Jubelen stod i h?yt i taket da forskere p? Naturhistorisk museum ved Universitetet sist uke klart ? klone geirfuglen, en stor, ikke-flygende alkefugl som ble utryddet p? attenhundretallet. Den siste bekreftede geirfuglen ble drept p? Island i 1844.
Takket v?re det utstoppete eksemplaret og et egg som museet har i samlingene sine, har de klart ? rekonstruere store deler av arvematerialet til geirfuglen. Sammen med arvematerialet fra en hunnfugl fra det Naturhistoriske museet i Ottawa i Canada har det v?rt mulig ? gjenskape hele genomet.
Ruges i eggekuv?se
Den store b?ygen var paringen. Ved hjelp av avansert DNA-teknologi har forskere ved museet klart ? klone frem en geirfugl-unge.
- Dette er en sensasjon og en seier for vitenskapen. Gjennom v?rt ancient DNA-program, har vi klart ? sekvensere og rekonstruere hele genomet og kromosomstrukturen og plassere det i et alke-egg. Eksperimentet v?rt har v?rt hemmeligholdt sv?rt lenge av frykt for at andre skulle komme oss i forkj?pet, men gleden v?r var stor da det, etter flere hundre fors?kt, utviklet seg et foster i egget. Det klekket sist uke. Eggeskallet m?tte fjernes p? forh?nd, s? geirfugl-ungen har ligget i en slags eggekuv?se, forteller universitetslektor Petter B?ckman p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Tilbakef?res til norsk fauna
Geirfugl-ungen er i dag en uke gammel og blir i dag, for f?rste gang, vist frem for publikum p? Zoologisk museum.
Den ferske fugleungen er bare starten p? tilbakekomsten av geirfugl i norsk fauna.
- Vi planlegger n? ? klone frem en hel geirfugl-familie og sette den ut p? R?st i Nordland. Vi mener geirfuglen vil v?re bedre ?kologisk tilpasset dagens verden enn 1800-tallet. For eksempel vil den ikke utgj?re noen fare for flytrafikken, og den vil heller ikke bli rammet av vindm?lleparker til havs, slik mange flygende sj?fugler gj?r, forteller B?ckman.
Vil gjenskape dyr fra istiden
Den nye DNA.teknologien baner n? vei for nye muligheter for museet, som n? – for f?rste gang – har muligheten til ? gjenskape det historiskbiologiske mangfoldet.
- Museet planlegger n? ? gjenskape en rekke utd?dde dyrearter, forteller universitetslektoren.
Blant dyrene som st?r p? ?nskelisten er pungulven, som d?de ut i 1936.? Australske forskere har allerede forgjeves fors?kt ? klone pungulv fra et foster som har v?rt lagret p? sprit. De klarte de ikke fordi DNA-skadene var st?rre enn forventet. Med den nye teknologien fra Oslo-laboratoriet for gammeldags DNA, h?per B?ckman at den australske dr?mmen lar seg gjennomf?re.
Museet ?nsker ogs? ? gjenskape noen av de store utd?dde dyrene fra istiden.
- En mulighet er ? gjenskape ullh?ret nesehorn som holdt til i Eurasia under istiden, men vi sliter med ? finne godt nok bevart DNA, sier B?ckman.
澳门葡京手机版app下载sgruppen har mer tro p? mammuten, som d?de ut ved slutten av siste istid. Der har russiske og japanske forskere allerede gjort mye av grunnarbeidet.
Fors?ker seg p? fiske?glen
F?r museet rekonstruerer de store landdyrene fra istiden, vil de f?rst fors?ke ? gjenskape et eksemplar av fiske?glen, det 160 millioner gamle sj?uhyret som ble funnet av J?rn Hurum p? Svalbard for noen ?r siden.
Hvis de klarer ? gjenskape DNA-et og f? frem et levedyktig eksemplar av de fryktede fiske?glen vil de av hensyn til fiskerin?ringen i nord, bare la fiske?glen leve i fangenskap.
Men inntil videre er bare geirfuglen rekonstruert. Publikum kan bes?ke den i museets ?pningstid i dag mellom 11.00 og 16.00.