I 1882, da Oscar Wergeland (1844–1910) malte f?rste utkast til Eidsvold 1814, var det stortingsvalg i Norge. Ved valget stod den politiske striden i all hovedsak om statsra?denes adgang til Stortinget og en eventuell endring av Grunnloven. Maleriet skildrer en helt konkret dag i 1814, nemlig 11. mai. Det var dagen da Eidsvollsmennene debatterte og vedtok Grunnlovens siste paragraf, som handler om betingelsene for endring av Grunnloven.
Motivet kan tolkes som et innlegg i striden om maktfordelingen mellom Stortinget pa? den ene siden og konge og regjering pa? den andre, en strid som f?rte til utviklingen av parlamentarismen i Norge.
Eidsvollsforsamlingen m?ttes i det vi i dag kaller Rikssalen hjemme hos jernverkseier Carsten Anker i april og mai 1814, og det er som en skildring av denne hendelsen vi i dag oppfatter maleriet, ikke som et partsinnlegg i en opphetet, politisk debatt i 1880-a?rene.
Midt i maleriet sta?r ?grunnlovens far?, Christian Magnus Falsen (1782–1830) og leser et forslag til det som ble Grunnlovens siste paragraf. Om lag 80 av de 112 Eidsvollsmennene er til stede. De er levende fremstilt i ulike positurer, og de fleste av dem lytter til Falsen, med ett klart unntak. Mannen i r?d jakke til h?yre for ham, ?grunn- lovens forsvarer? Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849), Eidsvollsforsamlingens faste sekret?r, som ser rett ut pa? betrakteren.
Oscar Wergeland var historiemaler og ?nsket a? framstille den historiske hendelsen pa? Eidsvoll sa? konkret og realistisk som mulig, 70 a?r etter selve begivenheten fant sted og med fa? visuelle holdepunkter. Wergeland brukte mye tid pa? kildegransking for a? gjengi portretter, interi?r, drakter og detaljer sa? korrekt som mulig, men nyere forskning har vist at salen sa? helt annerledes ut enn slik Wergeland gjenskapte den. Riksforsamlingen fant sted lenge f?r fotografiet, og maleriet er den n?rmeste skildringen vi har av denne historiske begivenheten.
Maleriet, som fra f?rste stund var pa?tenkt som gave, ble gitt av Lorentz Ring (1832–1904) til Nasjonalforsamlingen.
Ring var korpslege, skogeier og forretningsmann og sympatiserte med h?yresiden, som var imot parlamentarismen. Men da maleriet ble hengt opp bak presidentpodiet i stortingssalen i 1887, hadde det mistet sin samtidige, politiske betydning. Regjeringen hadde m?tt i Stortinget siden 1884. Etter at det dagsaktuelle, politiske budskapet ikke lenger var relevant, kom scenens betydning til a? ligge i de langsiktige konsekvenser av at landet fikk en grunnlov. Med sin plassering er maleriet en del av en iscenesettelse hvor Riksforsamlingen m?ter det til enhver tid sittende storting. Slik blir ethvert m?te i stortingssalen ogsa? et m?te hvor Christies a?rva?kne, historiske blikk er en pa?minnelse om den forpliktende arv det er a? v?re medlem av va?r folkevalgte, lovgivende forsamling.