Innen psykologiforskning er det vanlig ? knytte visse verdier til lykke. De som verdsetter familie og venner, ?nsker a? oppna? god helse og realisere seg selv, er vanligvis lykkeligere enn dem som setter penger, status og utseende h?yest. Verdiene va?re pa?virker altsa? hvordan vi f?ler oss, og ogsa? hvordan vi virker inn pa? milj?et rundt.
Det forteller postdoktor Monica Guillen-Royo pa? Senter for utvikling og milj?, Universitetet i Oslo: Hun har 澳门葡京手机版app下载et med psykologiprofessor Tim Kasser ved Knox College i USA i en fersk studie. Til sammen har hun intervjuet 500 peruanere; ba?de de ekstremt fattige og de rike i Andesfjellene, middelklassen og de rike og fattige i storbyen Lima. Ma?let med forskningen er a? unders?ke sammenhengen mellom verdier og lykke blant folk i Peru – et land med store ?konomiske forskjeller.
Materialistisk orientert
Menneskene som var involverte i studien, fortalte hvilke verdier de satte?h?yest. De oppga ogsa? hvor lykkelige de var, pa? en skala fra null til ti. Kontrollsp?rsma?l ble gitt, slik at forskerne visste at lykke var knyttet til en positiv f?lelse.
– I Peru fant?vi, som forventet,?at de fleste fattige menneskene ba?de i Andesregionen og i Lima er mer opptatt av materialistiske verdier som penger og popularitet enn?de mer velsta?ende menneskene. Det kan forklares med at de alltid har hatt en ?konomisk usikkerhet i livet, helt siden de var sma?, og at de derfor anser dette som viktig. Hvis man mangler noe, vil man sa? klart jobbe mer for a? fa? det. At de ?nsker a? bli godt likt blant andre, kan forklares med at de er mer avhengige av a? fa? hjelp til a? skaffe seg jobb. Tidligere forskning viser at fattige ofte besitter disse verdiene, noe som ?ker sannsynligheten for at de er mindre lykkelige enn middelklassen og rikere mennesker, sier Guillen-Royo.
Selv om det ofte er en sammenheng mellom lykke og verdier som kommer innenfra, var dette ikke tilfellet i Huaycan, en slum utenfor Lima. Enkelte personer som bodde der, hadde ikke-materialistiske verdier, men var mer ulykkelige enn dem som verdsatte materialistiske verdier. Det er mulig a? tjene penger og oppna? suksess i slummen, men det er vanskelig a? leve sunt, passe pa? familien som bor pa? landet eller stole pa? naboene, forklarer Guillen-Royo:
– I slummen er det vanskelig a? finne sikre, stabile jobber, det er mangel pa? grunnleggende?fasiliteter, mye kriminalitet, h?y mistillit og store avstander, noe som gj?r det vanskelig a? holde kontakten med familien. Forholdene ligger med andre ord ikke til rette for at innbyggerne kan realisere de ikke-materialistiske verdiene, og det gj?r dem mer frustrerte. Dette har bare v?rt funnet i tidligere studier av fanger som ogsa? verdsetter familie, samhold og selvrealisering h?yt. Disse fangene var ogsa? mer ulykkelige enn dem med materialistiske holdninger, siden verdiene deres vanskelig lar seg realisere i et fengsel.
Slummen verre
Resultatene viser at slummen er verre enn antatt, if?lge Guillen-Royo, som ?nsker at forskningen kan brukes til a? forbedre forholdene i Limas slummer.
– Konsekvensene av at slummen stadig vokser i omfang, fa?r lite negativ oppmerksomhet. Holdninger som vanligvis er bra for en selv, gj?r vondt verre i slummen. Mennesker som bor i slummen, er rikere enn mange i Andesfjellene, men den brutale og usikre konteksten gj?r dem likevel mindre lykkelige. Forholdene i slummen ma? forbedres, og det er derfor viktig at myndighetene investerer i sikre bo- og sanit?rforhold, legger til rette for grunnleggende helsetjenester, gir informajon om jobbtilbud og forsterker tradisjonen om kollektivt arbeid.
Sammenhengen mellom verdier og lykke var imidlertid sterkere i en by i Andesfjellene. De som holdt de ikke-materialistiske verdiene h?yt, var ogsa? mer lykkelige enn dem som hadde mer materialistiske verdier. Dette var tilfellet hos ba?de de rike, middelklassen og de fattige.
– Dette forteller oss at det er lettere a? realisere de gode verdiene utenfor storbyen Lima. Der finner vi ogsa? en st?rre miks av ulike klasser; de rike og fattige er ikke like adskilt som i Lima. Det er lettere for menneskene i fjellbyene a? realisere verdiene sine og f?le seg som en del av en kultur og?et fellesskap, sier Guillen-Royo.?