Siden det vi i dag kaller “den arabiske v?ren” har autorit?re regimer sl?tt tilbake i land som Egypt, Libya, Syria m.fl., og vi har f?tt en oppblomstring av voldelige jihadisters virksomhet, med bevegelsen som kaller seg “den islamske staten” (IS eller ISIL), som skrekkens absolutte sluttpunkt.
Hvordan ser Utvik, som regnes som Norges kanskje fremste ekspert p? politisk islam, p? islamismens demokratiserende muligheter i dag?
– Det er viktig ? huske at de voldelige jihadistene, som f?r s? stort gjennomslag i vestlige medier, bare er en liten del av bildet. Skulle jeg ansl? deres st?tte i befolkningsgrupper som bekjenner seg til islamismen, er den neppe over fem prosent. Av de resterende st?tter kanskje halvparten bevegelser som Det muslimske brorskapet i Egypt, mens resten deler seg mellom ulike mindre politisk orienterte bevegelser, som salafistene.
Hva er en islamist?
– En islamist kan defineres som et menneske som mener at islam ikke bare handler om den enkeltes forhold til Gud, forklarer Utvik. – Religionen inneb?rer ogs? et samfunnsrelevant budskap som m? reflekteres b?de i lovverk og politikk. ? v?re en god muslim, er for islamistene en altomfattende idé som forplikter ogs? utenfor den religi?se sf?ren, man tar seg av sine n?rmeste, bidrar i n?romr?det, deltar i fagforeningssaker, kjemper mot fattigdom og s? videre. Vi kan sammenlikne med kristne vekkelsesbevegelser i Norge p? attenhundretallet, som gjennom sin orientering og sitt engasjement bidro til ? svekke embetsstandens makt, og beredte veien for modernisering og demokrati.
– Vi ser ogs? sterke antivestlige holdninger …
– Av ?penbare, historiske grunner. Mange av de gamle koloniene opplevde at den vestlige dominansen fortsatte kulturelt og politisk ogs? etter frigj?ringen, og at den ?konomiske og materielle utviklingen man hadde sett for seg, uteble. Som andre identitetsbevegelser s?kte man bakover i tid, mot den islamske gullalder, da den muslimske verden var lengst framme p? en rekke felter. Det ble viktig ? definere seg ut fra en muslimsk identitet, og s?ke framgang p? egne, ikke-vestlige premisser. Argumentene som hentes fram i denne forbindelse, er dels konservative: Dette og hint er forbudt if?lge Koranens lovverk, sharia, dels mer liberale og pragmatiske, med en m?lsetting om ? modernisere samfunnet med utgangspunkt i egen kultur.
– Kan vi forst? de groteske likvidasjonene av vestlige journalister som kringkastes verden rundt, f?rst og fremst som symbolhandlinger, for ? demonstrere hvem som er mest antivestlig?
– Det mener jeg helt klart. I den grad disse ekstremgruppene kan s?ke folkelig appell, er det dette kortet de m? spille p?. “Vi gir Vesten finger’n”, liksom. Meningsm?linger de siste tjue, tretti ?ra viser at de politikerne som ?pent sto opp mot Vesten: en Saddam Hussein i Irak, Ahmadinejad i Iran eller Hezbollahs leder Hassan Nasrallah, da de var i krig med Israel i 2006, f?r ?kt popularitet. Veldig mye kan f?res tilbake til kolonitida og ydmykelsene den innebar.
– Under “den arabiske v?ren” s? vi i f?rste omgang at de voldelige jihadistenes posisjon ble svekket. Man fikk inntrykk av at det var mulig ? l?se opp de autorit?re maktstrukturene – med ledere som i stor grad videref?rer kolonimaktenes undertrykkelse, gjerne underst?ttet av Vesten – uten voldelig kamp. Demokrati framsto som en mulighet. Vi var flere som fryktet at tilbakeslaget ville komme, slik vi har sett n? i for eksempel Egypt, der h?ren oppl?ste parlamentet og avsatte den f?rste fritt valgte presidenten, for ? innsette en ny diktator.
Vesten som forbilde
Utvik har tidligere p?pekt at islamistenes programmer har klare paralleller til det vi kaller vestlige verdier, og at Vesten er et uuttalt forbilde med hensyn til materiell og teknologisk utvikling.
– Det handler blant annet om hvordan man p?virker samfunnsbetingelsene for at demokrati skal fungere. Islamistene har som massebevegelse bidratt til ? mobilisere mye breiere lag av folket enn de som tradisjonelt har deltatt. De har ?nsket ? p?virke samfunnsforhold og politikk. Dette har i seg selv et demokratiserende potensial. Vi ser ogs? at jo mer islamistene blir engasjert i praktisk politikk og s?ker ? l?se konkrete problemer, desto sjeldnere blir de direkte referansene til religionen i programmene deres.
Utvik peker p? brede opposisjonsbevegelser som vokser ut av islamismen i flere land, som regjeringspartiet i Tyrkia, AKP, og reformbevegelsen i Iran, som stiller krav som g?r langt i ? ville skille stat og religion i landet. I Egypt er partiet “Det sterke Egypt” dannet av en tidligere sentral leder i Det muslimske brorskapet, og de toner ned det religi?se aspektet i sin politikk, for ? kunne g? i allianse med sekul?re bevegelser. Disse har et reformprogram for demokrati med veldig f? referanser til islam, samtidig som de fortsetter ? v?re personlig fromme muslimer.
Hindrer demokrati. – En hovedutfordring er at islamistene og sekul?re grupper har s? vanskelig for ? 澳门葡京手机版app下载e. De sekul?re frykter at de religi?se vil sette grenser for den politiske debatten, med henvisning til deres tolkning av de hellige skrifter. Polariseringen mellom gruppene blokkerer for en demokratisk utvikling, og den gir myndighetene mulighet til ? spille p? disse motsetningene og slik hindre framveksten av en effektiv opposisjon.
– Hvordan arter dette seg i praksis?
– Vi kan se p? Egypt, der det stadig er store demonstrasjoner mot president El-Sisi og hans kuppregime, s?rlig blant islamske studenter. Regimet svarer med vold, og sl?r disse gruppene av engasjert ungdom i hartkorn med jihadister og terror. Demonstrantene p? sin side er skuffet over at den sekul?re venstresida ikke engasjerer seg mer, og f?ler seg sviktet av grupper det kunne v?re naturlig ? alliere seg med. 14. august i fjor ble tusen demonstranter drept i Kairos gater.
– Det sitter 20 000 politiske fanger i Egypt; regimet holder stadig parodiske rettssaker mot politikere fra Det muslimske brorskapet og d?mmer dem til lange fengselsstraffer eller d?den. Mange av ungdommene pr?ver ? bygge allianser, andre opplever de sekul?re gruppene som sine motstandere. Enkelte vil utvilsomt ogs? tenke at jihadistene har rett, det eneste som nytter mot et regime som el-Sisis, er ? svare med samme v?pen: blind vold.
Frustrert ungdom
I hele den arabiske verden er det ungdommen som engasjerer seg, forteller Utvik. 60 prosent av befolkningen i disse landene er under tjuefem ?r, og arbeidsl?sheten er enorm, opp mot 45 prosent i land som Irak og Algerie.
Samtidig er de yngre bedre utdannet enn generasjonen f?r dem; de har kunnskapene og kompetansen, men slipper ikke til. Det handler i stor grad om ? skape rom for opposisjon; ? f? mulighet til ? kanalisere den naturlige frustrasjonen og ungdommelige energien i konstruktiv retning. S? lenge regimene makter ? holde dette rommet stengt, ?ker sannsynligheten for rekruttering til jihadismen.
– Gjennomg?ende ser vi en oppfatning om at man er inne i et langvarig og irreversibelt tidsskifte, hvor Vestens og USAs innflytelse vil bli stadig mindre, og det virker lite sannsynlig at den servile lydigheten konservative muslimer forfekter overfor herskeren, wali al-amr, igjen vil bli dominerende.
– I et intervju med Apollon i 2006 uttrykte du en forsiktig optimisme med hensyn til mulighetene for en demokratisk utvikling i regionen. I hvilken grad er dette blitt endret av alt som har skjedd i mellomtiden?
– To ting: Vi ser en tendens i retning av flere, mer liberalt orienterte islamistiske partier, og at ogs? bevegelser som tidligere avviste demokrati og folkelig, politisk deltakelse, som ulike Salafi-grupperinger, n? forplikter seg til demokratiske programmer. I Egypt ser vi at motstanden mot kuppet ikke samler seg under paroler om islamsk lov, sharia, men i forsvar for den folkevalgte legitimiteten, shar’iyya. De ?nsker at de demokratiske prinsippene skal respekteres, og st?r p? dette ogs? n?r de m?tes med t?regass, kuler eller vilk?rlige fengslinger. Dette bidrar i seg selv til en identifisering med demokratiske prinsipper blant islamister.
– P? den annen side har det siden “den arabiske v?ren” blitt stadig klarere hvilke alvorlige hindringer man st?r overfor n?r det gjelder overgangen til demokrati, hvilke maktmidler de sittende regimene er villige til ? bruke, og hvor dyktige de er til ? fragmentere opposisjonen og sette ulike grupper opp mot hverandre.
– I lys av disse to motstridende tendensene, som kan gi en opplevelse av at situasjonen er fastl?st, ingenting annet nytter, skapes vekstgrunnlag for jihadismen.