Samtidig som paleontolog J?rn Hurum fant den enorme, tretten meter lange marine monster?glen p? Svalbard sommeren 2006, snublet paleontologer over noen helt spesielle kalksteiner, stappfulle med fossiler av muslinger, snegler, marklignende dyr og andre merkelige organismer.
Mens monster?glen, med sine tenner s? lange som slangeagurker, ble verdenskjent, har ingen vanlige medier omtalt den andre oppdagelsen, som kan v?re med p? ? forklare hvordan livet oppstod p? jorda.
Bakterier erstattet fotosyntese
For 150 millioner ?r siden, den gangen Svalbard l? betraktelig lenger s?r og flere hundre meter under havets overflate, piplet det opp energirik metan fra sj?bunnen. Her fantes bakterier som levde av metan. Takket v?re kombinasjonen metan og bakterier, ble det felt ut kalk.
Kalken i metanoppkommene var et ypperlig festepunkt for dyrene. Der kunne muslinger, armf?ttinger, svamper og sj?liljer feste seg. Takket v?re kalken, ble ogs? alle de andre dyrene som helt tilfeldigvis d?de der, bevart.
– Metanoppkommene gir et spennende innblikk i et ?kologisk samfunn som skiller seg sv?rt mye fra andre typer marine dyresamfunn. Her ble det dannet et helt spesielt ?kosystem uavhengig av sollys og fotosyntese.
Mange av dyrene hadde verken munn eller anus. Bakteriene bodde i kroppene deres og ga dem den energien de trengte, forteller professor i paleontologi, Hans Arne Nakrem p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han oppdaget de spesielle fossilansamlingene sammen med sin kollega, f?rsteamanuensis ?yvind Hammer.
Forklarer biologisk mangfold
Metanoppkommer h?rer ikke bare fortiden til. I Nordsj?en pipler det opp metan p? tusenvis av steder. N?r metanen str?mmer opp, dyttes de l?se sedimentene bort. Bakteriesamfunnene etableres i ?pningene. Metan- oppkommene finnes noen ganger i store kratre p? sj?bunnen. Disse kratrene kalles pockmarks og ble oppdaget for 40 ?r siden.
– I de senere ?r er det blitt stadig klarere at metanoppkommer er viktige for det biologiske mangfoldet i havet. De fossile metanoppkommene p? Svalbard kan gi oss en forst?else av evolusjonshistorien til denne spesielle naturtypen og de dyrene som lever der. De kan dessuten brukes som modell for ? forst? ?kosystemer generelt, hvordan arter oppst?r og sprer seg tross ?kologiske barrierer, forteller ?yvind Hammer.
Livets opprinnelse
Metanoppkommene p? Svalbard og de fleste gassoppkommene i verden er av det kalde slaget.
Dypt nede i Atlanterhavet, midtveis mellom Europa og Amerika, der oseanplatene sakte glir fra hverandre, er oppkommene varme. Disse oppkommene kalles hydrotermale skorsteiner. Her fins det dypvulkaner p? fem til ?tte tusen meters dyp. Trykket er s? stort at det kokende vannet holder mange hundre grader. I vulkanm?tet mellom varmt og kaldt vann dannes mineralrike avsetninger som blant annet inneholder svovel og jern.
Kunnskapen om disse hydrotermale skorsteinene kan v?re viktig for ? forst? hvordan livet oppstod p? jorda for fire milliarder ?r siden.
– Det har lenge v?rt kjent at bl?gr?nne alger, som er avhengige av fotosyntese, fantes for 3,5 til 3,8 milliarder ?r siden. Dagens diskusjon g?r ut p? om det er funnet karbon som er nesten fire milliarder ?r gammel. Isotopsignaturen tyder p? at karbonet er felt ut av levende organismer. Sp?rsm?let er om livet oppstod i oppkommene i et kjemosyntetisk milj? og ikke et fotosyntetisk milj?, som mange l?reb?ker hevder, men geologene er uenige om teorien stemmer, sier Hans Arne Nakrem.
Hvis teorien er riktig, har paleontologene lurt p? hvordan livet kunne spre seg i dyphavet. Omr?dene rundt oppkommene var et ulevelig gj?rmehav.
– Vi tror at noen dyphavsforekomster har v?rt punkter for spredning av liv.
Larver sv?mte i gj?rmehav
Forskerne h?per at oppdagelsen p? Svalbard kan gi en forklaring p? dette. Selv om metanoppkommene p? Svalbard er fra juratiden, som i geologisk forstand er ganske ungt, l? de spredt i gj?rmet havbunn.
– Vi kan f? en bedre forst?else av hva som har skjedd i dyphavet, ved ? forske p? metanoppkommene p? Svalbard og se hvordan arter og livsform-er kan ha vandret for 145 millioner ?r siden. Spredningen kan ha skjedd p? samme m?te som ?yhopping. Mens de voksne organismene trengte fast grunn ? leve p?, kan avkommet deres, som var larver, ha klart ? ?hoppe? mellom de mulige levestedene, forteller Hans Arne Nakrem.
N?r dyrene var larver, kunne de kanskje sv?mme et stykke. Noen av larvene kunne leve ett d?gn, andre i flere uker. Hvis avstanden mellom kalkomr?dene ikke var for stor, kan larvene ha rukket ? sv?mme til neste sted uten at de druknet i gj?rmehavet.
Seriefunn p? Svalbard
P? Svalbard har paleontologene funnet 15 metanoppkommer p? en fem kilometer lang strekning langs vestkysten. De har ogs? funnet noen metanoppkommer p? ?stkysten. Hver av oppkommene er opp imot fem meter tykke og nesten fire meter brede p? overflaten.
Dette er f?rste gang noen har oppdaget fossile metanoppkommer p? Svalbard. I nordomr?dene er slike oppkommer bare funnet et par ganger p? Gr?nland og i Canada.
Oppdagelsen vakte stor interesse da UiO-forskerne presenterte den p? en internasjonal konferanse for paleontologer i London i 2010.
Forskerne snublet tilfeldig over metanoppkommene. Mens de kartla marine monster?gler, fant de en haug fossiler i kalk.
– Vi s? plutselig en klump med lyse bergarter. De var fulle av fossiler. 90 prosent av dem var muslinger.
Tidsfossil
De fant ogs? mange ammonitter i metanoppkommene. Ammonitter er blekkspruter med spiralsnodd skall. De sv?mte rundt i havet og falt ned og d?de i metanoppkommene.
– Ammonitter er sv?rt viktige for ? kunne datere jurabergarter. De har v?rt igjennom en rask evolusjon. Ammonittene gj?r det derfor mulig ? tidsbestemme metanoppkommene med en n?yaktighet p? 100 til 200 tusen ?r.
Tenner oljegeologer
Oljeindustrien har allerede vist interesse.
– Det er i slike milj?er hydrokarboner ofte dannes. Den nye kunnskapen fra metanoppkommene kan derfor forklare hvordan oljekilder ble dannet i bergarter i l?pet av juratiden, p?peker Hans Arne Nakrem.
澳门葡京手机版app下载 av metanoppkommene p? Svalbard kan ogs? vekke interessen hos astrobiologer. De lager scenarier for mulige ?kosystemer p? andre planeter og m?ner i solsystemet.
– Metanutstr?mning og lignende prosesser som ?Black Smokers? kan forklare hvor det kan tenkes ? v?re liv p? Jupiters m?ne Europa, forteller ?yvind Hammer.