Siden kolonitiden har noen fa? familier styrt ?konomiene i de fleste landene i Mellom-Amerika – gjerne i ulike allianser med de milit?re, og pa? den ma?ten ogsa? effektivt hindret utvikling og demokrati. Men de siste tjue a?rene har ?konomiene blitt endret – som i resten av Latin-Amerika. Dreiningen mot en a?pen, markedsbaset ?konomi har v?rt mer dramatisk her enn noe annet sted i verden.
– Hvordan sta?r det sa? til med de gamle familiene? Har de greid a? omstille seg og innga?tt i nye allianser, eller er det helt andre krefter som na? styrer ?konomiene? sp?r Benedicte Bull, f?rste- amanuensis ved Senter for utvikling og milj?, Universitetet i Oslo, og leder for et forskningsprosjekt om sa?kalte ?konomiske grupper i Mellom-Amerika. Dette er store konglomerater med e?n familie pa? toppen som eier mange bedrifter i forskjellige sektorer.
Hvilke strategier velger disse gruppene na?r ?konomiene globaliseres? Ekspanderer de til andre land? Skifter de sektor? Blir de integrerte i transnasjonale selskaper?
Ikke b?rsnotert?
For a? finne svar pa? disse sp?rsma?lene, har Bull og hennes kolleger – som de aller f?rste – samlet store mengder informasjon om mange tusen bedrifter i seks mellomamerikanske land: El Salvador, Guatemala, Honduras, Costa Rica, Nicaragua og Panama; hvem som eier dem og i hvilke sektorer de opererer. Dette har de greid til tross for at bedriftene ikke er b?rsnoterte.
– Med unntak av Panama og til dels El Salvador finnes det ingen data om hvem som eier hvilke bedrifter og hvor mye de tjener – informasjon som?er a?pent tilgjengelig i de fleste andre land. A? registere slike opplysninger, ville ?ke faren for kidnappinger, sies det – et problem som er reelt nok i disse landene.
En utbredt hypotese er at na?r ?konomiene blir globaliserte, vil de familieeide konglomeratene, som gjerne har spredt seg pa? alt fra produksjon?av kaffe, sement og ?l til bankvesen og hotelldrift, gradvis forsvinne. Utviklingen ga?r isteden i retning av mer spesialisering, og transnasjonale selskaper, som nettopp er store innenfor enkeltomra?der, vil dominere stadig mer. Er de tradisjonelle bedriftene i Mellom-Amerika na? i ferd med a? bli?slukt av selskapene fra USA, Europa og Asia?
Investerer i utlandet
Forskerne har studert utviklingen de siste femten a?rene – og ser at bildet er noksa? sammensatt.
– De gamle, familieeide gruppene har tatt i bruk ulike strategier for a? tilpasse seg de nye betingelsene. Noen har ekspandert over landegrensene, stort sett pa? regionalt niva? i Mellom-Amerika, og noen fa? har investert andre steder, hovedsakelig i Colombia og Den dominikanske republikk, men ogsa? i USA, Mexico og S?r-Amerika. Men, interessant nok, har ikke dette f?rt til ?kt spesialisering. De gruppene som har investert i to eller flere land?i tillegg til sitt eget, er spredt pa? flere sektorer enn de som bare opererer nasjonalt, forteller Bull.
De n?ringslivsgruppene som har klart seg best, er ikke de gamle kaffeprodusentene, men immigranter som kom til regionen i f?rste halvdel av 1900-tallet, f?rst og fremst arabere og europeere, og som investerte i handel og sma?industri.
– Mange bedriftseiere dro i eksil under krigene pa? 1980-tallet. Det skulle bli en fordel for dem, for der de kom, etablerte de nye forretningskontakter – i USA og andre land, og flere har siden ekspandert til a? bli store, transnasjonale grupper. En del har ogsa? ga?tt inn i sektorer som – av en eller annen grunn – fremdeles er beskyttet mot konkurranse, og slik beholdt sin posisjon.
Attraktive for de store
Forskerne ser at mange ?konomiske grupper har solgt sine foretak til transnasjonale selskaper. Ofte er det de mest teknologiintensive og l?nnsomme sektorene som overlates til de store transnasjonale selskapene. Andre innga?r i ulike typer av allianser for a? fa? tilgang til teknologi og kapital.
Forskerne konstaterer derfor at de gamle familieeide konglomeratene alt i alt kontrollerer en mindre del av de ?konomiske ressursene i Mellom-Amerika enn de gjorde for et par tia?r siden. Betyr det at eierne av disse konglomeratene blir stadig mindre innflytelsesrike i de samfunnene de opererer?
– Vi tror ikke det. Selv om kontrollen over ?konomiske ressurser nok er svekket, er betydningen av nettverkene som disse gruppene er en del av, lokalt og ogsa? stadig mer transnasjonalt, veldig stor – og oppveier for det de ma?tte ha tapt av kontroll over ressurser, mener Bull.
For de transnasjonale selskapene som ?nsker seg inn pa? det regionale markedet, gj?r nettverkene til de ?konomiske gruppene lokalt og regionalt dem attraktive som “juniorpartnere”. Og ironisk?nok – dess svakere det institusjonelle rammeverket er i landene de kommer til, dess viktigere blir det for selskapene a? ha sterke lokale partnere.
– Det er de politiske koblingene som er de gamle elitenes komparative fortrinn, og som gj?r at transnasjonale selskaper trenger dem. De kan greie a? fa? kontrakter som de transnasjonale ikke fa?r.
Forskeren viser til at mange av de gamle ?konomiske gruppene har solgt seg ut etter en periode. – Men na? skjer ogsa? det omvendte: Mange transnasjonale selskaper er sa? forgjeldet at de selger seg ut av disse landene, og de lokale gruppene begynner a? overta deres aksjeposter. Den ?konomiske krisen i Europa og i store deler av verden for ?vrig, gj?r at de fa?r en st?rre og viktigere posisjon.
Vakt stor interesse
Forskergruppen har lagd?en database med informasjon om rundt tre tusen bedrifter som tilh?rer de 69 viktigste ?konomiske gruppene i Mellom-Amerika. Den inneholder data om sektorfokus, allianser, eierskapsstruktur, gruppetilknytning og geografisk tilstedev?relse.
– Vi skal overlevere databasen va?r til en institusjon i Costa Rica som skal fortsette a? oppdatere og videref?re den. Databasen har vakt stor interesse?i regionen. Det er mange som har studert deler av dette i enkelte land, men ingen har gjort en slik regional studie. Det er viktig – for mange av selskapene er n?rt knyttet til hverandre pa? tvers av landegrensene i Mellom-Amerika.
Skaper st?rre ulikhet
– I hvilken grad har de ?konomiske gruppene v?rt med pa? a? skape de store ulikhetene i regionen?
– I historisk perspektiv har de bidratt til at arbeidstakerorganisasjoner i disse landene er forblitt svake, og til at statenes kapasitet til a? omfordele, er liten. Blant annet motsetter de seg reformer av skattesystemene. De siste a?rene har ulikhetene ga?tt noe ned i en del av landene, men uavhengig?av strategiene til de ?konomiske gruppene. Mange av disse har pa? mange ma?ter gjort fattigdom til?et konkurransefortrinn fordi de spesialierer seg i lavtl?nnssektorer.
– Er de ?konomiske gruppene med pa? a? ekskludere andre sosiale krefter?
– Ettersom de kontrollerer store deler av ?konomien, har de ogsa? mye politisk makt. Den har de ofte brukt til a? motsette seg framveksten av ulike former for sosiale bevegelser. Men de har ogsa? mange ma?ter a? hindre at nye bedrifter vokser fram, blant annet fordi de kontrollerer store deler av finanssystemet i flere av landene.?