For kreftpasienter er det ofte ikke nok med kirurgi. Mange m? ha cellegift. Det er viktig at pasienter bare utsettes for den behandlingen som virker. 澳门葡京手机版app下载 p? bedre behandlingsmetoder er derfor viktig, poengterer professor Erik Fosse. Sammen med Mats Gilbert er Fosse kjent som gazalegen. Han er til daglig leder for Intervensjonssenteret ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Senteret regnes som et av de fremste og st?rste medisinske innovasjonssentrene i sitt slag i hele verden. Her 澳门葡京手机版app下载er fysikere, informatikere og medisinere om ? utvikle nye, h?yteknologiske behandlingsmetoder.
1500 pasienter er innom senteret hvert ?r. Dr?ye 500 av dem g?r igjennom store operasjoner. De andre pasientene blir unders?kt med avansert bildediagnostikk.
Senteret har i dag fire operasjonsstuer, stappfulle av den mest moderne teknologien.
Den dagen Apollon er p? bes?k, er professor Bj?rn Edwin i gang med ultramoderne kikhullskirurgi, der han med minimale snitts?r fjerner store deler av leveren til en kreftsyk pasient. Les mer om operasjonsmetoden hans.
I operasjonssalen ved siden av tester kirurg Torstein Meling ut en helt ny teknologi som fjerner hjernesvulst med laser. Operasjonen skjer via TV-skjermer.
– For ? kunne operere bort svulsten, m? nevrokirurgen vite hvor den er og hvilke nervebaner den p?virker. Da er det viktig ? passe p? at nervebanene forblir intakte etter inngrepet, p?peker Fosse.
Ser blodgjennomstr?mning i svulsten
Forskere ved Intervensjonssenteret jobber n? med neste generasjons MR-bilder for ? gi en mer presis beskrivelse av hvor svulstene er og om kreftbehandlingen fungerer.
– Det er utrolig hva man kan finne ut av om svulster. Med neste generasjons bildesystem kan vi beregne hvordan svulster vokser, ved ? se p? blodgjennomstr?mningen og stoffskiftet. Da kan vi stille eksakte diagnoser. Dette er viktig for ? kunne styre og planlegge behandlingen til den enkelte pasient, sier forsker Kyrre Emblem.
Sammen med forsker Frédéric Courivaud endrer Emblem teknikken og programvaren i MR-maskinen for ? kunne se hvordan behandlingen av hjernekreft virker.
Fjerner kreft med ultralyd
Intervensjonssenteret tester ogs? ut en helt ny metode som kan gj?re det mulig ? fjerne kreftsvulster med terapeutisk ultralyd.
– Terapeutisk ultralyd skiller seg markant fra den vanlige ultralyden som brukes til svangerskapskontroll. Mens vanlig ultralydavbildning baserer seg p? ekkom?ling av svake og kortvarige ultralydpulser p? én til fem millisekunders varighet, er terapeutisk ultralyd h?yintensiv med en varighet p? 10 til 45 sekunder, forteller Courivaud.
Senteret har, med hell, brukt metoden til ? fjerne godartede svulster. Behandlingen gj?res inni en MR-maskin for ? f? den geografiske plasseringen av svulstene.
– Ultralyd er mer sk?nsom mot kroppen enn tradisjonell str?lebehandling. Mens str?lebehandlingen ?delegger det friske vevet b?de foran og bak svulsten, kan vi v?re langt mer m?lrettet med ultralyd. Med ultralyd kan vi, som med et brennglass, skj?re i svulsten. P? sikt kan dette kanskje v?re et alternativ n?r vi skal operere bort kreft i leveren. Vi har allerede testet det p? godartede svulster i livmoren. Vi vil etter hvert unders?ke om metoden ogs? fungerer p? ondartede svulster. Det er mulig at denne teknikken i enkelte tilfeller kan bli et alternativ til str?lebehandling, men ettersom ultralyd er ufarlig, er det ikke sikkert at metoden er effektiv nok til ? fjerne svulster. Vi m? derfor finne mer ut om dette, sier Fosse.
Ultralyden kan ogs? brukes til ? aktivere medikamenter, som bare skal fungere n?r de blir tilf?rt energi. Dette kalles m?lstyrt, medikamentell behandling.
– Vi kan da gi store doser medisin som f?rst reagerer n?r den treffes av energi fra ultralyd. Det betyr at vi kan tilf?re energien akkurat der medisinen skal virke.
Tr?dl?s orden
Operasjonssalene er stappfulle av teknologi og tr?dl?se sendere. I 澳门葡京手机版app下载 med professor Ilangko Balasingham i medisinsk fysikk ved NTNU studerer Intervensjonssenteret hvordan de ulike bildesystemene og teknologien i operasjonssalen p?virker hverandre.
– I fremtiden vil vi kunne operere inn tr?dl?se sensorer i hjertet eller leveren. Da vil vi kunne
overv?ke pasienten hjemme og sende informasjonen automatisk til sykehuset via pasientens mobil. En mulighet er ? operere inn en sensor etter en organtransplantasjon for ? sjekke konsentrasjonen av karbondioksid i vevet rundt det transplanterte organet. Hvis blodforsyningen er feil, ?ker konsentrasjonen av karbondioksid. Da skal sensoren sl? alarm, forteller Fosse.
Robot i tarmen
Sammen med Balasingham forsker Intervensjonssenteret ogs? p? en helt ny type robot i tarmen. Da vil dagens roboter, som seiler passivt gjennom tarmen, fortone seg gammeldagse.
– Den nye roboten skal ha armer og bein. Da kan vi styre den rundt i tarmen og la den stoppe opp, ta pr?ver og foreta en lokal behandling, forteller Erik Fosse, og legger til at fysikere, informatikere og andre naturvitere i fremtiden vil bli like viktig akt?rer som medisinere.
– I fremtiden blir legene bare en liten del av sykehuspersonalet. Den store utfordringen blir ? f? alt til ? fungere sammen, p?peker lederen p? Intervensjonssenteret.