Hassan har tatt doktorgraden p? Universitetet i Oslo med en studie av f?dselsomsorgen ved et offentlig sykehus i Ramallah. Studien er gjennomf?rt innenfor 澳门葡京手机版app下载sprogrammet UiO har med to universiteter p? Vestbredden.
Kvinner – et problem
– Kvinners helse er fors?mt i Palestina. I et patriarkalsk samfunn som v?rt, prioriteres ikke f?dende kvinner; de betraktes snarere som et problem. Helsesystemet er planlagt og ledet av menn, og det er sl?ende hvor mye mindre ressurser f?deavdelingene har, sammenliknet med andre avdelinger p? sykehusene; eldre utstyr, mindre plass og d?rligere mat, p?peker hun.
Hassan og kollegene hennes kartla pleien og behandlingen som de f?dende kvinnene fikk p? det aktuelle sykehuset. – Vi s? raskt at omsorgen som ble gitt, ikke var basert p? kunnskap og forskning, sier hun.
Ikke drikke
Forskerne valgte ut tolv konkrete praksiser som de foreslo ? endre, én for én. Blant disse var bruken av intraven?s v?ske.
– Ingen av kvinnene som skulle f?de, fikk lov til ? drikke vann, men fikk isteden v?ske intraven?st. Med kanyle i h?nden og omgitt av slanger kunne de ikke bevege seg fritt omkring. Vi greide ? f? kvinnene ut av sengene og lot dem drikke selv. Riktignok m?tte vi forhandle veldig med personalet for ? f? det til, for f?deavdelingen har sm? og d?rlig planlagte lokaler.
Et annet inngrep som heller ikke er basert p? kunnskap og forskning, er episiotomi eller klipp. Alle f?rstegangsf?dende palestinske kvinner, uten unntak, f?r skjede?pningen utvidet for ? forhindre rifter i skjedeveggen n?r babyens hode forl?ses.
– For de aller fleste kvinner er dette helt un?dvendig. Inngrepet kan dessuten gi flere komplikasjoner og forlenger tilfriskningstiden etter f?dselen. Vi reduserte denne praksisen fra 100 prosent til mellom 40 og 45 prosent – som er en stor forbedring.
En annen uheldig praksis er de hyppige, vaginale unders?kelsene. – Noen av kvinnene p? sykehuset der vi gjorde studien v?r, oppga at de hadde blitt unders?kt ti ganger, andre fjorten ganger, ja, en kvinne hadde blitt unders?kt hele 22 ganger i l?pet av den tiden hun l? i sengen og skulle f?de. Praksisen er un?dvendig og gir ?kt smerte og ubehag. Vi foreslo ? redusere antallet unders?kelser kraftig, forteller Hassan.
D?RLIG F?DSELSOPPLEVELSE: - De f?dende kvinnene i Palestina er lavt prioritert p? sykehusene og blir utsatt for en rekke un?dvendige inngrep. Dette er vi n? i ferd med ? endre p?, sier Sahar Hassan. (Foto: Trine Nickelsen)
Ond sirkel
Blant de tolv praksisene forskerne ?nsket ? endre, var bruken av preparater som f?r livmoren til ? trekke seg sammen kraftigere og hyppigere enn naturlig.
– Alle kvinner som f?der i Palestina, f?r slike preparater. Praksisen er ?konomisk begrunnet: F?dslene g?r fortere, og nye kvinner kan overta sykehussengene, p?peker Hassan. De kunstig stimulerte riene oppleves imidlertid som sterkere og dermed mer smertefulle; de kommer tettere og pausene imellom riene blir for korte for barnet – som kan f? for lite oksygen. Det ender ofte med at barnet m? forl?ses med tang, vakuum eller keisersnitt.
– Dette er en gyllen regel: N?r ett inngrep gj?res, s? havner en fort i en sirkel av inngrep. Synd, for naturen order som regel opp selv – helt perfekt.
Ammesuksess
Da Hassan og kollegene unders?kte ammepraksisen p? sykehuset, fant de at bare 10 prosent av kvinnene ammet barna sine.
– Alle m?dre b?r komme i gang med ammingen innen én time etter f?dselen. Da er barnets sugerefleks spesielt sterk, og den f?rste melken er sv?rt viktig for barnet, r?melken sm?rer den sarte tarmen med beskyttende antistoffer. Vi greide ? endre praksisen etter mye innsats, slik at 90 prosent av kvinnene ammet barna sine. Da vi kom tilbake etter ni m?neder, holdt ammeprosenten seg fremdeles p? 86–87 prosent – en enorm forbedring.
Sv?rt glade!
Mye forskning viser at behandlingspraksiser p? f?deklinikker b?r endres. Mange steder har en fors?kt, men uten ? f? det til.
– Vi visste at dette ikke skulle bli enkelt. Godt innarbeidete rutiner lar seg ikke s? lett endre p?, s?rlig n?r mange er involvert: jordm?dre, sykepleiere, leger, sykehusledelse, og kvinnene selv og deres familier.
– Da vi dro tilbake til sykehuset i Ramallah ni m?neder etter for ? sjekke om de nye praksisene vi hadde innf?rt fremdeles var virksomme, fant vi til v?re glede ut at det gjaldt ni av de tolv. Det er bra!
– Bra for kvinnene og barna f?rst og fremst, men ogs? for det fattige, palestinske samfunnet: Mange av de gamle praksisene krevde mye utstyr og arbeidsressurser. De nye koster stort sett ingenting.