– Vi mener det er en sammenheng mellom stoffskifte, betennelse, infarkt og slag, forteller professor Bente Halvorsen p? Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo.
Sammen med lederen for forskergruppen, P?l Aukrust, som i fjor fikk universitetets forskningspris for sitt arbeid om betennelsessykdommer, og forsker Arne Yndestad, har hun tatt et dypdykk i den molekyl?re forklaringen p? hvorfor overvekt er skadelig.
– Med den nye kunnskapen kan vi bedre forst? hvorfor for mye mat kan f?re til s? alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt, slag, kreft og kronisk betennelse i tarmen.
Vi spiser for mye
– Feilern?ring og underern?ring senker immunresponsen. Det ?ker faren for infeksjoner. Hvis immunforsvaret hadde fungert som normalt, ville kroppen ha svart med betennelse for ? fjerne infeksjonen. N?r immunforsvaret svekkes, klarer ikke kroppen ? forsvare seg med betennelse.
Overern?ring ?ker immunresponsen. ?kt immunrespons betyr at kroppen danner for mye betennelse. Det kan f?re til en rekke kroniske sykdommer.
– Det er derfor viktig med balanse. B?de for lite n?ring og for mye n?ring kan f?re til ubalanse i immunforsvaret og ?kt risiko for ? utvikle sykdommer.
En rekke sykdommer skyldes betennelse. Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom. Hjerteinfarkt er eksempel p? en sykdom som gir en akutt og kraftig betennelsesreaksjon.
– Ved ? g? ned i vekt kan man redusere betennelsesreaksjonen. Noen risikerer ? aldri bli kvitt betennelsen. Vi har pr?vd ? forst? hva som skal til for ? kutte betennelsesreaksjonen uten ? m?tte redusere vekten, sier Halvorsen.
Uheldigvis gir lagring av energi en betennelsesreaksjon. Forklaringen er den tette sammenhengen mellom kroppens immunapparat, energiomsetningen og hvordan vi lagrer energien. Det har en evolusjon?r forklaring. Hos forfedrene v?re for mange hundre millioner ?r siden var alt samlet i det samme organet, slik som hos bananfluen i dag. Selv om oppgavene hos mennesket er fordelt p? tre organer; fettvev som lagrer energi, lever som omdanner energi og immunforsvaret, kommuniserer organene fortsatt tett med hverandre.
Mennesket er evolusjon?rt sett ikke skapt for ? spise s? mye, men derimot vant til ? slite for maten.
– Menneskets store utfordring har v?rt ? f? tak i nok mat og overleve infeksjoner. I dag d?r vi sjeldnere av infeksjoner. Derimot spiser vi altfor mye, sier Arne Yndestad.
Kraftverkene i cellene skades
Forskerne mener overern?ring kan stresse mitokondriene. Mitokondriene er energimotorene i cellene. De omdanner fettsyrer til energi.
Evolusjonsbiologer mener mitokondrier var en bakterie som i l?pet av livets utvikling er blitt en integrert del av cellene v?re. Likevel kan immunapparatet v?rt oppfatte mitokondrier som et fremmedlegeme. Mye av immunologiforskningen skjer derfor p? mitokondrier.
N?r fettsyrer hoper seg opp i cellene, blir mitokondriene stresset og etter hvert skadet.
– N?r cellene f?r for mye energi, begynner systemet ? halte. Da kan motoren kveles. For mye fettsyrer f?rer til et oksidativt stress i cellene. Vi tror langvarig stress p? mitokondriene kan f?re til metaflammasjon. Metaflammasjon er en lavere grad av kronisk betennelse over mange ?r, og uheldigvis en tilstand som er vanskelig ? oppdage, sier Yndestad.
Kroppen har et eget forsvarssystem, kalt autofagi, som skal fjerne skadete mitokondrier. Ved overern?ring f?r cellene en opphopning av frie fettsyrer. Da blir mitokondriene stresset. Stresset i cellene f?rer til at den mekanismen som skal fjerne mitokondriene, skades.
– N?r vi f?r en opphopning av skadete mitokondrier, aktiveres immunresponsen. Det er nettopp denne immunresponsen som skaper betennelse.
Har funnet viktige signalmolekyler
UiO-forskerne, som ogs? deltar i det nye Jebsen-senteret for betennelsesforskning, har studert noen av de signalmolekylene inne i cellene som setter i gang betennelsesreaksjonen. De har med andre ord funnet ett element i energiomsetningen som kan forklare hva som skjer n?r mitokondriene skal ta seg av fettsyrene. Det spesielle elementet, som ogs? er et enzym, er tidligere forsket p? hos pasienter med hjerneslag.
– Vi tror dette enzymet kan bli regulert av overern?ring og at det er en viktig del av betennelsesreaksjonen. Vi har funnet ut at plakket i blod?rene hos pasienter med ?reforkalkning hadde mye av dette enzymet. N?r plakket sprekker, kan pasienten rammes av hjerneslag, p?peker Halvorsen.
I musefors?k har forskere testet hva som skjer om mengden av det spesielle enzymet ?kes. Det reduserte graden av ?reforkalkning.
Styrker teorien
Teorien deres ble styrket da de studerte hvordan frav?ret av inflammasomer p?virket funksjonen i hjertet. Inflammasomer er en del av immunforsvaret inne i cellene.
– N?r cellene fikk for mye fettsyrer, ble inflammasomene aktivert. Da ble det betennelse.
Mus med hjerteinfarkt fungerte bedre n?r inflammasomene ble fjernet.
– Det handler derfor om ? gjenopprette balansen i immunforsvaret.
Sammenheng med kreft
Forskerne tror den nye oppdagelsen deres ogs? kan v?re en viktig mekanisme i utviklingen av kreft.
Kreftceller trenger tilgang til mye n?ring for ? kunne dele seg. Det cellul?re stresset kan transformere celler til kreft. 澳门葡京手机版app下载 av overvekt kan derfor gi bedre forst?else av kreft, forteller Halvorsen.
En av dem som er interessert i denne forskningen, er professor Kristin Tasken p? Institutt for kreftforskning.
– Overvektige f?r i st?rre grad en aggressiv variant av prostata. Men selv om sammenhengen mellom overvekt og kreft er godt dokumentert, er mekanismene lite kjent, sier Tasken. Spesialet hennes er prostatakreft, en sykdom som rammer 5000 nordmenn hvert ?r.
– Ettersom dette er den vanligste kreftformen blant menn, er det viktig ? l?re mer om hvordan overvekt p?virker stoffskiftet i prostatakreftcellene og f?rer til aggressiv prostatakreft. For at kreftcellene skal kunne dele seg raskt, tar de i bruk nye metabolske veier som vi kjenner lite til i dag. Det er derfor nyttig med mer kunnskap for ? kunne finne nye medikamenter som kan drepe kreftcellene, p?peker Tasken.
?