Den skitne krigen blir den ofte kalt i Argentina – perioden mellom 1976 og 1983. Regimet sto bak systematisk bruk av tvungne forsvinninger og tortur. Barn av forsvunne ble systematisk bortf?rt av milit?rregimet og vokste gjerne opp hos dem som hadde v?rt ansvarlige for kidnappingen.
I Peru er det ansla?tt at 69 000 mennesker ble drept eller forsvant i l?pet av perioden 1980 til 2000, som f?lge av en v?pnet konflikt mellom staten pa? den ene siden og den maoistiske geriljabevegelsen Lysende Sti pa? den andre, etterfulgt av det autorit?re regimet til Alberto Fujimori.
I begge land har rettsoppgj?ret i perioder v?rt stoppet gjennom amnestilover og fors?k pa? a? trenere. Selv om det stadig gjensta?r mye, har rettsoppgj?ret fa?tt en tydelig plass i ba?de Peru og Argentina i dag, hvor de ansvarlige for alvorlige?menneskerettighetsbrudd na? blir stilt til ansvar.?
Ofrenes egne erfaringer
Konsekvensene av tortur, tvungne forsvinninger og massakrer er blitt beskrevet mange ganger f?r, men hvilken betydning spiller rettsoppgj?ret og erstatningsordninger for folk som har v?rt utsatt for slike alvorlige menneskerettighetsbrudd?
Ved a? kaste lys over to nasjonale eksempler, Argentina og Peru, ?nsker f?rsteamanuensis i psykologi, Nora Sveaass og stipendiat Anne-Margrethe S?nneland a? finne ut mer om dette. Tematikken beveger seg i grenselandet mellom sosiologi, jus, statsvitenskap og ikke minst psykologi – for det er ofrenes egne erfaringer og opplevelse av rettssystemet og rettsprosessene som f?rst og fremst sta?r i fokus.
– Denne typen forskning er viktig fordi vi trenger a? vite mer om ofrenes erfaringer med rettssaker og erstatningsordninger. Vi ?nsker ogsa? a? systematisere kunnskap om de gode praksisene i rettsoppgj?rene i tilknytning til forbrytelser mot menneskeheten. Og ikke minst pa?peke hva ofrene opplever som problematisk og som direkte overgrep. Vi har et eksempel fra Argentina, hvor et offer ma?tte ta heisen sammen med den tiltalte f?r rettssaken, og en slik belastning skal man ikke bli utsatt for. Det konkretiserer opplevelsen av ikke?a? bli tatt pa? alvor, og kan f?re til at man ?nsker a? snu, og til redsel for a? delta i rettsprosessene, sier Sveaass.
Sveaass vet hva hun snakker om. Som forsker, psykolog og medlem i FNs torturkomite? i a?tte a?r har Sveaass h?rt utallige historier og detaljer om de mest inhumane, brutale handlingene som mennesker og systemer kan pa?f?re andre mennesker.
– Tortur er noe av det mest destruktive et menneske kan bli utsatt for. Det er en systematisk ydmykelse som gj?r at mange mister opplevelsen av verdighet og selvf?lelse. Mange kommer seg pa? beina igjen, men det er ofte en lang og m?ysommelig prosess. Det er ikke noe man legger fra seg uten kamp, og minnene vil vende tilbake, ofte livaktige og ?deleggende i mange a?r etter at overgrepene fant sted.
Opplevelsene knyttet til rettsoppgj?ret er veldig sammensatt. For de fleste er rettssaker en sv?rt lang prosess, og mange deltar ogsa? pa? ulike ma?ter i flere rettssaker.
– A? h?re andre vitne i retten kan v?re smertefullt, og for mange er det tungt at de tiltalte nekter?for det som har skjedd. Til tross for at det kan v?re utfordrende, fremhever de fleste av dem vi har intervjuet, det som positivt a? fa? vitne i en rettssal. Selv om flere forteller at de er redde for at de ikke fa?r med seg alt na?r de skal vitne, er inntrykket va?rt at de aller fleste er stolte over a? kunne vitne i retten, sier S?nneland.
– Mange torturofre f?ler seg ogsa? utsatt og stigmatisert, i likhet med pa?r?rende til forsvunne. Dette vil kunne prege dem sterkt, forklarer Sveaass.
Rettssaker kan bidra til a? svekke stigma knyttet til det a? ha v?rt utsatt for statsvold. Det a? tape rettssaker, altsa? der tiltalte blir frikjent, oppleves som skuffende. I Argentina leder de fleste rettssaker til fellende dom, mens bildet er mer variert i Peru.
En viktig form for anerkjennelse
Det var mange grupper som ble hardt rammet under milit?r-regimene og konfliktene i Peru og Argentina. I Peru ble urbefolkningen i Andes-regionen s?rlig rammet, og i begge land venstreradikale, fagforeninger, studenter, journalister og folk med tilknytning til deler av kirken.
– En del av dem som ble utsatt for volden, var ogsa? tilfeldige ofre, det vil si folk som ikke deltok i opposisjonell virksomhet, fagforeninger eller aktiviserte seg mot regimet. Det var en del av regimets politikk – at ingen kunne f?le seg trygge, forklarer S?nneland.
Sveaass og S?nneland har fulgt rettssakene i ?Argentina og Peru tett, og har sammen med psykologer fra frivillige organisasjoner i Lima og Buenos Aires intervjuet over hundre ofre og pa?r?rende til drepte og forsvunne. De forteller at mange bruker ordet anerkjennelse og sosial bekreftelse for a? beskrive viktigheten av en rettsprosess.
– Rettssaker og erstatninger blir en viktig form for erkjennelse av at noe har skjedd som aldri skulle ha funnet sted, og en anerkjennelse av de tapene og smerten folk har v?rt utsatt for, sier S?nneland.
– Jeg har ogsa? snakket med mennesker som selv har torturert, og som i ettertid forteller at om de hadde visst bedre, kjent til forbudene og internasjonale konvensjoner, ville de kanskje ha protestert og nektet a? f?lge ordre, og det er ganske sterkt, legger Sveaass til.
En beundringsverdig styrke
Forskerne forteller at det har v?rt t?ft a? f?lge rettssaker sa? tett.
? Kristopher Schau, som skrev rettsnotater fra 22. juli, fortalte at hver enkelt historie var den verste, og det synes jeg gir mening. Hver historie er den verste, og samtidig er mange historier ganske like, sier S?nneland.
? Det er ofte kombinasjonen av vold som de selv er blitt utsatt for, og uvissheten om hva som vil skje med dem de er glade i, mange trekker frem.?Vi har snakket med kvinner som har f?dt i fangen- skap, og som ikke visste om de fa?r beholde barnet?eller ikke. Det er sa? mange ulike dimensjoner og varianter, og det er ikke alltid de mest opplagte grusomhetene som n?dvendigvis sitter igjen, forteller Sveaass.
Det som kanskje har festet seg sterkest hos forskerne, er styrken og motet ofrene viser.
– Det er beundringsverdig a? se styrken folk har til a? overleve. De ikke bare overlever, men de engasjerer seg, er aktive og st?tter hverandre. Og de representerer sterke stemmer i rettsoppgj?ret. Dette ser vi i begge land, forteller S?nneland.
– Dette er en av grunnene til at det er sa? viktig med nasjonale domstoler. Ba?de blir oppgj?ret med fortiden mer tydelig, og en vil kunne fa? den massebevegelsen og aktiviteten rundt som er sa? viktig; med all st?tten, blomstene, sangene og varmen som tross alt er der i et fellesskap, tilf?yer Sveaass.
Store forskjeller
Peru og Argentina ble valgt som to eksempler i forskningsprosjektet fordi begge land har v?rt gjennom perioder med statsvold, og de fors?ker na? a? ta et oppgj?r med den voldelige fortiden. Ma?let er at forskningen skal kunne leses med interesse av dem som organiserer rettsoppgj?r ogsa? i andre land. Ulikhetene i Argentina og Peru er med pa? a? fa? frem mangler og styrker ved rettssystemet, mener forskerne.
– De fleste rettssakene i Argentina leder til fellende dommer, noe som vil si at bortimot alle de?tiltalte blir d?mt. Selv om det alltid kunne v?rt bedre, fremsta?r Argentina pa? et vis som et foregangsland pa? dette omra?det, sier Sveaass.
I Peru er det f?rre rettssaker og flere frikjennelser. Forsvarsdepartementet bidrar ofte heller ikke med informasjon, noe menneskerettighetsmilj?et i Peru og FN blant annet har kritisert dem for. Peru har en omfattende lov om erstatninger til ofrene for menneskerettighetsbrudd, og loven omfatter ba?de ofre for geriljaens vold og for overgrep fra statsakt?rer.
Peru har blant annet innf?rt kollektive erstatninger, som for eksempel bygging av skoler eller utdeling av husdyr, men kritikere mener det er vanskelig a? skille mellom utviklingsprosjekter og erstatninger. I 2011 ble en ordning med individuelle ?konomiske erstatninger innf?rt, men med et fast og noksa? lavt bel?p. Torturoverlevende fa?r erstatning bare dersom de kan pa?vise skader.
– Folk er ikke blitt involverte i utformingen, og mange f?ler seg diskriminerte, sier S?nneland.
– I Argentina er situasjonen en annen, selv om flere av erstatningsordningene har v?rt omstridt. Bel?pet som gis i erstatning, er h?yere. Et veldig positivt trekk i Argentina er at en psykolog ofte er til stede under rettssaken og kan v?re st?ttende for vitnet i forbindelse med vitneavh?ret, blant annet kan de be om pauser i rettssaker dersom pa?kjenningen blir for stor. I Peru er det ikke slik,?og det gj?r at ofrene f?ler seg mer utsatt og mindre ivaretatt, forteller Sveaass.
Et skritt i riktig retning
Til tross for store juridiske ulikheter i de to landene, og alt det tunge?og f?le som kommer frem i forbindelse med en rettssak, understreker Sveaass og S?nneland, med bakgrunn i egne funn, hvor betydningsfull denne prosessen er for de fleste ofrene og de pa?r?rende. En rettssak er ingen terapi, men det er et viktig skritt i riktig retning.
– Na?r vi sp?r dem hva som er viktigst, svarer mange at de ?nsker at folk skal bli d?mt, at de skyldige blir satt i fengsel, sier S?nneland.
– At noen endelig blir stilt til ansvar, er viktig for mange. I rettssaker kan en ogsa? fa? mer detaljert informasjon om hva som har skjedd. Det betyr mye, s?rlig i saker som handler om tvungne forsvinninger, hvor en vet lite, forteller Sveaass.
Na?r arbeidet er ferdig, planlegger Sveaass og S?nneland a? dra tilbake til Peru og Argentina for a? holde seminar sammen med kollegaer som de 澳门葡京手机版app下载er med i dette arbeidet, og presentere funnene sine ba?de for andre forskere og studenter, de involverte og befolkningen generelt.
– Vi ?nsker a? gi noe tilbake og publisere artikler pa? spansk ogsa?, sammen med va?re medarbeidere der. Det er viktig for oss, avslutter Sveaass.?