Den 2. september i 1811 ga kong Frederik 6. motvillig ordre om at det skulle opprettes et ?fulst?ndigt Universitet? i Norge. Dermed fikk vi v?rt eget universitet, tre ?r f?r vi fikk v?r egen grunnlov. Og allerede da var det klart: P? dette universitetet skulle det utdannes leger.
– Oppgaven ble formidabel etter begivenhetene v?ren 1814: Det Kongelige Frederiks Universitet skulle dekke nasjonens behov for ekspertise i embetsverket, og for praktikere i et samfunn herjet av sykdom og tidlig d?d. Samtidig skulle et akademisk, medisinsk milj? bygges opp, p?peker professor emeritus i medisinsk historie, ?ivind Larsen p? Universitetet i Oslo. Han utgir i disse dager en jubileumsbok om fakultetet.
Hvorfor var det ? utdanne v?re egne leger s? viktig? Vi hadde jo ingenting av det som trengtes: ikke undervisningslokaler, ikke laboratorier eller undervisningssykehus. Nasjonen var splitter ny, og nesten alle deler av samfunnet skulle formes om og bygges opp p? én gang. Alle kjempet om de samme knappe ressursene.
– At den medisinske undervisningen ble tvunget fram mot alle odds, var i h?y grad politisk. Universitetet var en symbolinstitusjon for det selvstendige Norge. Til den lokale eliten h?rte legene. En ville at de skulle v?re norske, framholder Larsen.
Likevel, det skulle ikke g? s? mange ?r f?r landet hadde f?tt et medisinsk fakultet p? h?yde med medisinske fakulteter i andre land, viser historien.
Farefull ferd
Michael Skjelderup var den aller f?rste som ble utnevnt til professor i medisin i Norge. Prestes?nnen fra Hof i Vestfold, som var utdannet ved Det kongelige kirurgiske akademi og virket som professor ved K?benhavns Universitet, vendte da tilbake til Norge.
– ? reise var ikke lett i 1814. Det var krig. Skjelderup dro fra K?benhavn over til Jylland, hvor han fikk kj?pt seg en b?t og hyret mannskap. Reisen over Skagerrak skulle bli dramatisk: De ble beskutt av en svensk fregatt, men b?t og mannskap slapp unna og Skjelderup n?dde helskinnet fram til Arendal den 1. juni 1814. Halvannen m?ned senere, den 18. august, starter han opp undervisningen for de f?rste tre studentene, og dermed var landets f?rste medisinske fakultet blitt virkelighet.
Lik fra tukthusene
Skjelderup var 45 ?r da han kom til Christiania og hadde rukket ? bli et erfarent universitetsmenneske. – Han visste hvordan medisinundervisning skulle foreg?, og satte i gang med ? lage egne anatomiske preparater som han trengte til undervisningen, basert p? disseksjonsmateriale fra byens tukthus. Det ble etter hvert en sv?r samling.
Den f?rste undervisningen foregikk i noen rom i Mangelsg?rden i Storgaten 36, men det varte ikke lenge f?r plassen var for liten, og undervisningen ble flyttet til Brennerig?rden, ogs? kalt Anatomig?rden, ved Christiania Torv, hvor vi finner Café Celsius i dag.
I den lille bygningen fra 1600-tallet holdt anatomiundervisningen til – helt til universitetsbygningene stod ferdige p? Karl Johan i 1852. Skjelderup fikk innredet et Theatrum Anatomicum med et auditorium med plass til 70 tilh?rere og en disseksjonsstue. Diktet ?Pigen paa Anatomikammeret?, som Henrik Wergeland skrev mens han var medisinstudent, vitner om de h?yst primitive og uhygieniske forholdene her.
Rikshospital
– I tr?d med idealene fra K?benhavn skulle studentene f? muligheten til ? iaktta og selv behandle pasienter p? et sykehus under l?rerens veiledning. Det var viktig ? komme i gang med den kliniske undervisningen, men det skulle g? mange ?r f?r et fullverdig Rikshospital var p? plass. Sykehuset, som tilh?rte garnisonen p? Akershus, ble i 1826 ?pnet som Rikshospital og undervisningssykehus. Det var en stor t?mmerbygning som l? nedenfor Hammersborg, forteller Larsen.
Utdanningen som ble gitt i Christiania, var ganske moderne p? den tiden: Alle andre steder skilte en tradisjonelt mellom en kirurgisk h?ndverksutdanning og en medisinsk utdanning.
– Hos oss ble disse to utdanningsveiene sl?tt sammen til én felles utdanningsvei for leger. Derfor fulgte da ogs? en del godt voksne kirurger undervisningen p? universitetet de f?rste ?rene, for ? f? sin medisinske eksamen, forteller medisinhistorikeren. ?
Da Skjelderup sluttet i 1849, hadde han hatt samtlige av de om lag 300 norske legene som elever.
De to andre som ble utnevnt til professorer da fakultetet startet opp, var legen Nils Berner S?rensen og stabskirurgen Magnus Andreas Thulstrup – som fikk ansvar for kirurgi og f?dselsvitenskap.
Tykke b?ker om feber
Larsen forteller at den medisinske kunnskapen og akademiske tenkem?ten deres var temmelig forskjellig fra v?r. 1700-tallets vitenskapsideal la vekten p? systematikk og klassifisering, og dette preget undervisningen.
– P? denne tiden ble en sykdom sett p? som en organisme som levde sitt eget liv. Sykdommen var en ?naturlig Proces, der maatte ledes, men ikke forstyrres?. Fram til 1820-?rene var sykdommene delt inn p? grunnlag av symptomer og tegn, ikke etter ?rsaker, og diagnosene mer resultat av logisk tenkning enn systematisk, empirisk observasjon. Vekslinger i symptomer kunne derfor gi mange forskjellige diagnoser p? det vi i dag ville betegne som én enkelt sykdom.
–?For eksempel ble det utgitt tykke b?ker om feber. De f?rste studentene ble undervist i disse logisk oppbygde systemene for sykdommer, de s?kalte nosologiene, forteller Larsen, og legger til at han n? har greid ? identifisere hvilke av 1700-tallssystemene v?re f?rste medisinprofessorer fulgte.
Samfunnet endrer seg
Norges f?rste doktordisputas var i medisin og ble en nasjonal begivenhet. Den 18. juni 1817 disputerte Frederik Holst over en avhandling med et samfunnsmedisinsk tema – den fryktede radesyken (se undersak). Holst skulle bli v?r f?rste virkelige samfunnsmedisiner. Den unge doctor medicinae ble utnevnt i en viktig posisjon i Christiania, til s?kalt stadsphysicus, men dro snart ut for ? studere hygiene, sinnssykevesen, fattigvesen og fengselsvesen omkring i Europa. I 1824 ble han universitetets fjerde professor i medisin, i farmakologi, toksikologi og hygiene.
– Den medisinske disiplinen “hygiene” vokste fram sammen med myndighetenes innsats for ? bekjempe sykdom p? samfunnsniv?. Interessen for hygieniske sp?rsm?l oppstod i flere europeiske land etter skrekkskildringer fra fattigkvarterene i de st?rre byene i Europa, der kolera herjet i 1832 og hvor d?deligheten noen steder var 70 prosent, forteller Larsen.
Fra midten av ?rhundret var det klart at folkesykdommene, som tuberkulose og lepra, var smittsomme og skyldtes mikroorganismer. Men en hadde ikke noen skikkelig behandling. Det kom f?rst etter andre verdenskrig. ? forebygge var derfor et viktig tema.
– Fra 1850 og utover tok industrialiseringen og urbaniseringen til. Folk flyttet fra landsbygda til Christiania og omegn i store str?mmer. P? femti ?r vokste byens folketall fra 50?000 til 250?000. Det er enormt. Folk bodde tett, hygienen var d?rlig og sykeligheten steg. Mange nye helse- og sykdomsproblemer oppstod, og snart ogs? nye politiske holdninger til disse problemene. I 1860 ble sunnhetsloven vedtatt, og fra da av ble bedre folkehelse, forebyggende helsearbeid og kamp mot epidemiske sykdommer en offentlig oppgave under ledelse av legene.
Og samtidig gikk legekunsten gjennom en vitenskapelig revolusjon. Da fakultetet ble etablert, fantes det omkring 100 leger i hele Norge. Evnen til ? gj?re folk friske var temmelig beskjeden. N? endret dette seg. Legene ble flinkere til ? kartlegge, diagnostisere, forebygge og til dels ogs? kurere sykdom. Ettersp?rselen etter medisinernes tjenester ?kte, og grunnlaget for et moderne helsevesen ble lagt. Da ?rhundret var omme, var det 1200 leger i Norge. Undervisning hadde v?rt en s? viktig oppgave for fakultetet at det m?tte g? foran det meste. F?rst omkring 1870 kommer forskningen for alvor i gang. Blant forskningsmilj?ene p? fakultetet som med tiden skulle bli virkelig sterke og internasjonalt anerkjente, var ern?ringsforskning og hjerneforskning.
Legeforeningen p?virker sterkt
Skulle legen v?re vitenskapsmann eller praktiker? I 1886 ble Den norske L?geforening etablert, og de fleste medlemmene var praktiserende leger.
– Foreningen var beinhard p? at medisinstudiet skulle v?re en praktisk utdanning. Med seg p? laget fikk de den unge legen Johan Scharffenberg. Han var s?rlig oppr?rt over at det ikke var klart definert hva studiet skulle inneholde, og mente at dette ga professorene stor og vilk?rlig makt over studentene. Kritikken mot fakultetet tas med full tyngde opp i offentligheten. Etter mye press blir studiet mer praktisk rettet, og et nytt og detaljert reglement kommer p? plass som definerer hva legen skal kunne etter endt studium.
– Et annen viktig diskusjonssak, der fakultetet og legeforening st?r p? hver sin side, er den faglige spesialiseringen.
–?Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram et marked for helsetjenester, og det ? v?re lege var noe en kunne tjene gode penger p?. Det var nytt, og virket rekrutterende p? medisinstudiet. Stadig flere privatpraktiserende begynte ? kalle seg spesialister, gjerne etter en kortere arbeidsperiode p? sykehus, og hadde dermed et fortrinn i konkurransen om pasientene.
–?Fakultetet mente at medisinen var en helhet og at legen m?tte ha evnen til ? se totalbildet av pasienten, men snur etter hvert: Fra rundt 1916 ble det gradvis etablert en offentlig spesialistordning med et regelverk som ble forvaltet av Den norske legeforening. Dette p?virket ogs? i sterk grad oppdelingen i mange nye fag ved fakultetet. Det er ikke alltid at inndelingen har v?rt logisk, men det har v?rt stort samsvar mellom det Legeforeningen har ?nsket og det fakultetet har gjort, framholder Larsen.
Studiet lukkes
Gjennom store deler av universitetets historie, ja, faktisk helt fram til andre verdenskrig var medisinstudentene blant de minst begavede, m?lt i artiumskarakterer.
Men p? begynnelsen av 1900-tallet ?kte antallet veldig og det oppstod k?er og ventetider i studiet. I 1940 ble det bestemt at legestudiet skulle v?re et lukket studium med artiumskarakterer som opptakskrav. – Da snur det helt. De gl?ggeste kommer inn. Fakultetet holdt strengt p? det som var viktig da vi fikk v?r egen legeutdanning i 1814: legene skulle v?re norske og utdannet i Norge.
Tross atskilling motstand i Norge reiste likevel mange norske ungdommer til utlandet for ? studere, og allerede i 1950-?rene var det like mange som studerte medisin i utlandet som i Norge, p?peker medisinhistorikeren.
Verden – litt uvedkommende
Da masseuniversitetet vokste fram i 1960-?rene, ble medisinerne uglesett fordi det gikk s? mye penger til dem, og br?k ble det da det nye prekliniske bygget p? Gaustad skulle oppf?res. Ingen steder var studentoppr?ret p? samme tid s? idyllisk som blant medisinstudentene. Da milj?bevegelsen vokste fram, kunne en tenke seg at det ville bli viktig ? studere hvilke virkninger milj?faktorer har p? folks helse. Men nei.
– Det er et paradoks at s? f? ble tent p? aktiv, grupperettet og samfunnsrettet medisin. Ved hjelp av ny og banebrytende, epidemiologisk forskning ble riktignok viktige helseproblemer i samfunnet kartlagt, men det praktiske arbeidet for ? l?se dem ble i stor grad overlatt til andre – som ogs? hadde andre verdigrunnlag ? ta hensyn til. For de fleste medisinstudentene var verden der ute stor og stygg – og litt uvedkommende. S? har da ogs? hygiene og sosialmedisin gradvis blitt nedbygd og er n? nesten borte som undervisningsfag for legestudentene ved fakultetet. Her tror jeg igjen Legeforeningen har p?virket gjennom ? definere legerollen, sier Larsen.
Etter krigen n?rmest eksploderte den norske sykehusmedisinen. Samtidig vokste laboratoriemedisinen. En ny verden ?pner seg – og dit inn ville de nyutdannede legene. Legeforeningen, med alle sine privatpraktiserende, var bekymret og fikk etablert allmennmedisin som eget akademisk fag i 1968. Forestillingen om den allmennpraktiserende en-til-en-legen ble oppgradert og idealisert. Legerollen ble snevret inn.
– Fakultetet tror de har bestemt selv. Men premissene har de i stor grad f?tt utenfra. Legeforeningen har hele tiden hatt interesse av hvordan studiet skulle legges opp. I lange perioder har de hatt en egen avdeling for undervisning og ogs? p? andre m?ter arbeidet iherdig for ? p?virke undervisningen, p?peker Larsen.
Tre er blitt tre tusen
?ivind Larsen har i boken sin med en liste over alle doktorgradene fra Frederik Holsts i 1817 og helt fram til sommeren i ?r. Til sammen er det blitt 3701.
Larsen peker p? at doktorgraden har forandret seg. Den amerikanske formen ph.d. er blitt avslutningen p? grunnutdanningen for mange. N? er det like mange ph.d.-studenter som grunnstudenter: H?sten 2013 var det 1262 legestudenter – og 1277 ph.d.-studenter p? fakultetet. De regul?re legestudentene utgj?r n? bare 37 prosent av studentene.
– Fakultetet har forandret seg totalt ved at s? mange studenter p? andre studieretninger har kommet til, som klinisk ern?ring, helseledelse og helse?konomi, European Master, helseadministrasjon, International Community Health og sykepleievitenskap, mer enn 800 studenter. Legger vi sammen alle, ender vi p? nesten 3400 studenter. Det er sv?re greier!
– I 1814 var fakultetet en liten skole, n?rmest en medisinsk grendeskole i internasjonal sammenheng, med tre l?rere, tre studenter, ingen forskning og ingen administrasjon. Ved 200-?rsjubileet er Det medisinske fakultet vokst til en sv?r virksomhet der tusen ?rsverk g?r med til ? undervise, forske, formidle og administrere.?
Radesyken
Norges f?rste doktoravhandling omhandlet en sykdom som enn? er en g?te.
Fra begynnelsen av 1700-tallet og til midten av 1800-tallet ble mange nordmenn rammet av den s?kalte radesyken, s?rlig p? S?rlandet. Pasientene utviklet ondartede og dype s?r p? store deler av kroppen og i?slimhinnene, s?r som ogs? kunne angripe skjelettet og gi misdannelser, innsynkning av neseroten og gjennombrudd av ganen.
Hvordan en skulle f? bukt med den grufulle sykdommen, var tema for Norges aller f?rste doktoravhandling i 1817: "Morbus, quem Radesyge vocant, quinam sit, quanamque ratione e Scandinavia tollendus", p? norsk: "Hva er sykdommen som kalles radesyge, og p? hvilken m?te kan den utryddes fra Skandinavia?" Det var legen Fredrik Holst som skrev avhandlingen. ?
Medisinhistoriker Anne Helene Kveim Lie mener at det som norske leger p? 1700-tallet kalte radesyken, i virkeligheten var flere forskjellige sykdommer. Det kan forklare at sykdommen opptr?dte smittsomt i noen tilfeller, i andre ikke. Radesyken betegnet blant annet diabetiske s?r, spedalskhet, syfilis, kanskje tuberkul?se s?r og flere andre sykdommer.
Radesyken forandret norsk helsevesen og norske sykehus for alltid. Sykdommen var nemlig det f?rste medisinske problemet i Norge som myndighetene b?de sentralt og lokalt gikk aktivt inn for ? l?se p? en organisert m?te.?