyrene v?re, og vi har en tendens til ? gi dem en moralsk posisjon nesten tilsvarende v?r egen. Istedenfor ? ta erkjennelsen om at vi spiser d?de dyr, inn over oss, har vi mekanismer for ? unnlate eller hemmeligholde det. Tilsl?ringen er resultat av industriell kj?ttproduksjon, som foreg?r langt fra folk og i stor skala.
Dyrets tilbakekomst
Men forskeren registrerer ogs? en ny og motsatt tendens: Dyrene er p? god vei tilbake i kokeb?kene. – Jeg har analysert TV-serier, kokeb?ker og nettsteder fra et utvalg ber?mte kokker i Storbritannia og Skandinavia, som britene Jamie Oliver og Hugh Fearnley-Whittingstall, og nordmannen Andreas Viestad. De argumenterer for ? gjenopprette koblingen mellom dyret og kj?ttet, sier hun.
– Kjendiskokkene har en tydelig agenda. B?kene de utgir er dels kokeb?ker, dels manifester, mener Lykke Syse, og peker p? at denne nye matideologien blant annet omfatter dyrevelferd og kritikk av industriell matproduksjon og milj??deleggelser.
Spise oss til det gode liv
? spise etisk riktig er blitt en del av ? leve det gode liv. Vi oppfordres til ? vende tilbake til det tradisjonelle livet p? landet og leve i pakt med naturen, dyrke egne gr?nnsaker, holde h?ner og spise ?kologiske produkter. De gamle mattradisjonene skal hentes fram igjen, hvor det ? benytte hele dyret og ikke bare de beste delene, framheves som et b?rekraftig valg.
– Vi st?r i fare for ? legge for mye vekt p? de individuelle valgene til et lite og rikt segment av samfunnet, advarer Lykke Syse. – ? spise egenprodusert og lokal mat, hjelper ikke fattigb?nder i S?r med ? finne markeder for sine produkter. Dersom de sm? valgene, det ? kj?pe og lage lokal, kortreist og ‘riktig’ mat, er det beste vi kan gj?re for ? l?se klimakrisen, b?r vi kanskje sp?rre oss om vi tenker stort nok. Det er selvsagt viktig ? spise mindre r?dt kj?tt for b?de helsen og planetens skyld. Men vi redder ikke verden ved ? dyrke gr?nnk?l i hagen eller lage hodesylte til jul, selv om dette gir oss identitet og livsglede.
“Before every good meal, murder must be done”. Gertrude Stein