Siden tusen?rsskiftet har det p?g?tt et spill om penger til helsetiltak i fattige land.
– Hele feltet global helse har endret seg fullstendig p? f? ?r, konstaterer Katerini T. Storeng. Hun er medisinsk antropolog og forsker ved Senter for utvikling og milj? (SUM) p? Universitetet i Oslo. – Private akt?rer, som Bill and Melinda Gates Foundation, er blitt toneangivende, og en rekke verdensomfattende helseinitiativ rettet mot spesifikke sykdommer konkurrerer med hverandre om penger. De som gir penger til helse, vil i stadig ?kende grad vite n?yaktig hva de f?r for pengene de gir, og krever tall som bevis p? at de f?r ?mer helse for pengene? – for eksempel hvor mange liv som reddes med de bestemte tiltakene de investerer i.
Initiativ for ? bedre m?drehelsen
I en ny artikkel i det anerkjente tidsskriftet Medical Antrhopology Quarterly har Storeng, sammen med Dominique Béhague ved Vanderbilt University i USA, sett p? hvordan denne m?le-iveren og tall-leken har p?virket det globale helseinitiativet Safe Motherhood Initiative (SMI). De har intervjuet 72 personer som er ansatt i internasjonale organisasjoner, i ulike ikke-statlige organisasjoner og p? universiteter – og som p? ulike m?ter har v?rt involvert i m?drehelseinitiativets arbeid. De to har ogs? gjennomf?rt deltakende observasjon p? internasjonale helsekonferanser og i faglige nettverk over flere ?r.
– I 1987 ble den f?rste konferansen om m?drehelse arrangert av Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdensbanken og FNs befolkningsr?d, og i kj?lvannet av denne kom m?drehelseinitiativet. Internasjonalt var m?drehelse blitt marginalisert i forhold til barns helse. Aktivister viste til nye anslag som tydet p? at komplikasjoner ved graviditet, f?dsel og abort var en av de vanligste d?ds?rsakene blant kvinner i fattige land. De s? dette som et klart uttrykk for grunnleggende mangel p? helsetjenester over store deler av verden, diskriminering mot kvinner og for enorme sosiale ulikheter. M?drehelseinitiativet ?nsket at verdens ?yne n? skulle rettes mot kvinners helse i fattige deler av verden, forteller Storeng.
Flere av grunnleggerne var freds- og kvinneaktivister p? 1970-tallet, og som selv hadde v?rt i afrikanske land og erfart de elendige forholdene for kvinner der. Etter hvert trakk m?drehelseinitiativet til seg ikke-statlige organisasjoner, akademikere og legeorganisasjoner. Mange av de idealistiske grunnleggerne var selv blitt leger, forskere og fagpersoner.
Markedsstyringen sl?r inn
Men utover 1990-tallet ble m?drehelseinitiativet utfordret.
– WHO mistet p? 1980-tallet mye av sin autoritet. Isteden kom Verdensbanken p? banen, og feltet ble mer markedsstyrt. I 1993 ga Verdensbanken ut rapporten ?Investing in health?. Denne konkluderte med at land i st?rre grad m? slippe private akt?rer til, og at offentlige ressurser burde g? til de mest kostnadseffektive helsetiltakene, det vil si de som redder flest liv for minst penger, som 澳门葡京手机版app下载ing, p?peker Storeng.
Det er vanskelig ? bevise at investeringer i kvinners helse redder liv, b?de fordi det ikke er enkelt ? m?le m?dred?delighet, og fordi god m?drehelse er et komplekst samspill av mange forhold p? ulike niv?er, som generelle levevilk?r og tilgang til helsetjenester, utdanning til jenter og kvinners status og rettigheter i samfunnet. Mange f?lte at kvinners helse igjen ble nedprioritert.
Fra rundt 2000 ble 澳门葡京手机版app下载 mellom private og offentlige akt?rer rettet mot spesifikke helseutfordringer. M?drehelseinitiativet slet med ? konkurrere med de mest fremtredende, verdensomspennende helseinitiativene, som Den globale vaksinealliansen GAVI, opprettet av Bill Gates i 1999, og Det globale fondet, som retter sine tiltak inn p? ? bekjempe aids, tuberkulose og malaria.
– Den helhetlige tankegangen, som er n?dvendig for ? bedre kvinners helse, ble utfordret. Globale akt?rer begynte i ?kende grad ? konkurrere med hverandre om st?tte til ?sin? sykdom og ?sin? modell, konstaterer hun.
Redd feministstempelet
Da m?drehelseinitiativet startet opp, ble det argumentert feministisk for m?drehelse, og de enorme helseforskjellene mellom kvinner i fattige og rike land ble fremhevet. En gikk ikke av veien for ? moralisere over uretten, og utfordret politiske systemer. Men i l?pet av 1990-tallet bet ikke slik argumentasjon p? donorer lenger. M?drehelseinitiativet m?tte endre strategi for ? tiltrekke seg penger.
– Mange f?lte at m?drehelseinitiativet, som hovedsakelig var drevet av kvinner, manglet troverdighet innenfor et mannsdominert felt. Som en m?drehelseaktivist forklarte: ?Jeg tror alle er redde for ? f? feminist-stempelet p? seg, fordi det gj?r at s? mange ikke vil ha noe med deg ? gj?re.? De siste ti ?rene har initiativet isteden tatt i bruk det vi i artikkelen kaller ?evidence-based advocasy?, det vil si strategisk bruk av ?konomiske bevis eller argumentasjon for ? overbevise donorer om ? prioritere m?drehelse. P? denne m?ten har de skaffet seg ny legitimitet og p?virkningskraft.
Som en del strategien, ble det politiske fokuset nedprioritert, og en snakket ikke like mye om ? styrke kvinners rettigheter, bedre de generelle levevilk?rene og styrke offentlige helsesystemer, fremholder antropologen, men n?yet seg heller med ? oppfordre det internasjonale samfunnet til ? investere i ?kostnadseffektive? medisinske tiltak for ? redde kvinners liv.
Stor ambivalens
– M?drehelseaktivister begynte ogs? ? argumentere for at investeringer i kvinners helse ikke bare ville redde kvinners liv, men ogs? gi avkastning i form av bedre barnehelse og ?konomisk vekst. Dermed ble slagordet p? Women Deliver-konferansen i 2007 tidstypisk nok: ?Invest in Women – It Pays?.
– Taktikken har v?rt effektiv: M?drehelse har f?tt mer politisk oppmerksomhet og penger. Men i private samtaler med oss innr?mmer mange at de er kritiske til kulturen de er en del av, og at det er med stor ambivalens de viser til effektivitet og ?konomisk gevinst n?r de argumenterer for m?drehelse. Selv om de har f?tt rettet oppmerksomheten mot medisinske tiltak for ? hindre at kvinner d?r av akutte f?dsels- og abort-komplikasjoner, er det mindre snakk om ? bygge opp offentlige helsesystemer. Slike systemer er jo n?dvendige nettopp for ? sikre tilgangen til disse tiltakene. De sosiale og politiske ?rsakene bak u?nskede graviditeter og h?y m?dred?delighet, er ogs? kommet i skyggen.