Eidsvoll er ikke bare symbolet pa? en ny norsk grunnlov. Eidsvoll symboliserer ogsa? en begynnelse for all ny norsk rett, sier professor i historie Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo.
Sammen med jusprofessor Dag Michalsen har hun utgitt boka “Kodifikasjon og konstitusjon” – som tar for seg e?n av Grunnlovens 110 paragrafer, nemlig § 94.
– Det kan virke litt rart kanskje, a? skrive en bok med utgangspunkt i en enkelt paragraf. Men dette er ikke hvilken som helst paragraf: Den innleder rettighetskatalogen i Grunnloven og gir et nytt rettslig grunnlag for a? reformere all framtidig norsk rett. Den sier, med andre ord, at vi har lagd et konstitusjonelt system, og derfra skal vi na? i gang med a? lage nye lover – som en frukt av dette systemet. Her finner vi ogsa? en av a?rsakene til at Grunnloven va?r ble sa?pass kort og inneholder sa? fa? “alminnelige rettigheter” – og derfor er blitt sta?ende i 200 a?r, mener Sandvik.
Store forventninger
Riksforsamlingen skrev inn i § 94 et pa?bud til Stortinget om a? utarbeide en “ny almindelig civil og kriminal Lovbog”. ‘Lovbog’ er et norsk uttrykk for det mer internasjonale ‘kodifikasjon’: Sa? mye som mulig av samfunnets rett skulle ordnes og formes mellom to permer, og v?re tilgjengelig for alle borgerne i landet.
– Grunnlov og lovbok var to sider av samme sak – en ide? om at samfunnet skulle rettsliggj?res med bestemte ideologiske ma?l. Eidsvollsmennene?ville sikre sammenhengen mellom de liberale prinsippene som var nedfelt i Grunnlovens rettighetsbestemmelser, og alle andre lover.
Sandvik synes det er spesielt interessant a? se pa? forventningene som folk hadde til de nye lovene landet na? skulle fa?.
– Grunnloven inspirerte til krav om likhet og frihet i de f?rste tia?rene etter 1814. Jeg har s?rlig sett pa? i hvilken grad disse kravene ogsa? omfattet kvinnene, sier hun.
En lovkomite? ble nedsatt allerede f?r Riksfor- samlingen pa? Eidsvoll ble oppl?st i 1814, og utkastene den lagde, var gjenstand for debatt – publisitet skulle nemlig skille det nye regimets lovarbeid fra det gamles. Ogsa? stortingsrepresentanter enkeltvis foreslo lover. Lovforslag etter lovforslag ble fremmet i Stortinget og begrunnet konstitusjonelt eller med frihet og likhet.
– I Riksarkivet og Stortingsarkivet finnes mange innspill til lover. Jeg syns det er interessant a? se?pa? innspillene og initiativene, ogsa? til det som det ikke ble noe av, sier Sandvik.
Arbeidet med kriminalloven og sivilloven pa?gikk i mange tia?r etter 1814, og ikke uten at det oppstod politisk konflikt og til dels store institusjonelle spenninger. For begge de store lovbokprosjektene rokket ved autoritetsforhold i samfunnet. Historieprofessoren har s?rlig sett pa? forbrytelser mot offentlig myndighet i kriminalloven og ekteskapsdelen i sivilloven. Vi skal se n?rmere pa? den siste.
Autoriteten i ekteskapet
Frihet og likhet:
– Grunnloven inspirerte til krav om likhet og frihet i de f?rste ?rene etter 1814. Kravene omfatter i stor grad ogs? kvinnene, konstaterer Hilde Sandvik.?
I a?rene etter 1814 var det stemning for radikale reformer i familielovgivningen.
– Krav om lik arv ble reist allerede fra de f?rste stortingene. Krav om myndighet for ugifte kvinner kom i 1818. Stortinget var positivt, men begge forslag ble henvist til lovkomiteen for a? innarbeides i sivilloven.?
Arbeidet med sivilloven kom i gang f?rst i 1827.
Stortinget ga oppdraget til en ung jurist, Claus Winter Hjelm. Hans f?rste utspill var at autoritetsforholdene i ekteskapet na? burde endres. Blant annet burde kona fa? mer a? si over sin eiendom.
Grunnloven ble brukt som argument for flere lovforslag. Bondeaktivist og tidligere stortingsmann Hans Barlien slo i 1833 fast at “...maae Quindekj?nnets Rettigheder v?re lige med Mandkj?nnets i alle Maader, paa det at man ikke skal bygge sin Samfundforening paa en almindelig Uretf?rdighed”.
Samme a?r fremmet stortingsmann og ga?rdbruker ?vren fra Kristians Amt et lovforslag om lik?arv for bror og s?ster, og hevdet at den gjeldende Christian 5s lov ikke var i harmoni med “Natur?og Retf?rdighed” og med en statsforfatning som “ikke hylder unaturlige Forr?ttigheder, men statsborgerlig Lighed”.
Kommunal stemmerett for skattebetalende enker ble vedtatt av Stortinget i 1833, men loven ble ikke sanksjonert av regjeringen. I debatten om n?- ringslovgivningen i 1838–1842 ville flere ga? langt?i a? gi kvinner like rettigheter til borgerlig n?ring, forteller Sandvik.
– Stortinget ga opp planen om en samlet sivil-lovbok. I 1842 var den fortsatt ikke ferdig. Justis- departementet hadde prioritert arbeidet med kriminalloven. Claus Winter Hjelm la fram utkast til deler, men de ble ikke godt mottatt av samtidens jurister. Det utfordret autoritetsforholdene i ekteskapet for kraftig, erkjenner Sandvik.
Det meste forble som f?r
De gamle lovene forble derfor fortsatt gjeldende. Det betydde at en ma?tte oppf?re seg pa? akkurat samme ma?te som under eneveldet. Helt fram til 1863 ma?tte kvinner s?ke om myndighet og ra?dighet over egen arv. Og enker ma?tte s?ke om a? fa? sitte i uskifte, selv etter 1854, da enkemenn slapp dette.
Noen reformer kom til sist: Stortinget presset pa? og lik arv ble innf?rt i 1854 og myndighet for ugifte i 1863.
– Men mest pa?fallende er mangelen pa? reform av lovene som gjaldt ekteskapet, selv om det kom forslag ogsa? her; blant andre fra b?ndene med Jaab?k i spissen i 1871, om a? begrense ektemannens rett til a? stifte gjeld. Ny ekteskapslov kom i 1888, men helt fram til 1927 gjaldt: Over fellesboet ra?der mannen alene. Ektemannen hadde derfor rett til a? selge, pantsette eller stifte gjeld med utgangspunkt i hele boet – og det til tross for at gifte kvinner
fikk myndighet i 1888. Her er det altsa? snakk om lange, lange trekk i va?r historie, konstaterer Hilde Sandvik. l?