Lymfekreft rammer mer enn 1000 nordmenn hvert ?r. Mange er unge. En helt ny statistisk metode, utviklet ved UiO, gj?r det n? mulig ? forutsi tidlig i sykdomsforl?pet hvem som f?r en aggressiv variant, n?r den inntreffer og hvem som slipper unna.
Med den nye statistiske metoden vil det v?re mulig ? sl? fast hvem som trenger beinmargstransplantasjon, og hvem som kan spares for den voldsomme belastningen den knallharde behandlingen inneb?rer. Resultatene er nylig publisert i Blood, et tidsskrift som ligger p? ?verste hylle blant hematologene.
Mange typer lymfekreft
Lymfekreft kan deles inn i vel 60 undergrupper. Prognosene er uforutsigbare. Noen slipper tilbakefall. Andre f?r raskt tilbakefall. Noen sliter med stadig nye tilbakefall.
Overlevelsestiden varierer sterkt. Noen d?r allerede etter ett til to ?r, mens andre overlever i 20 til 30 ?r. De som overlever, f?r mange plager. Behandlingen kan dessuten f?re til store bivirkninger.
De to store hovedgruppene innen lymfekreft er Hodgkin, som f?rst og fremst rammer unge mennesker – med 130 tilfeller ?rlig – og non-Hodgkin med knapt 1000 tilfeller hvert ?r.
I den gruppen som f?r non-Hodgkins, rammes 15 % av kreft i T-cellene og 85 prosent av kreft i B-cellene. B?de T- og B-celler er en del av immunforsvaret. B- og T-celler dreper inntrengere p? forskjellige m?ter. T-celler angriper spesielt bakterier og virus. B-celler produserer antistoffer som igjen angriper inntrengere. Det er derfor veldig uheldig n?r kreften sl?r ut deler av immunforsvaret.
Aggressiv variant
Professorene Erlend Smeland og Harald Holter p? Institutt for kreftforskning ved UiO og Avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus er blant landets fremste spesialister p? lymfekreft i B-celler. Dette er den st?rste gruppen lymfekreft, som rammer mer enn 800 nordmenn hvert ?r.
Denne kreftformen kan igjen deles inn i en aggressiv og en indolent variant. Den indolente rammer svakt, men kan etter hvert endre karakter og bli mer aggressiv. Da forverres prognosene. Overgangen til den aggressive varianten kalles for transformasjon. Sp?rsm?let er hvem som f?r og hvem som slipper denne transformasjonen. Tre prosent f?r transformasjon i l?pet av et ?r. Det betyr at halvparten har f?tt transformasjon etter femten ?r.
Forutsier hvem som blir syke
Sammen med lege Marianne Brodtkorb p? Institutt for kreftforskning og professor Ole Christian Lingj?rde, leder av forskergruppen for biomedisinsk bioinformatikk ved Institutt for informatikk, har forskerne funnet en helt ny metode som kan forutsi allerede tidlig i sykdomsforl?pet hvem som f?r tilbakefall og n?r tilbakefallet kommer.
– Poenget er ? kunne skreddersy behandlingen og knipe kreften s? tidlig mulig, eller utsette eller i beste fall unng? den tyngste behandlingen for dem som ikke st?r i faresonen. Da kan mange f? mildere behandling enn i dag, forteller Harald Holte.
For ? klare dette m?tte forskerne finne genavtrykket til de ulike kreftvariantene. Oppgaven var formidabel.
Historisk materiale
Den eneste m?ten ? gj?re dette p?, var ? unders?ke alle vevspr?vene til samtlige norske lymfekreftpasienter tilbake til 1970-tallet. Norge er ett av f? land i verden som har lagret vevspr?ver fra alle kreftpasienter. Ettersom de er frosset ned, er genmaterialet fortsatt intakt.
Forskerne sammenlignet genavtrykket med sykdomsforl?pet til alle pasientene, slik som hvordan sykdommen utviklet seg, n?r den aggressive varianten, alts? transformasjonen, inntraff og hvor lenge pasientene levde.
– Vi fant genmark?rer som i det tidlige sykdomsforl?pet kan si noe om hvordan det g?r med pasienten og om sykdommen blir hissig eller g?r fredelig for seg, poengterer Erlend Smeland.
Fant de viktigste genene
Forskerne fant tilsammen vel 700 endringer i b?de DNA og RNA. RNA er den aktive delen av DNA.
Marianne Brodtkorb, som nettopp har tatt doktorgraden, unders?kte hvilke av de 700 genene som fungerer likt. Hun fant 14 gener som gjorde det samme. Deretter studerte hun kun disse mark?rene.
– Det er f?rste gang noen viser at disse 14 genene har en sammenheng med transformasjonen. Disse genene er kjent i andre typer lymfekreftformer, men har aldri v?rt koblet til denne typen lymfekreft f?r. Med den nye kunnskapen kan vi n? teste ut kjente behandlingsmetoder mot denne sykdommen, forteller Brodtkorb.
De har dessuten identifisert viften av alle de genene som svinger i takt med de 14 genene. Disse genene forsterker sykdomseffekten.
– Det er faktisk snakk om en vifte med 30 til 50 gener for hver av de 14 genene. Disse viftene med gener har intet ? gj?re med de f?rste 700 endringene som ble funnet.
Ny statistikk
For ? sammenligne genavtrykkene i de mange tusen pr?vene, har Ole Christian Lingj?rde utviklet helt nye statistiske metoder.
– Vi m?tte ta i bruk ganske sofistikerte, statistiske metoder for ? finne den gensignaturen som gj?r det mulig ? forutsi om og n?r kreften vil g? over i en aggressiv fase, p?peker Lingj?rde.