De norske vikingene var mer orientert mot ?st enn vi tidligere har trodd, mener f?rsteamanuensis Marianne Vedeler p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Etter fire ?rs dypdykk i vikingtidens silkehandel kan hun endre synet v?rt p? den norske vikingtiden. Silkehandelen var langt mer omfattende enn tidligere antatt.
De norske vikingene hadde handelsforbindelser mot Persia og det bysantinske riket. Et nettverk av handelsmenn fra mange steder og kulturer brakte silken til Norden. Detaljene hennes blir presentert i boken ?Silk for the Vikings? som utgis p? Oxbow forlag i vinter, men allerede i denne reportasjen kan du f? en smakebit p? noen av de viktigste funnene hennes.
I Osebergskipet, som ble gravd frem for snart hundre ?r siden, ble det funnet over hundre sm?biter av silke. Det er det aller eldste norske silkefunnet fra vikingtiden.
Da Oseberg-silken ble funnet, var det ingen som tenkte tanken at silken kunne ha v?rt importert fra Persia. Den allmenne oppfatningen var at mesteparten var stj?let fra kirker og klostre i England og Irland.
Mye vikingsilke
Siden Oseberg-utgravningen er det funnet silke fra vikingtiden p? en rekke steder i Norden. Det siste funnet var for to ?r siden p? Ness i Hamar?y kommune i Nordland. Noen andre norske silkefunn fra vikingtiden er Gokstad i Vestfold, Sandanger p? Sunnm?re og Nedre Haugen i ?stfold.
De fleste gravene med silke fra vikingtiden er funnet i Birka i Uppland, noen mil vest for Stockholm.
– Selv om Birka har flest gravfunn med silke, er det ingen steder i Norden hvor det er funnet s? mye og s? variert silke i én enkelt grav som i Oseberg.
Bare i Oseberg ble det funnet silke fra femten forskjellige stoffer, samt broderier og brikkevevde b?nd med silke og ull. Mange av silkebitene er sk?ret i tynne strimler og brukt til kl?r. Stoffene var importert, mens mange av de brikkevevde b?ndene trolig ble lagd lokalt med importert silketr?d
Marianne Vedeler har samlet informasjon om silke og silkehandel i Norden. Hun har ogs? studert skrifter om silkeproduksjon og silkehandel langs de russiske elvene og i Bysants og Persia.
– N?r vi ser alt i sammenheng, er det mer logisk ? anta at mesteparten ble handlet i ?st, fremfor at silken ble rappet fra de britiske ?yer.
Vannveien
Vedeler mener at silken i vikingtiden i hovedsak er importert fra to hovedomr?der. Det ene er Bysants, alts? i og rundt Konstantinopel, eller Miklagard som vikingene kalte Istanbul. Det andre store kjerneomr?det er Persia.
Silken kan ha kommet nordover langs ulike ruter.
– En mulighet er fra s?r gjennom Sentral-Europa og opp til Norge, men jeg tror at mesteparten har kommet via de russiske elvene, Dnepr og Volga.
Dnepr var hovedferdsels?ren til Konstantinopel. Volga f?rte til Det kaspiske hav.
Handelsrutene langs elvene var ekstremt vanskelige og farlige. En av kildene beskriver reiseslitet p? Dnepr til Konstantinopel:
– En gjeng handelsmenn slo seg sammen i Kiev. Langs elven ble de overfalt av farlige stammer. De m?tte passere fosser og stryk. Da m?tte slaver b?re b?ten.
Persisk m?nster
Utifra den silken som er funnet, tyder mye p? at det kom mer silke til Norge fra Persia enn fra Konstantinopel.
– En god del av silken fra Oseberg har m?nster fra det persiske riket. Denne silken er vevd i teknikken samitum, en avansert orientalsk vevmetode. Flere av silkemotivene kan knyttes til religi?se motiver fra Sentral-Asia.
Et annet m?nster har et bilde av shahrokh, en fugl med en helt spesiell betydning i persisk mytologi. Den representerer kongelig velsignelse. I den persiske myten er shahrokh-fuglen budbringeren som kommer med velsignelse til et utvalgt kongsemne. I en dr?m kommer fuglen til prinsen med en tiara, en h?y hodebekledning, i nebbet. Prinsen v?kner opp og vet han er den utvalgte. Tsarfuglm?nsteret var ikke bare popul?rt ? bruke i silke, men ogs? i annen kunst i Persia. Motivet ble sv?rt popul?rt i persisk kunst.
– Det er et artig tankekors at silkestoffer med slike religi?se og mytologiske motiver ble h?yt verdsatt og brukt i hedenske graver i Norden s? vel som i europeiske kirker.
Eksklusivt
Silken var i Orienten viktig for ? symbolisere makt og styrke. Det fantes et helt hierarkiav ulike silkekvaliteter og m?nstre forbeholdt embetsverket og kongehuset.
Selv om silken var et viktig statussymbol for vikingene, fikk de ikke tak i den beste silken.
– Mesteparten av silken som ble importert til Skandinavia, var sannsynligvis av middels og lavere kvalitet.
I Bysants var det store restriksjoner p? silkesalg til utlandet. Straffene for ulovlig eksport var harde. Ogs? i de persiske omr?dene var det store begrensninger p? salg og produksjon av silke.
I Bysants var det ikke lov til ? kj?pe mer silke enn for prisen p? en hest. En utenlandsk handelsmann fikk lov til ? kj?pe silke for ti numismata, mens en hest kostet tolv numismata.
– Men flere bevarte handelsavtaler viser at handelsmenn fra nord likevel hadde spesielle handelsprivilegier i Bysants.
Silke var ikke bare handelsvare. Noen typer silke var forbeholdt diplomatiske gaver til utlandet. Det er beskrevet i b?de bysantinske og persiske kilder. I Europa ble silken s?rlig popul?r til ? pakke inn hellige relikvier i kirkene.
– Noe av silken i Norge kan ha v?rt gaver og krigsbytte, men b?de arkeologiske og skriftlige kilder tyder p? at det ble handlet med silke i Norden.
– S? vikingene var ?rligere enn vi har trodd?
– Vi m? nok kunne anta at vikingene drev b?de med handel, plyndring, gavebytte og diplomatiske relasjoner i skj?nn forening.
Et mulig eksempel p? r?vervare i Osebergskipet er et silkestykke med kors p?.
– Dette var lenge f?r kristendommen ble innf?rt. Silkestykket kan v?re sydd lokalt, men det er ogs? meget mulig at det ble rappet fra en irsk kirke.
Muligens Kina
Et av funnene i Gokstad er tynne strimler av hamret gull, viklet rundt silke.
– Dette er sv?rt eksklusiv tr?d. Vi vet ikke hvor den kommer fra, men mistanken v?r er at den
kan ha kommet enda lenger ?stfra, retning Kina, forteller Vedeler, som skal reise til Kina for ? finne mer ut av dette.
Forel?pig m? Vedeler trekke slutninger om hvor silken kommer fra, ved ? se p? vevteknologi og m?nster. Hun ?nsker etter hvert ? ta i bruk en helt ny metode, som utvikles p? Universitetet i K?benhavn. Den skal kunne fortelle hvor en gjenstand geografisk kommer fra.