/forskning/forskningsnytt/apollon/artikler/2014/bilder_1_2014/1_blaaskjell507.jpg
En ny oppdagelse ved Universitetet i Oslo kan gj?re det langt lettere ? sjekke om bl?skjell er giftige.
Giftige bl?skjell inneholder den sv?rt farlige og paralyserende nervegiften saxitoxin. Nervegiften er ?rsaken til skalldyrforgiftning (PSP). De f?rste symptomene er nummenhet i munn og lepper. Nummenheten sprer seg til ansiktet og nakken. S? kommer ubehagelighetene p? l?pende b?nd: hodepine, svimmelhet, utydelig tale og nedsatt motorisk evne. De alvorligste forgiftningene kan f?re til d?delige lammelser.
Hvert ?r rammes 2500 mennesker verden over av den skumle forgiftningen. D?deligheten varierer mellom 2 og 14 prosent. De fleste tilfellene er lette og g?r over i l?pet av tre til fire dager.
Giften er 1000 ganger sterkere enn nervegassen sarin og er s? sterk at en amerikansk pilot som ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, hadde med seg selvmordsampuller med saxitoxin i stedet for cyanin.
12 000 kroner testen
Norge har de siste 80 ?rene sluppet unna, takket v?re et sv?rt kostbart overv?kingssystem. Mattilsynet bruker flere millioner kroner ?ret for ? sjekke bl?skjell. De sjekker dr?ye 20 steder hele ?ret. Om sommeren ?ker de antallet til 38. Varslene er delt inn i fire kategorier: ?Kan spises?, ?Kan bare spises med m?te. Det vil si maks 15–20 skjell?, ?Kan ikke spises? og ?Intet r?d?. Forekomsten av giftige alger kan v?re lokal. Mattilsynet anbefaler derfor ? sanke skjell s? n?rt de overv?kete omr?dene som mulig.
Giften er n? blitt vanlig langs hele kysten fra svenskegrensen til Helgelandskysten og er funnet s? langt nord som i Troms.
Sjekken er meget omstendelig. Pr?vene tas mandag morgen, resultatene offentliggj?res f?rst fredag ettermiddag.
Mattilsynet tar b?de vannpr?ve og giftpr?ve. Giftsjekken koster 12 000 kroner, if?lge seniorinspekt?r Merete Hestdal i Mattilsynet.
Giften kommer fra visse farlige alger i gruppen dinoflagellater, deriblant en undergruppe som kalles Alexandrium. Giften akkumuleres i skalldyr fordi de lever av ? filtrere sj?vann, som av og til inneholder giftige alger.
Uheldigvis for oss mennesker er mesteparten av skalldyrene motstandsdyktige mot denne giften. Hvis antall alger er st?rre enn en viss frekvens, defineres bl?skjell som farlige, men muslinger kan v?re giftige i flere uker etter at de giftige algene har passert. Noen hevder at bl?skjellene kan lagre giften i opptil to ?r. Forklaringen er at det tar tid f?r giften er brutt ned.
– Problemet er at giften ikke forsvinner selv om muslingen kokes. Giften er smakl?s. Ettersom det tar en uke ? f? svar, er det et sjansespill ? spise ferske, selvplukkete skjell, advarer forsker Russell Orr p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Etter fem ?rs forskning har han, sammen med professor Kjetill S. Jakobsen og postdoktor Anke Stüken funnet frem til en rask metode som p? noen f? timer sl? fast om bl?skjell er giftige.
GIFTGEN: Russell Orr og kollegaene hans har brukt fem ?r og mange tusen timer med ?tungregning p? en av universitetets raskeste datamaskiner for ? knekke DNA-koden til giftgenet. Foto: Yngve Vogt
?
Farligere utenlands
Russell Orr poengterer at bl?skjellvarslingen fungerer i Norge fordi vi ikke har oppblomstring av de giftigste algene i Norge. Muslinger kan v?re langt farligere i tropiske farvann og i kalde omr?der i Stillehavet.
I varme str?k finnes det to meget giftige Alexandrium-arter.
– Problemet er spesielt stort i tropiske omr?der som Indonesia, Filippinene, Thailand og Malaysia. De har dessuten ingen systemer for ? sjekke om muslingene er farlige ? spise. Det er dessuten registrert d?dsfall i Alaska, New Zealand, Guatemala, S?r-Afrika, Japan og USA.
Spanjolene bruker mus til ? teste om muslinger er giftige. Dette er den godkjente EU-metoden.
– Men selv om man finner Alexandrium i vannpr?ver, betyr ikke det at giften er til stede. Ikke alle Alexandrium-arter produserer gift, men det er sv?rt vanskelig ? skille mellom de giftige artene.
UiO-forskerne har samtidig funnet evolusjonssammenhengen mellom alle Alexandrium-artene. Ved hjelp av DNA-analyser kan de sl? fast hvilke som er giftige og hvilke som er harml?se.
– De giftige er de vanligste. Noen av dem er mindre giftige, mens andre er sv?rt giftige. Vi har ogs? oppdaget en gruppe arter som er giftige, men som med dagens metoder er definert som ikke-giftige. S? dagens metode er ikke sikker nok. Men disse algene produserer gift i s? sm? mengder at de likevel ikke kan tolkes som giftige for mennesker.
Fem av artene ser s? like ut at det ikke er mulig ? skille dem morfologisk.
– S? det kan hende noen av dem ikke er giftige, selv om man med den morfologiske metoden sl?r fast at de er giftige. Det er viktig ? kunne avgj?re dette, s? man slipper ? sende ut un?dige varsler, sier Russell Orr.
Har funnet giftgenet
UiO har sammen med University of New South Wales i Sydney identifisert genet som er ansvarlig for giftproduksjonen.
– Testing p? vannpr?ver fra Oslofjorden, Spania og Australia viser at metoden v?r har h?yere sensitivitet enn de metodene som brukes i dag. Den nye metoden gj?r det mulig ? redusere kostnadene, samtidig som man kan gjennomf?re hyppigere unders?kelser p? flere pr?vestasjoner langs norskekysten for ? hindre forgiftninger og risiko ved ? spise sj?mat, sier professor Kjetill S. Jakobsen p? Institutt for biovitenskap.
Og DNA-testen levner ingen tvil om hvor giftstoffet kommer fra. Det kommer fra algen og ikke fra en bakterie i bl?skjellet.
– Det har tidligere v?rt flere teorier om hvor giftstoffet kom fra. Man har trodd at giftstoffet ble produsert i sm? bakterier i algen. Det er ikke sant. Vi har oppdaget at genene som lager giftstoffet, er fra en eukaryot art, sier Russell Orr.
Livet p? jorda kan deles opp i prokaryote og eukaryote arter. Prokaryote arter, som bakteriene tilh?rer, er den enkleste formen for levende organismer. De har ikke membraner inne i cellen. Det har derimot eukaryote arter, slike som alger, bl?skjell og mennesker.
Genene er forskjellige i prokaryote og i eukaryote arter. Genene til eukaryote arter har en spesiell sekvens p? den ene siden av et gen. Alexandriumalgene har dessuten en spesiell sekvens i begynnelsen av genet.
– Det har ikke genene fra bakterier. Vi vet derfor at det er algen som har laget giftstoffet.
Men for ? gj?re det enda vanskeligere: Det finnes ogs? bakterier p? Alexandrium-algene.
– Mange mener at disse bakteriene p?virker Alexandrium til ? lage denne giften.
Selv om UiO-forskerne har funnet en del av den genetiske koden i algen som bygger opp det forferdelige giftstoffet, vet de fortsatt ikke hvor mange gener algen har.
Genomet til Alexandrium er om lag 30 ganger st?rre enn menneskets genom, men antall aktive gener er likevel mindre enn hos mennesker.
Poenget er at de har funnet det ene spesielle genet som bare de giftige Alexandrium-algene har.
Eller for ? v?re enda mer presis: Koden til giftstoffet befinner seg i en liten del av ett bestemt gen.
Evolusjonsg?te
Et av sp?rsm?lene Russell Orr og kollegaene hans har stilt seg, er hvorfor algen begynte ? lage giftstoffet.
– Alexandrium fikk evnen for 100 millioner ?r siden, da de stjal ferdighetene fra en bakterie, men vi vet fortsatt ikke hvorfor. Noen av etterkommerne mistet denne evnen underveis. Noen arter har i l?pet av evolusjonen mistet evnen til ? produsere denne giften. Noen tror giftstoffet er en forsvarsmekanisme, mens andre mener giften brukes til ? kommunisere med hverandre, men dette har ingen funnet ut av enn?.
N? n?r giftgenet er funnet, er det en enkel sak ? unders?ke om et bl?skjell er giftig. For selv om bl?skjellet har ford?yd algen og det ikke finnes en eneste hel DNA-streng fra algen i bl?skjellet, fins det mange sm?biter av DNA-strengen – blant annet den delen av DNA-strengen som produserer giften i bl?skjellet.
– N? kan vi med én gang sl? fast om giften er til stede. Vi skulle gjerne ha utviklet testen videre for ? se hvor sterk giften er. Aberet med metoden v?r s? langt er at testen v?r kan sl? for strengt ut for bl?skjellfarmer, hvis bl?skjellene ikke er giftige nok, fastsl?r Russell Orr.
Mens dagens omstendelige laboratorietest tar fire dager og koster 12 000 kroner, kan den nye
DNA-testen gjennomf?res p? noen timer til noen hundrelapper.
澳门葡京手机版app下载sarbeidet deres har tatt fem ?r. For ? knekke DNA-koden til giftgenet, har de brukt flere tusen timer med tungregning p? en av universitetets raskeste datamaskiner.
Patentet i boks
Innovasjonsselskapet Inven2 ved UiO og universitetssykehusene har tatt patent p? metoden. Patentet gjelder i sju ?r – over hele verden.
I dag bruker verden noen hundre millioner dollar ?rlig for ? sjekke muslinger. Forskerne mener derfor det skulle v?re gode muligheter til ? tjene penger p? dette.
– Men det er vanskelig ? endre p? testmetodene. Dagens bl?skjelltester er regulert av EU. For ? f? metoden v?r godkjent, m? det lobby til, sier Russell Orr.
Det australske firmaet Diagnostic Technologies har kj?pt patentet.
Direkt?r Mark Van Asten i Diagnostic Technologies mener den norske oppfinnelsen kan overv?ke og forutsi utvikling av giftstoffer i havet og redusere avhengigheten av kostbar og tidkrevende testing. Og metoden kan gi en raskere vurdering av n?r giftoppblomstringen har n?dd toppen og n?r giftkonsentrasjonen synker. Det har betydning for n?r man kan gjenoppta h?stingen av muslinger.
Testsettet de lager er en molekyl?r test som identifiserer tilstedev?relsen av det genet som er n?dvendig for ? produsere saxitoxin. Testen skal m?le kvantumet av giftstoffet for ? kunne si noe om hvor skadelig giftmengden er.
Et av sp?rsm?lene de stiller seg, er om giften i muslinger ogs? skyldes andre giftstoffer enn saxitoxin.
Mark Van Asten h?per ? ha testen klar om ett ?r og regner med at markedet vil ligge p? 10 til 20 millioner dollar ?rlig.
P.S. Hvis du lurer p? om Russell Orr spiser bl?skjell, er svaret: ?Ja, det er godt!?
Kommentar fra? John Bun?s, Laboratorieleder ved algetoksin laboratoriet ved NMBU – Norsk referanselaboratorium for marine algetoksiner
?
Ville bare si ifra om at det er noen fakta feil i Apollon artikkelen om giftsjekk av bl?skjell i? nr:1/2014.
?
Har pr?vd ? samle noen fakta her:
?
Saxitoxin er kun en av flere toksingrupper som det analyseres for i mattilsynets overv?kningsprogram for skjell.
?
Det analyseres for Okadasyre-gruppen (OA), Azaspiracid-gruppen (AZA), Pectenotoxin-gruppen (PTX), Yessotoxin-gruppen (YTX), Domoinsyre-gruppen (DA) og saxitoxin-gruppen (STX)? av disse? er de fire f?rste gruppene alle fettl?selige (OA, AZA, PTX og YTX) mens de to siste gruppene er vannl?selige (DA og STX). Dette er de toksingruppene som er regulert i Norge og EU, i tillegg finnes det noen toksingrupper med hurtigvirkende toksiner som ikke er regulert da man vet for lite om deres toksiske effekt. Alle de regulerte toksingruppene analyseres det for i skjellene som skal omsettes av mattrygghets grunner, det skal ikke komme giftig mat p? markedet, og alle disse toksinene forekommer fra tid til annen i skjell i l?pet av et ?r. Disse toksinene analyseres det ogs? for i mattilsynets OK program som st?r bak bl?skjellvarslet.
?
Her er generell og? klinisk informasjon om algetoksinene:
http://www.nmbu.no/tjenester/laboratorietjenester/algegifter/marine-algetoksiner-og-helse
?
Prisen som nevnes vil dekke hele analyseprosedyrene for de regulerte toksinene, ikke bare saxitoxin som er en del av analyse prosedyren hvor man analyserer ekstrakt av skjellene med HPLC-FLD. Dette er de direkte analysene av skjellene, som kommer i tillegg til vannanalyser.
?
Det er ogs? fakta feil fra Russel Orr at vi ikke har oppblomstring av de giftige algene (Alexandrium Tamarense), det har vi hvert ?r men ofte i sm? omr?der. Det har flere ganger v?rt niv?er som har gitt sv?rt giftige bl?skjell i enkeltomr?der. Dette skjer hvert ?r. Et problem med vannanalyser er at de kun gir et ?yeblikksbilde og aldri vil kunne fange opp alle oppblomstringer, det vil kunne v?re en ?vandring? av algene i vannet. Det er ikke slik at algene er jevnt fordelt i hele vannmassen i store omr?der. (N?r du tar en vannpr?ve tar du et ?yeblikksbilde, du f?r ikke med deg alt som skjer gjennom d?gn/uke mellom pr?vetakingene). Derfor m? man analysere skjellene som skal omsettes, og da vil man m?tte analysere for alle toksiner, det hjelper ikke med genet for toksinproduksjon for en. N?r toksinet allerede er tatt opp i skjellet har vi har ingen kjennskap til hvor lenge dna fragmentene vil v?re i skjellet og sammenheng med toksinmengde f?r de blir skilt ut, men toksinet er normalt lengre i skjellene enn det tar for en syklus gjennom tarmen.
At giften skulle sitte igjen i bl?skjell i opptil to ?r er feil, det er normalt en halveringstid i skjell for STX p? ca. to uker. S? avhengig av at algeniv?et ikke holder seg konstant vil niv?et i skjell synke raskt.
?
At man n? har klart ? lage en hurtigmetode for en giftgenet i? alle Alexandrium spp. er ikke noen universall?sning for algegifter i skjell, denne hurtigmetoden vil kunne v?re et supplement til vannanalysene som gj?res i forhold til overv?kning og OK programmer fra mattilsynet. Det m? fremdeles analyseres for andre giftproduserende alger (andre algegifter enn saxitoksin). Og ett sp?rsm?l er ogs?: vil hurtigmetoden dekker at det er forskjellige profiler av saxitoksin analoger i algene (Gymnodinium catenatum er sv?rt forskjellig fra Alexandrium tamarense). ? I dag kjenner man 12 arter innen slektene Alexandrium, Pyrodinium, Gonyaulax og Gymnodinium som produserer STX-toksiner.
?
Selv om man kan analysere vannpr?ver og skjell for STX gruppen, vil man fremdeles ha behov for ? bekrefte at det ikke er STX toksiner over grenseverdi i skjell f?r de skal omsettes. Det er et lovkrav i b?de Norge og EU, og da m? man analysere kjemisk for mengden. Ut fra kommentaren i artikkelen ser det ut til at de har problemer med kvantitativ bestemmelse, mens det faktisk er tillatt ? omsette skjell med opptil 800?g/kg STX diHCL ekvivalenter. Men metoden vil kunne v?re til stor nytte i omr?der som har store oppblomstringer av STX produsende alger uten noe analyseprogram tilstede for skjell, den vil ogs? kunne v?re til nytte i omr?der hvor skjellprodusenter kan sjekke om det er giftalger tilstede og slik vurdere om de skal? starte h?sting/levere til kontroll skjell. Ut fra analyseresultatet av hurtigtesten kan man ta stilling til om det er hensiktsmessig ? sende inn pr?ve til laboratoriet for en full kartlegging av toksinprofilene i skjellinnmaten. Positivt resultat p? testen kan tilsi at det ikke er n?dvendig ? sende inn pr?ve til laboratoriet da det mest sannsynlig er gift i skjellene. Negativt resultat viser at det ikke er toksin tilstede og at mulighet for h?sting kan v?re til? stede og skjellpr?ve for full kartlegging av mulig giftige skjell kan sendes inn til laboratoriet. B?de porto og analysekostnader spares med en hurtigtest p? stedet, som gir positivt utslag.
?
I tillegg vil metoden trenge en internasjonal validering p? mange skjelltyper og med forskjellige toksinprofiler for ? kunne bli godkjent som en alternativ metode for analyse av STX-gruppen. Dette er ikke lobby men kostbart arbeid som gjerne gj?res av en kommersiell partner. Viser metoden seg ? gi samme sikkerhet og n?yaktigheten som kreves i lovgivningen vil den kunne bli godkjent som et alternativ.
?
Noen relevante linker:
?
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/biologiske_gifter/algegifter/fakta_om_algegifter_algetoksiner.5690
http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/fisk_og_sjomat/skjell_mat/kommersiell_hosting_og_omsetning_av_levende_skjell.3961
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-22-1624/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11 (avsnittVII)
?
Med vennlig hilsen
John Bun?s
Laboratorieleder ved algetoksin laboratoriet ved NMBU – Norsk referanselaboratorium for marine algetoksiner
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.