Jubelen stod i taket da arkeologer for tre ?r siden fant Norges eldste plagg, en kjortel, p? en ekspedisjon p? Lendbreen i Breheimen nasjonalpark. Grunnet klimaendringene har breen, akkurat som andre breer over hele landet, de siste ?rene trukket seg tilbake. Der breene smelter, har det stadig vekk dukket opp gamle etterlatenskaper.
Foruten kjortelen fant arkeologene p? Lendbreen b?de sko, jaktutstyr, teltplugger og store mengder hestem?kk fra jernalderen. Hestem?kka viser hvor jegerne tjoret fast hestene mens de jaktet p? breen. Om sommeren var reinen s? plaget av reinbremsen, en type plagsomme fluer som har spesialisert seg p? ? legge egg i reinskinn, at dyrene s?kte ly p? breen. Det benyttet jegerne seg av.
Breen beskyttet etterlatenskapene s? godt at arkeologene ikke bare fant pilspisser, men ogs? hele piler med styrefj?r og skaft. Men den aller st?rste overraskelsen var da arkeologene fant kjortelen, sammentullet og dekket av hestem?kk.
– Det er sv?rt sjeldent at vi finner godt bevarte klesplagg fra forhistorisk tid. Bare en h?ndfull tilsvarende plagg er funnet i Europa, forteller f?rsteamanuensis Marianne Vedeler p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Kjortelen, som er laget en gang mellom 230 og 390 etter Kristus, fikk for tre ?r siden sv?rt mye omtale b?de i nasjonale og internasjonale medier.
Gjenskaper kjortelen
Det som derimot ikke er kjent, er at Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og Norsk Fjellmuseum i Lom skal rekonstruere to eksemplarer av kjortelen for ? vise hvordan plagget var som nytt. Det ene skal vises frem p? museet i Oslo, det andre p? museet i Lom, som har en stor utstilling om de arkeologiske funnene fra Lendbreen, en mil vest for Lom.
– Det spesielle er hvor gammel og hvor godt bevart kjortelen var. Kjortelen er et sv?rt godt eksempel p? fortidens utnyttelse av ull. Et av poengene med rekonstruksjonen er ? l?re mer om hvordan stoffet er laget, hvor tidkrevende det var ? lage det og hvordan ullen ble utnyttet.
Dekkh?r og bunnull
Ullen til de gamle, norske sauerasene var todelt. H?rene i det ytterste laget, kalt dekkh?r, er stive og lange og fungerer som en slags regnfrakk p? sauene. Det innerste h?rlaget, kalt bunnull, er mykt og fint og ligner p? det vi ser hos moderne saueraser. De forskjellige egenskapene i ullen ble brukt til ulike typer tekstiler.
– Tekstiler med dekkh?r var mer vannavst?tende og slitesterke enn om de som ble laget av bunnull. Vi ble derfor overrasket over at kjortelen fra Lendbreen var laget med nesten bare bunnull, alts? ull fra det innerste laget. Plagget er en underlig blanding av flott stoff og enkelt snitt. Det var p? den tid vanlig ? gjenbruke kl?r. Kl?r hadde en annen holdbarhet den gangen og kunne bli brukt i flere ti?r. Kjortelen kan ha blitt brukt til noe annet f?r den ble etterlatt p? breen. Den var gammel og slitt da den ble funnet, og hadde p?sydd flere lapper. Ermene var ogs? blitt sydd p? i etterkant.
Skiller ullen
Dagens villsauer har, som datidens sauer, ogs? to lag ull. Kulturhistorisk museum vil derfor bruke ull fra norske villsauer til rekonstruksjonen, og f?r n? ull fra en bonde p? Hareid p? Sunnm?re.
Forskerne vil blant annet teste ut hvor mye arbeid som trengtes for ? skille dekkh?ret og bunnullen fra hverandre og hvor mye tid de brukte p? ? lage kjortelen.
F?r ullen kan spinnes, m? alle dekkh?rene fjernes. Selbu spinneri skal separere ullen og spinne den. Noe av ullen skal spinnes p? en h?ndtein, en pinne med spinnehjul, som var den eneste spinnemetoden den gangen. Hjulrokken ble vanlig f?rst p? 1700-tallet.
– Spinningen krevde enormt mye arbeid og var den gang en flaskehals. Vi har ikke r?d til ? spinne alt for h?nd, og m? derfor ogs? spinne noe p? maskin, forteller Vedeler.
Spesielt diamantm?nster
Da arkeologene fant kjortelen p? breen, var det mulig ? se et diamantm?nster i stoffet, s? lenge plagget var v?tt. Den spesielle vevteknikken kalles diamantkypert og regnes som ganske avansert.
– I kjortelen ble det brukt to farger for ? skape et spettet m?nster. Kombinasjonen av diamantkypert og dette m?nsteret er uvanlig, og det er nettopp denne kombinasjonen vi skal kopiere.
Bunnullen fra villsauene kan sorteres i fargenyanser fra lysgr? til m?rkegr?. I reproduksjonen har Vedeler valgt ? bruke den lyseste og m?rkeste fargen.
Oppstadvev
Vevingen skal skje p? en oppstadvev, som er den eldste vevstolen vi kjenner til,
– Veven er enkel, men tidkrevende ? bruke. Den best?r av en enkel ramme med to bommer som lenes opp mot en vegg. Garntr?dene henger ned fra en tverrliggende bom. For at tr?dene skal kunne holdes p? plass, samtidig som de skal v?re bevegelige, festes det stein eller andre tunge gjenstander nederst p? tr?dene. Vevingen skjer fra oven og nedover, og hvert innslag blir sl?tt p? plass med et vevsverd.
Tekstilene blir vevd av h?ndveversken Lena Hammarlund fra G?teborg. Hun har spesialisert seg p? ? rekonstruere tekstiler fra forhistorisk tid. N?r tekstilet er vevd, skal de to kjortlene sys av skreddere p? Heimen Husflid i Oslo.
– Rekonstruksjonen er spennende. Vi l?rer masse i 澳门葡京手机版app下载et med h?ndverkere. F?rst n?r vi rekonstruerer, skj?nner vi hvordan plagget er laget.
Vil inspirere motedesignere
Marianne Vedeler h?per rekonstruksjonen kan inspirere norske designere til ? lage nye, moderne tekstiler.
– Kl?r var ingen forbruksvare i jernalderen. Gjenbruk var viktig, og kl?rne holdt seg lenge. I dag forbruker vi enorme ressurser p? kl?r. Dagens kl?r har dessuten d?rlig holdbarhet. Hvis vi kan bruke lokale r?varer og attp?til lage kl?r med h?y kvalitet, er det bra for oss alle. Vi h?per derfor designere vil la seg inspirere av gammel, norsk design. Da kan vi lage moderne tekstiler med forhistorisk design, og samtidig f? fart p? den norske ullindustrien. I dag g?r mye av ullen fra de gamle sauerasene til spille, beklager Marianne Vedeler, som sammen med etnolog Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning og journalist Tone Sk?rdal Tobiasson, som har skrevet en rekke b?ker om mote og design, har tatt et krafttak for dette gjennom prosjektet ?VikingGull?.
Ferdsels?re p? fonnen
Lederen for Norsk Fjellmuseum, Mai Bakken, ser frem til ? stille ut den restaurerte kjortelen p? museet i Lom.
– Kjortelen gir et bilde av hvordan jernaldermenneskene levde hos oss for 1700 ?r siden. Foruten kjortelen er det ogs? funnet sko, tekstiler som kan ha blitt brukt til toalettpapir og bind, hesteredskaper, hestekranier, hestesko og hestem?kk p? fonnen. Alle disse funnene gir oss et helt nytt bilde av hva fjellene ble brukt til. Det var ikke bare jegere som dro til fonnene for ? jakte p? rein. Fonnene ble ogs? brukt som ferdsels?re mellom dalf?rene, slik som mellom B?verdalen og Ottadalen. Det var raskere ? g? over fjellpasset enn ? g? rundt. Breene var mye st?rre den gangen, og det var lett ? g? p? en sn?fonn. Kjortelen kan ha blitt mistet p? en slik tur, forteller Mai Bakken, som sammen med Marianne Vedeler fikk ideen til ? restaurere kjortelen for ? kunne formidle det spennende funnet til allmennheten. ●