Det var etterkrigstid og mangel p? arbeid. Dans, sminke og alkohol var uh?rt, med pietismen som preget mange bygder og sm?byer i Vest-Agder. De unge kvinnene h?rte stadig om livet over dammen.
De fikk ?amerikapakker? med amerikanske kl?r og kikket p? fotografier av gamle venninner som n? hadde f?tt dr?mmende filmstjerneblikk. Veien til Amerika var kort og fristende.
– Utvandringen til USA vet vi mye om. Jeg vil heller f? frem hvordan kvinner som innvandrere h?ndterte denne overgangen, som en indirekte kommentar til arbeidsinnvandring og migrasjon generelt i dag, sier Siv Ringdal, etnolog og stipendiat p? Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k ved UiO.
Karakteristisk for Agder
Fra slutten av 1800-tallet til midten av 1960-tallet hadde Agderfylkene den st?rste utvandringen i Norge i forhold til folketallet. Mange bosatte seg i Brooklyn, New York, hvor det siden siste halvdel av 1800-tallet hadde eksistert en stor norsk koloni.
N?rmere 9000 mennesker fra Agder dro til Amerika i ?rene 1946–1965, da utvandringen i resten av landet hadde begynt ? g? ned. I perioder var hele 40 prosent av disse kvinner, de fleste unge og ugifte.?
Ringdal har intervjuet 20 kvinner fra Agder som emigrerte til New York i denne perioden. Halvparten av dem bor fortsatt i USA, resten har flyttet tilbake til Agder. De fleste er f?dt p? 1930-tallet og kom til New York allerede som 17–18-?ringer. Hun ser ogs? p? ?rganger av den Brooklyn-baserte ukeavisen Nordisk Tidende, brev, kl?r og andre gjenstander.
– Mange unge kvinner reiste nettopp p? grunn av muligheten til ?kt selvstendighet og frihet til ? velge selv hvordan de ville leve. Gjennom kroppen ser vi hvordan de uttrykker denne kontrasten. De tok til seg det som ikke var akseptert der de kom fra, som kl?r og sminke, dans og kino, forteller Ringdal.
Kroppen som redskap
Synet p? kropp og skj?nnhet endret seg raskt i m?tet med Amerika. En kvinne forteller hvor stilig hun f?lte seg da hun dro fra Norge, i den fineste vinterk?pa og blomstrete kjole. I m?tet med USA f?lte hun seg malplassert.
– Her ser vi den tydelige sammenhengen mellom mennesker, ting og milj?. P? Lista f?lte hun seg moderne, men med ett hun kom i en ny setting, opplevde hun det hele s? annerledes.
Den br? overgangen var ikke bare kontrastfull. I den norske kolonien i Brooklyn m?tte kvinnene b?de norsk avis og radioprogram, kirker, organisasjoner, butikker og serveringssteder. Noen var mindre opptatt av amerikaniseringen enn andre og holdt seg til de pietistiske idealene hjemmefra. Det var likevel lettere for kvinnene ? l?srive seg – og gjerne pendle mellom de mer konservative, norske milj?ene og den amerikanske kulturen.
– Kroppen, med kl?r og andre materielle objekter, er ikke en fast enhet, men noe som endrer seg kontinuerlig. Kvinnene tilpasset og formet kroppene sine i forhold til de ulike milj?ene – i kirka, p? dans og p? huspost, forklarer etnologen.
Skj?nnhet ble integrering
?? ha en small waistline, oh my gudness, du arbeidde hardt for ? ha det. Men det va grusomt ? legge seg ? vere sulten?, forteller Bj?rg, en av kvinnene som fortsatt bor i USA.
Elementer som reklame, media og inspirasjon fra venninner var med p? ? p?virke kvinnenes oppfatninger av det vakre. ? kj?pe ferdigsydde kl?r og sminke ble et viktig uttrykk for selvstendighet. Klesskapene ble raskt fylt opp med nye plagg og nye kjoler til dans hver torsdag. Ogs? amerikanerne stod klare til ? lose dem inn i samfunnet.
– Kvinnene begynte oftest som hushjelp hos amerikanske familier. Det var ikke uvanlig at fruen i huset tok aktiv del i ? integrere den norske hushjelpen i det amerikanske samfunnet. De kunne velmenende tipse om slankepiller og foresl? puddelpermanent.
Flertallet av kvinnene Ringdal har intervjuet, opplevde overgangen som en frigj?ring fra de strenge normene de hadde vokst opp med. Men det handlet ogs? om muligheten til ? tilpasse seg. Overgangen illustrerer likevel mer enn ? bevege seg fra bygdeliv til storbyen, tror forskeren.
– Sp?rsm?let er ogs? om kvinnene blir amerikaniserte eller bare mer moderne. Det er tydelig at de gj?r sin egen tolkning og g?r sine egne veier i landskapet de befinner seg i. Fornuften hjemmefra beholdes – de kler seg etter v?ret og tar p? seg beks?mst?vler og varm kofte. De beholder vaner fra det norske milj?et, og skaper sine egne, mener Ringdal.
Debatter om kvinnekroppen
Ringdal er selv oppvokst p? Lista, hvor ‘alle’ har familie i USA og hvor amerikaniseringen fortsatt er tydelig. Kvinnene som dro hjem igjen til Norge, opplevde likevel at de m?tte holde en h?rfin balanse i hva de viste frem av sin amerikaniserte side.
– Folk s? jo opp til nordmennene som hadde v?rt i Amerika og alt de hadde med seg og hadde opplevd. Men de hjemvendte ble ogs? gjenstand for latterliggj?ring og janteloven. Mange husker at de som kom hjem, var annerledes – b?de i klesstil, duft og m?ten de gikk p?. Det gjaldt ? finne en middelvei og tilpasse seg p? nytt.
Ringdal tror kvinnenes opplevelser kan tilf?re nyttig kunnskap i dagens debatter om innvandring, hvor s?rlig kvinnekroppen blir gjenstand for diskusjoner om integrasjon, frihet, og forholdet til religion og sekularisering.?
– Min studie er et bidrag til disse debattene. Det er ikke mer enn seksti ?r siden norske innvandrerkvinner levde i spenningsfeltet mellom et moderne, sekul?rt storbysamfunn og en mer konservativ, tradisjonsbundet innvandrerkoloni. De m?tte finne sin balanse mellom sekul?r livsstil, moderne kvinneidealer og religi?se autoriteters formaninger. Et viktig perspektiv ? ha med seg ogs? i dag, p?peker etnologen.