Til og med Iran, en konstitusjonell, islamsk republikk, har en grunnlov som pa? papiret har fellestrekk med det vestlige demokratiet. De f?rste utkastene til grunnloven var sterkt inspirert av europeiske konstitusjoner, s?rlig den franske.
– Selv den f?rste monarkiske konstitusjonen Iran utformet i 1906, var inspirert av franske forhold. Gjennom a?rene har Frankrike v?rt en inspirasjonskilde pa? det konstitusjonelle omra?det, og ayatollah Ruhollah Khomeini, som var den ?verste lederen i Iran fra 1979 til 1989, levde i eksil i Paris under revolusjonen i Iran.
–?De f?rste utkastene til en ny grunnlov etter revolusjonen var preget av den franske styringsmodellen, et sa?kalt semipresidentstyre, med en folkevalgt president sammen med en regjering som sta?r ansvarlig overfor parlamentet, forteller professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bj?rn Erik Rasch.
Den samme modellen gjelder fortsatt i Iran i dag, men overbygningen med et ?vokterra?d? og en a?ndelig leder gj?r at systemet ikke fungerer demo- kratisk i praksis.
– Grunnloven i Iran danner grunnlag for statsstyret, men mange bestemmelser – s?rlig na?r det gjelder rettigheter – har liten praktisk betydning. Den ?verste lederen har sv?rt vide fullmakter. Vokterra?det, som rent institusjonelt likner litt pa? et senat, er dominert av religi?se krefter som sta?r veldig n?r den a?ndelige lederen.
–?Alle kandidater?som ?nsker a? stille til valg, er avhengige av Vokterra?dets aksept, og alle lovvedtakene i parlamentet trenger samtykke fra vokterne. Mens senatorer?i demokratiske stater er valgt, blir Vokterra?dets medlemmer utpekt – halvparten av dem av den a?ndelige lederen.
Den politiske striden i landet, s?rlig i Mohammad Khatamis presidenttid for noen a?r siden, har handlet mye om grunnlovssp?rsma?l og hvordan grunnloven kan fa? st?rre betydning i det daglige, politiske arbeidet.
– Opposisjonen mente at det ville bidra til en demokratisk utvikling dersom alle bestemmelsene i grunnloven ble tatt pa? alvor. Dette gjelder spesielt bestemmelsene om valg, og forutsetninger som ma? v?re til stede for at valgene skal kunne bli frie.
–?Pa? et eller annet tidspunkt vil nok ogsa? Iran demokratiseres, men hvor fort det skjer, er uvisst. Iran vil ikke kunne fa? et demokrati uten a? begrense Vokterra?dets rolle og redusere fullmaktene til den a?ndelige lederen sterkt, mener Rasch.
En modell pa? de fleste kontinenter
Ogsa? andre land enn Iran har hentet inspirasjon fra den femte franske republikk, etablert i 1958. Dette gjelder flere land i den tidligere ?stblokken, men ogsa? mange land i Asia og Afrika.
Den amerikanske konstitusjonen er sv?rt kort, mens det i dag er vanlig med lengre og mer detaljerte grunnlover, forteller professor Bj?rn Erik Rasch.?
– Frankrike hadde erfaring med ha?pl?se styringsforhold, og den tredje og fjerde republikken var preget av svake mindretallsregjeringer. Charles de Gaulle ?nsket blant annet a? styrke den ut?vende makten, med en folkevalgt president i kombinasjon med en parlamentarisk regjering. Dette er en modell som mange nyere demokratier i alle deler av verden ogsa? har valgt, sier Rasch.
– Na?r nye konstitusjoner lages i dag, er det imidlertid vanlig a? klippe og lime fra flere forskjellige konstitusjoner. Et land kan ha semipresidentstyret fra Frankrike, men valgordning?og konstruktiv mistillit etter tysk modell. USAs styringsmodell er i liten grad forbilde i denne sammenheng, understreker Rasch.
– De fleste land ?nsker en n?rmere forbindelse?mellom regjeringen og parlamentet. USA har sterk maktbalanse og en president som er uavhengig av de folkevalgte i kongressen. Presidenten er imidlertid ba?de stats- og regjeringssjef og utpeker selv sine ministre, og det tror jeg er en modell som?fa? land, med et visst unntak for Latin-Amerika, ?nsker seg.
–?I tillegg er den amerikanske konstitusjonen sv?rt kort, mens det i dag er mer vanlig med lengre grunnlover, som regulerer flere forhold pa? en mer presis ma?te enn det som var vanlig for mer enn 200 a?r siden. Sverige fikk for eksempel nye grunnlovsdokumenter pa? 1970-tallet som var sv?rt detaljerte, pa?peker Rasch.
Ekspertise klar til a? hjelpe
Japans grunnlov kom til etter tapet i andre verdenskrig. For a? sikre legitimiteten til den nye teksten var det viktig a? beholde keiseren, men i en symbolsk posisjon. I praksis var det en gruppe amerikanere som skrev utkastet til ny grunnlov.
– Japan valgte heller ikke den amerikanske grunnloven som modell, men sa? til Europa og de konstitusjonelle monarkiene for a? finne en hensiktsmessig styreform. Det ble laget en demokratisk, parlamentarisk forfatning som ikke er endret en eneste gang siden. Det viser at grunnlover kan skrives pa? mange ulike ma?ter. I dette tilfellet var det en liten gruppe som utformet den.
– Etter murens fall i Europa ble det ofte gjennomf?rt rundebordskonferanser som grunnlag?for de nye forfatningene, i mange tilfeller med et noksa? elitistisk preg. Island valgte for fa? a?r siden a? fors?ke a? reformere grunnloven gjennom en bredt anlagt prosess der ba?de folket og eksperter slapp til, men det har ikke resultert i noe nevneverdig sa? langt. For land som i dag skal utforme sin f?rste demokratiske grunnlov, sta?r en rekke internasjonale organisasjoner rede til a? bista? med ekspertise, forteller Bj?rn Erik Rasch.?