/forskning/forskningsnytt/apollon/artikler/2014/2_nhm_samlingene.html, 95:3: $?{include:image-listing}: resource not found: /artikler/2014/nhm2
P? slutten av 1800-tallet dro Knut Dahl til Afrika og Australia og skj?t flodhester, l?ver og tusenvis av andre eksotiske dyr for ? bygge opp de vitenskapelige samlingene ved Naturhistorisk museum (NHM) p? Universitetet i Oslo.
Mange forbinder fortsatt de naturhistoriske samlingene med et nedst?vet kabinett av gamle, utstoppete dyr, men de utgj?r bare en ubetydelig promille av samlingene.
De naturhistoriske samlingene best?r i dag av mer enn seks millioner objekter og er grunnlaget for mye av forskningen p? museet. Selv om antallet h?res formidabelt h?y ut, er det likevel sv?rt lite i internasjonal sammenheng. NHM har 2,5 millioner insekter i samlingen sin. S?stermuseet i London har tolv ganger s? mange.
Viktig skattkammer. NHM har 30 delsamlinger. En av de st?rste er herbariet med to millioner pressete planter. Herbarier er n?dvendige for ? kunne dokumentere det biologiske mangfoldet.
– Herbariet er v?rt st?rste skattkammer, som kan gi oss svar p? fortidens, n?tidens og fremtidens sp?rsm?l. Botanikerne som samlet inn planter for hundre ?r siden, visste lite om at plantene senere kunne brukes til ? p?vise klimaendringer og en dramatisk ?kning av milj?gifter. Informasjonen i herbariet blir dessuten viktigere og viktigere ettersom det biologiske mangfoldet forsvinner raskere enn noen gang, forteller herbarielederen, f?rsteamanuensis Charlotte Sletten Bjor?.
De fleste samlingene vokser stadig.
– Samlinger som ikke vokser, mister sin aktualitet. Noen av de viktigste oppgavene v?re er ? kartlegge det biologiske mangfoldet, beskrive nye og ukjente arter og finne ut av hvordan arter er beslektet med hverandre.
Vi har 8000 typeeksemplarer i samlingene v?re. Dette er f?rstegangsbeskrivelser av b?de blomster, in- sekter, dyr, mineraler og fossiler og kan sammenlignes med den originale meter-staven i Paris. Denne meterstokken er den internasjonale standarden for hvor lang en meter er. Slik er det ogs? med typeeksemplarer, forteller Jon L?nnve, lederen for Seksjon for konservering og forskningsteknikk p? NHM.
Sj?l?veskallen fra Galapagos. Et av de mest kjente typeeksemplarene er skallen til den 200 kilo tunge ?sj?l?ven fra Galapagos?, som ble samlet inn p? museets store Galapagos-ekspedisjon i 1925.
– Denne skallen definerer arten for evig og alltid. Hvis noen i verden skulle diskutere nye arter som ligner p? denne sj?l?ven, m? de sammenligne den med dette individet, forteller professor i zoologi, ?ystein Wiig.
Han har nylig publisert en artikkel der han beskriver alle de nitten type-pattedyrene p? NHM. Den norske oppdagelsesfareren og etnografen Carl Lumholtz har samlet inn de fleste av dem, blant annet en tre-kenguru fra Australia, oppkalt etter ham selv: Dendrolagus lumholtzi.
– Disse dyrene har et historisk sus over seg og er de helligste vi har i samlingene v?re, sier ?ystein Wiig, som selv er kjent for sin forskning p? isbj?rn og gr?nlandshval.
Skinn og knokler
Helt fra tidlig p? 1800-tallet samlet museet p? fj?r og fugleskinn. De brukes fortsatt i forskningen.
– Den gangen museet startet opp, var det ingen som ante hva DNA var, og at skinn og knokler i fremtiden kunne brukes til DNA-analyser, sier professor i zoologi, Jan T. Lifjeld p? NHM.
For noen ?r siden brukte zoologene fugleskinn til ? sammenligne arvematerialet til sn?ugler i Arktis, for ? se hvordan de har spredt seg og slekter p? hverandre. Takket v?re skinnene har de ogs? sl?tt fast at dagens vandrefalk i Norge er n?rmere i slekt med oppdrettsvandrefalken i Sverige enn med den opprinnelige vandrefalken som stod p? randen av utryddelse i midten av det forrige ?rhundre. Likevel ble det genetiske mangfoldet styrket.
– Med analyser av stabile isotoper er det ogs? mulig ? se hvor i verden fj?rene har vokst ut. Et av poengene v?re kan v?re ? finne ut av i hvilke deler av Afrika l?vsangerne v?re overvintrer.
DNA-banken
Uheldigvis brytes arvematerialet ned i gamle skinn. Da er det vanskelig og tidkrevende ? sekvensere DNA. Museet har derfor opprettet DNA-banken. Den best?r av vevssamlinger med sm? biter av plantestilker, deler av insekter, kj?ttbiter fra pattedyr og blodpr?ver av fugler. I motsetning til pattedyr har fugler DNA i de r?de blodlegemene. Det tas derfor blodpr?ver av fugler og muskelpr?ver fra pattedyr.
– Vevet fryses ned til 80 minus for at DNA-molekylene skal kunne bevares intakt i overskuelig fremtid.
NHM etablerte DNA-banken p? midten av 1990-tallet. Den har allerede 70 000 pr?ver fra hele verden. Av disse er 40 000 fra fugler.
– Vi har i dag en av de st?rste DNA-bankene p? fugl i Europa, men lite fra pattedyr og fisk. Vi f?r noen tusen nye pr?ver i ?ret. Samlingen gj?r det lettere ? sammenligne DNA mellom arter og forske p? lokale DNA-variasjoner innenfor samme art.
133 ?r gammel torsk
De naturhistoriske samlingene fungerer som et bibliotek. Hvert ?r l?ner museet ut nesten ti tusen objekter til forskere i andre deler av verden.
– Hver gang vi l?ner ut DNA-materiale, reduserer vi mengden. Vi m? derfor v?re sikre p? at de som skal bruke materialet, kan utnytte det, p?peker Lifjeld.
Et av fjor?rets mange utl?n var en eldgammel Varangertorsk, konservert i sprit. Da biologene p? CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) genomsekvenserte atlanterhavstorsken, kontaktet postdoktor Bastiaan Star p? CEES museet for ? sjekke hvordan torskegenene var f?r i tiden. Uheldigvis var den 133 ?r gamle torsken i s? d?rlig stand at Bastiaan Star ikke klarte ? hente DNA fra den. Han skal n? pr?ve igjen med en forbedret metode.
– Med slike gamle samlinger som p? NHM, f?r vi muligheten til ? studere de evolusjon?re endringene over tid, fremhever Bastiaan Star.
Museet har ogs? en stor samling pr?ver av laks fra 1950-tallet og helt frem til i dag. De er fra en rekke sentrale vassdrag. I samlingen er det b?de fiskeskjell og otolitter. En otolitt er en kalkholdig sm?stein i fiskens indre ?re som forskere analyserer for ? bestemme alder og vekstvilk?r.
– Med samlingen v?r er det mulig ? sammenligne genmaterialet i dagens laksestammer med hvordan fisken var genetisk f?r de store vassdragsreguler-ingene og f?r oppdrettsn?ringen startet, poengterer L?nnve.
Klondykestein fra 1920
En av steinsamlingene, som var bortgjemt i nesten 80 ?r, kan i dag gi svar p? hvor det finnes olje i Barentshavet.
I 1921 dro geologiprofessor Olaf Holtedahl til Novaja Semlja og samlet inn over fire tusen steinpr?ver fra den midtre delen av den tusen kilometer lange ?ya nord for det russiske fastlandet. Etter at den norske ekspedisjonen dro og frem til for ti ?r siden, var det umulig for vestlige forskere ? bes?ke den russiske ?ya.
I dag er det bare mulig ? reise til s?r- og nordenden av Novaja Semlja. Omr?dene midt p? ?ya er fortsatt for radioaktive til ? bes?ke, etter de voldsomme atombombesprengningene p? femti- og sekstitallet og frem til den siste atomsprengningen etter glasnost i 1990.
– Vi sitter i dag med verdens eneste steinsamling fra denne delen av Novaja Semlja. Geologien i dette omr?det sier mye om geologien i Barentshavet og muligheten for ? finne olje, forteller professor Hans Arne Nakrem p? Naturhistorisk museum.
Den andre store steinsamlingen fra midtre Novaja Semlja befant seg i St. Petersburg, men ble ?delagt av vann.
– Alle etikettene l?snet. Uten etikker med informasjon om funnsted er slike samlinger verdil?se.
Det kunne g?tt like galt med steinsamlingen til Holtedahl. Sammen med resten av polarsamlingen slumret den i mange ti?r i kummerlige k?r, f?rst i kjelleren p? Freia og deretter i sivilforsvarets fjellhall p? Kampen.
– Forholdene var kritikkverdige, med mye vannlekkasje, men heldigvis ble ikke etikettene ?delagt, s? informasjonen ble berget i tide, forteller Jon L?nnve. N? har NHM publisert fem vitenskapelige artikler om samlingen.
Russerne tok kontakt med museet og forlangte at den skulle overf?res til museet i St. Petersburg. NHM sa et kategorisk nei.
– Exxon ?nsket dessuten ? kj?pe samlingen for hundre tusen kroner, bibringer Elen Roaldset, professor i geologi og tidligere direkt?r p? NHM.
Moralen er: – Selv om samlingene p? museer kan synes nedst?vete og ubrukelige, kan de ha stor verdi. Museet har ogs? store samlinger fra arktisk Canada, Svalbard, Gr?nland, Antarktis og arktisk Russland. Disse omr?dene er fortsatt vanskelig tilgjengelige, sier Nakrem.
P? den andre ekspedisjonen med Fram, ledet av Otto Sverdrup, fra 1898 til 1902 ble det samlet inn tusenvis av steinpr?ver. Nakrem har forsket p? flere tusen av dem s? sent som i 2009.
– Museet har ogs? steinsamlingene fra Nansens og Amundsens polekspedisjoner med Fram, Gj?a og Maud, men de har stort sett bare en historisk verdi, forteller Nakrem.
Mammuten og ullnesehornet
I vinter fant forskere ved NHM en forklaring p? hvordan klimaendringer ?dela livsgrunnlaget for mammut og ullnesehorn. 澳门葡京手机版app下载en ble sl?tt stort opp i Nature. Ved ? grave seg ned i permafrosten, har forskerne funnet et frossent DNA-arkiv av fortidens ?kosystemer.
– Ved ? sammenligne DNA-restene i jorda fra mammutens tid med DNA-pr?ver fra de arktiske herbariene, har vi v?rt i stand til ? fastsl? hvilke planter som fantes samtidig med de utd?dde pattedyrene fra istiden. Dette viser at de natur- historiske samlingene stadig mer har blitt en gullgruve for forskning p? klima og biologisk mangfold, forteller professor i botanikk, Christian Brochmann.
Lav fra Napoleons grav
Ett av verdens ti st?rste lav-herbarier fins p? Naturhistorisk museum. Samlingen, som er bygd opp i l?pet av 200 ?r, best?r av 100 000 eksemplarer norske lav.
– Samlingen gir et godt bilde av forekomsten av lav i Norge. Den mest spennende delen er verdenssamlingen av lav, med ytterligere 230 000 eksemplarer. 1200 av dem er originalmateriale for f?rstegangsbeskrivelser, forteller f?rsteamanuensis Einar Timdal.
Et av dem er samlet inn av en ukjent norsk sj?mann p? 1800-tallet, som tok med seg lav fra Napoleons grav p? St.Helena. Det var en lavart som ingen tid-ligere hadde beskrevet.
Av verdens nesten 20 000 arter fins en tredjedel i den norske samlingen.
– Dette er et fantastisk materiale som vi kan bruke til b?de kjemiske og genet-iske unders?kelser. Vi har en av de viktigste samlingene av arktiske lav i verden. Takket v?re professor Hildur Krogh, som i tretti ?r studerte lav i ?st-Afrika, har vi i dag en av verdens viktigste samlinger av ?stafrikansk lav, forteller Einar Timdal, som nylig har reist til Amazonas i Brasil for ? samle inn enda mer lav.
Fremtiden
Selv om de gamle samlingene har betydd mye for dagens forskere, er det ingen som vet om dagens samlinger gir svar til fremtidens forskere.
– Den gangen samlingene startet, var det ingen som ante noe om DNA. Da ble arter samlet inn for ? beskrive de ytre tingene. Vi kan n? DNA-analysere skinn som Darwin samlet inn p? ekspedisjonene sine eller skinn av utd?dde arter. Det kommer stadig muligheter, men vi vet ikke hva teknologien vil bringe i fremtiden. Det er derfor viktig for museet ? ha s? representative samlinger av dagens flora og fauna som mulig, og at samlingene bevares p? en slik m?te at de sikres for ettertiden, sier Lifjeld.
?