Urskrik-stein inspirerte Munch (aprilsnarr)

Apefossilet Ida tok verden med storm. Nå har Jørn Hurum funnet det geologiske urskriket som inspirerte Munch.  

Av Torstein Helleve
Publisert 1. apr. 2013

INSPIRASJON: Denne steinen kan endre kunsthistorien. Jørn Hurum kan nå slå fast at denne steinen, som ser ut som urskriket, inspirerte Munch til å male det berømte maleriet Skrik. Foto: NHM

 

Dinosaurjegeren og Ida-forskeren J?rn Hurum har f?tt tak i det geologiske urskriket, som ble inspirasjonen til Munchs mest kjente kunstverk og verdens dyreste maleri, ”Skrik”.


Historien begynner en desemberdag i 2012. Et bud ankommer Hurums kontor ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, med en pakke og et brev fra en steinsamler i Tyskland. Pakken viser seg ? inneholde en flint-nodul og et brev med en historie som hittil har v?rt lite kjent utenfor kunsthistoriske kretser.
?

Kunstforskere har i mange ?r diskutert hvor Munch hentet inspirasjonen til Skrik. Mange har spekulert p? om den r?de himmelen i Skrik-maleriet skyldes vulkanutbruddet p? Krakatoa i 1883. Andre har pekt p? at den f?rste versjonen av Skrik ikke ble malt f?r i 1893, mens Munch bodde i Berlin.


Munchs dagbok
?

I sin dagbok fra 1892 har Munch beskrevet hvordan ”[jeg] f?lte et stort uendelig skrik gjennom naturen”, et sitat som etter hvert er blitt godt kjent. Men i tilknytning til dette sitatet finnes et annet, mindre kjent, som tilsynelatende gir liten mening:? ” … denne sten, denne byrde som plager mig nat og dag ….”.
?

Blant kunsthistorikere, spesielt i Tyskland, har det i mange ?r versert et rykte om at dette skulle henvise til en konkret stein som Munch skulle ha sett under et bes?k hos en steinsamler i Berlin. Slutten av det 18. ?rhundre var den naturvitenskapelige blomstringstiden. Kunstnere hadde den gang tett kontakt med naturvitere.
?

Urskrik-steinen l? alts? i den pakken som Hurum mottok, sammen med historien om den spesielle steinen.
?

– I begynnelsen visste jeg ikke helt hva jeg skulle tro. Selv er jeg ikke mer enn vanlig kunstinteressert, og hele denne historien var ukjent for meg, innr?mmer Hurum.
?

Tysk begeistring
?

Gjennom sitt kontaktnett med tyske forskere ble han raskt satt i kontakt med Wolfgang Isterbach, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Westfalen. Isterbach regnes som en av de fremste Munch-kjennere i Tyskland. Han bekrefter til Apollon at hadde kjennskap til historien.
?

– Munchs interesse for naturen gjennomsyrer hele hans livsverk. Verker som ”Strand” og ”Nysn?” er rene naturmotiver, men mange av de maleriene, som har med mennesker, har ogs? motiv fra naturen, slik som stranden og skogbrynet, sier Isterbach.
?

– Naturen var for Munch det ubevegelige, uforanderlige bakteppe for menneskets tilv?relse. Vi er fanget i naturens kretsl?p av f?dsel, sykdom og d?d. All v?r angst og indre lidelse betyr ingenting for den, den er ub?nnh?rlig og n?del?s.
?

Steinen gjorde inntrykk p? Munch
?

Isterbach tror dette kan v?re noe av ?rsaken til at denne steinen gjorde et slikt inntrykk p? den f?lsomme kunstneren.
?

– I hans tidlige verker og dagb?ker framst?r Naturen som en upersonlig bakgrunn for mennesker. Men senere blir menneskene mer symbolske, og naturen antar personlighet, som tidvis nesten er p?trengende. Dette skiftet skjer gradvis, men det er en allmenn enighet at Munch hentet inspirasjon til Skriket i Berlin.
?

– En hypotese kan v?re at synet av den skrikende steinen kan ha gitt Munch en opplevelse av at naturen ikke bare var en blind tilskuer, men at han ogs? kjente til og opplevde menneskenes, alts? sine barns, lidelser, spekulerer Isterbach, som skynder seg ? presisere at dette er et sp?rsm?l som ikke kan besvares uten n?rmere unders?kelser.
?

Stilles ut p? museet
?

Hurum forteller at Naturhistorisk museum n? planlegger en egen utstilling for Urskriket. Han lover at den skal st? klar like over sommeren.
?

– Det er Munch-?r i ?r. Det forplikter, sier Hurum.
?

Publisert 1. apr. 2013 00:05 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10