Stor utflytting kombinert med lave f?dselstall og stadig flere eldre, gj?r at de kristne n? bare utgj?r vel én prosent av befolkningen i de okkuperte palestinske omr?dene: Vestbredden, Gaza og ?st-Jerusalem. Her driver de lokale kristne skoler, helseklinikker og kultursentre. Men hvor lenge?
– N?r de kristne palestinerne blir borte, er det del av et st?rre problem. De har alltid hatt betydelig innflytelse i samfunnet – og langt st?rre enn antallet skulle tilsi, b?de ?konomisk, politisk og sosialt. N? ser mange av dem ikke lenger noen framtid for seg og sine i landet der de er f?dt, p?peker B?rd K?rtveit, som er forsker ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k p? Universitetet i Oslo.
Det er mange kirkesamfunn p? Vestbredden, de st?rste er den gresk-ortodokse kirken og den romersk-katolske kirken, hvor til sammen 70 prosent av de kristne palestinerne h?rer til.
– De evangelisk-lutherske kirkesamfunnene er sm?, men har en s?rlig viktig stilling i mange lokalsamfunn: Blant annet er skolene de driver, sv?rt anerkjente; hit sender ogs? muslimene barna sine. Disse kirkene har dessuten ledere som t?r ? v?re frittalende.
Betlehem
K?rtveit er antropolog og har spesielt unders?kt situasjonen for de kristne som lever i det som bokstavelig talt er kristendommens vugge: Betlehem. Gjennom historien har det kristne n?rv?ret her alltid v?rt sterkt: I 1948, da den israelske staten ble proklamert, utgjorde de kristne vel 80 prosent av befolkningen. I dag er de en minoritet – som stadig blir mindre.
I h?st kom K?rtveit ut med boken: Dilemmas of Attachment. Identity and Belonging among Palestinian Christians, basert p? feltarbeid og mange samtaler med kristne i det omr?det som kalles ?det kristne triangelet?: Betlehem og de tilgrensende landsbyene Beit Jalla og Beit Sahour. Omkring to tredjedeler av den kristne befolkningen p? Vestbredden, som n? teller om lag 22 000, bor her. Hvert ?r forlater rundt ett tusen av dem sine hjem og sine nabolag.
TAPTE: – Da israelere isolerte Betlehem fra Israel, mistet de kristne i byen sin viktigste n?ringsvei, turisme. Tusenvis har reist fra byen siden da, sier B?rd K?rtveit. (Foto: Trine Nickelsen)
– Hvorfor reiser de?
– Det vil alltid v?re en totalitet i situasjonen en lever i, som til sist avgj?r om en blir eller velger ? bryte opp og flytte til et annet land. Kristne palestinere er generelt noe mer sosialt liberale enn deres muslimske naboer. I Betlehem driver kristne arabere kafeer og restauranter hvor det serveres ?l og vin, og butikker hvor det selges svinekj?tt. Kristne jeg har snakket med, er bekymret over st?tten som en del av deres muslimske naboer gir Hamas og andre islamistiske bevegelser, og urolige for at det skal oppst? et konservativt, kulturelt klima der de ikke lenger kan leve det livet de ?nsker – som ? ha samv?r p? tvers av kj?nnene p? offentlige steder eller nyte alkohol, slik det allerede langt p? vei er umulig ? gj?re nord p? Vestbredden og i Gaza, forteller forskeren.
Han understreker at det likevel er de sm? kristne samfunnene utenom Betlehem som kjenner presset sterkest: – Kristne samfunn spredt utover p? Vestbredden er n?dt til ? tilpasse seg p? en helt annen m?te enn f?r. De kristne er ikke bare blitt f?rre i antall, men de utgj?r ogs? en stadig mindre del av lokalbefolkningen og opplever derfor situasjonen som akutt s?rbar: Tar befolkningen der de bor til seg militante, islamistiske ideer, er de helt forsvarsl?se.
Okkupasjonen
K?rtveit forteller at de kristne likevel er tilbakeholdne med ? uttrykke sine bekymringer offentlig. De ?nsker ikke at israelske myndigheter skal bruke disse bekymringene til ? ta oppmerksomheten bort fra okkupasjonen.
– For det er ingen tvil, sier antropologen, som har snakket med sv?rt mange: Den st?rste belastningen og det som framfor alt driver de kristne ut av landet, er den israelske okkupasjonen og de sosiale og ?konomiske f?lgene av den – ikke minst for dem som bor i og omkring Betlehem, poengterer han.
I 2002 startet byggingen av muren som skulle gi israelere trygghet gjennom ? s?rge for total atskillelse mellom de to folkene. Den er n? blitt om lag 700 kilometer lang, mens den s?kalte gr?nne linjen, som er den formelle grensen mellom Israel og et framtidig Palestina, til sammenlikning er 315 kilometer lang. Muren bukter seg nemlig mange steder som en slange innenfor omr?det som tilh?rer den palestinske Vestbredden, som i Betlehem. Fra 2002 og de n?rmeste ?rene forlot 3000 kristne dette omr?det hvert ?r.
– Muren er bygd i bue rundt byen og skiller tusener av palestinere fra jordbrukslandet deres. Det meste av jorda som er konfiskert i dette omr?det, tilh?rte kristne familier. Landsbyen Beit Jalla mistet halvparten av landomr?dene sine dels til muren, dels til j?diske bosettinger, forteller antropologen.
?delagt ?konomi
Muren svinger innom den nordlige delen av Betlehem, slik at det skapes en korridor gjennom palestinsk land fra Jerusalem til det som skal v?re graven til Rakel (gift med Jakob og mor til Josef og Benjamin). Alle som bor i dette omr?det, de fleste kristne, har dermed den ?tte meter h?ye muren mellom seg og sentrum av byen der F?dselskirken st?r, bygd over grotten som etter tradisjonen er stedet der Jesus ble f?dt.
– ?konomien er i stor grad basert p? turistn?ringen, bygd opp omkring Betlehems bibelske arv. Her har det v?rt et yrende liv: Kirker, kafeer, butikker og hoteller har v?rt fulle av turister og pilegrimer. Men da israelerne under den andre intifadaen isolerte Betlehem fra Israel, endret dette seg helt. Det var de kristne som fikk lide for det, for turisme og produksjon og salg av suvenirer var deres viktigste n?ringsvei. Muren ble bygd tvers igjennom det viktigste handlestr?ket i Betlehem og avskar byen fra Jerusalem. Dette bidro til at turistn?ringen – som Betlehem er avhengig av – ble lagt d?d i flere ?r, forteller K?rtveit. Han minner om at palestinere flest ikke har tillatelse til ? reise. – Er du kristen palestiner og bor i Betlehem, kan du ikke reise til Gravkirken i Jerusalem for ? ta del i kristne h?ytidsfeiringer uten en spesiell én dags reisetillatelse som gis til et begrenset antall s?kere hvert ?r.
Kristus p? kontrollposten
Lenge var de kristne forsiktige med ? kritisere staten Israels politikk. Men de siste 30 ?rene har de palestinske kirkene tatt aktivt del i den politiske kampen for palestinsk selvstendighet. I 2009 undertegnet palestinske kirkeledere en felles erkl?ring kjent som Kairos-dokumentet, hvor de i klare ord ford?mmer Israels okkupasjon av de palestinske omr?dene. En nyere utvikling er at ogs? evangeliske menigheter blant palestinerne engasjerer seg politisk.
– Dette er sm? menigheter som siden 1950-tallet er etablert med amerikansk og britisk st?tte. Disse menighetene har lenge v?rt uglesett blant andre kristne palestinere; beskyldt for ? stjele medlemmer fra andre kirkesamfunn og mistenkt for ? forkynne en kristen teologi som st?tter en j?disk rett til Palestina, p?peker forskeren.
Som et svar p? disse mistankene, har evangeliske menigheter de siste ?rene arrangert en konferanse i Betlehem, Christ at the Checkpoint. P? sjekkpunkter omkring p? hele Vestbredden kontrollerer v?pnede israelske soldater alle som passerer.
Invitert fra USA
– Til disse konferansene har menighetene invitert konservative, evangeliske kirkeledere fra ‘bibelbeltet’ i USA: Midtvesten og S?rstatene. Hensikten er ? gi amerikanerne innblikk i den virkelighet de lever i som kristne i Palestina. M?tene har gjort inntrykk og bidratt til at evangeliske ledere i USA n? har begynt ? stille sp?rsm?l ved sin egen, tradisjonelt sterke st?tte til Israel i konflikten med palestinerne. Dette skaper uro hos israelske myndigheter, som har hatt sine sterkeste og mest trofaste st?ttespillere nettopp blant de konservative kirkesamfunnene i USA.