Klimaendringer og den globale ?konomien kan ?f?re til store endringer for de quechua-talende sm?b?ndene i Andesfjellene i Peru. 70 prosent av de tropiske isbreene fins i Peru. Breene er sv?rt s?rbare for sm? temperatur?kninger. N?r breene? smelter, forsvinner de naturlige reservoarene som forsyner befolkningen i Andesfjellene med vann.
Vannkildene trues ogs? av gruvedriften, som st?r for brorparten av den ?konomiske veksten i Peru.
Astrid B. Stensrud p? Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo deltok nylig i et forskningsprosjekt om klimaendringer og vann i en fjelldal i det s?rlige Peru. N? skal hun tilbake til vassdraget for ? studere sammenhengen mellom endringer i klima, ?konomi og kultur.
Feltarbeidet er en del av Thomas Hylland Eriksens forskningsprosjekt ?Overopphetet – globaliseringens tre kriser?, som skal se p? hvordan lokale kulturer blir p?virket av klimaendringer og den globale ?konomien.
Feltarbeidet skal skje p? tre ulike geografiske steder langs vassdraget. Det f?rste stedet er en meget fattig landsby p? 4000 meters h?yde, der sm?b?ndene driver oppdrett av de s?ramerikanske kameldyrene alpakka og lama. Den andre er byen Chivay, som ligger i den bratte Colcadalen, der sm?b?ndene er helt avhengige av vann for ? dyrke jorda. Det tredje stedet er p? den knuskt?rre Majessletten, som i l?pet av kort tid er blitt forvandlet fra ?rken til et fruktbart jordbruksomr?de.
?
Lite vann.
For tretti ?r siden var landsbyene i Colcadalen i konflikt med staten. Da Majes-kanalen, som leder vann fra fjellet til lavlandet, ble bygd p? 70-tallet, fikk ikke bondesamfunnene i Colcadalen tilgang til vannet, selv om det var t?rke og u?r.
B?ndene tok seg til rette og sprengte hull i kanalen med dynamitt. N? har alle landsbyene vann. Fordelingen skjer etter sv?rt strenge regler.
Landsbyene har hver sin lokale vanningsorganisasjon, som hvert ?r peker ut en person som skal ha ansvaret for ? fordele vannet.
– Han passer p? at ingen sl?ser. Systemet er innviklet, med et utstrakt nettverk av sm? og store kanaler og sluser, forteller Stensrud.
?krene ligger som sm? jordlapper og terrasser i bratte fjellhyller. I h?ylandet beiter lamaer og alpakkaer p? torvlignende mark. Erosjonsfaren ?ker n?r beitemarkene t?rker inn.
De siste ?rene er regnsyklusen blitt mer ujevn. Regnet kommer senere og hardere. Flommene drar med seg jorda.
– B?de regnvannet og smeltevannet fra isbreene forsvinner f?r b?ndene rekker ? bruke det. Innbyggerne pr?ver ? redde jorda ved ? plante tr?r og lage sm? dammer for ? samle opp regnvannet.
B?ndene slipper vannet rett ut p? ?krene. I 2011 ga Verdensbanken st?tte for ? f? b?ndene over p? sprinkelanlegg og dryppvanning. De lokale b?ndene m? betale en viss andel selv.
– Jeg skal n? unders?ke denne prosessen. Utfordringene er mange. Hvis noe i vanningsanlegget g?r i stykker, m? de reise langt for ? hente nye deler.
Dokumentasjon av vanntilf?rselen er vel s? viktig som ny teknikk.
– Hvis vannet skulle forsvinne grunnet klimaendringene eller vannforbruket i nye gruver, skal landsbyene vite hva de har. De dokumenterer derfor alle vannkildene i minste detalj.
?
Ofrer til vannkilden.
B?ndene i fjelldalen har et helt annerledes forhold til vann enn resten av samfunnet.
– Folk i h?ylandet forholder seg til vannkildene som levende vesener og verdsetter vannet ved ? gjennomf?re rituelle ofringer hver august. Det skjer etter innh?stingen n?r jorda har hvilt seg.
B?ndene lager pakker med godsaker, som gis til fjellet, jorda og vannkildene. Pakkene inneholder urter, blomster, kokablader, mais, lamafett og t?rkede alpakkafostre.
– De legger p? s?tsaker fordi jorda liker s?tt – og sprit fordi fjell?ndene liker alkohol.
For ? tiltrekke regn, g?r de opp til de h?yeste kildene, 5000 meter over havet, og plasserer en boks i kilden som inneholder saltvann fra Stillehavet, sj?stjerner og bomull, som symbol for skyer.Etterp? feirer de ved ? danse ned fra fjellene og rundt vannreservoarene.
?
Endrer kulturen.
Stensrud ?nsker ? se p? hvordan klimaendringene p?virker kulturen og den lokale ?konomien og hvordan de ulike gruppene tilpasser seg og reagerer p? endringene.
– Et av sp?rsm?lene er om fjellb?ndene fortsatt kan leve av jorda eller om de m? leve av turistene eller flytte til byene. En del familier tjener i dag penger p? ? vise seg frem for turistene med fargerike drakter og spesielle danser. Da blir de kultur-elle uttrykkene kommersialisert. Vi vil vite hva migrasjonen gj?r med identiteten og om de reiser tilbake til landsbyene i fjelldalen eller legger det hele bak seg. Det trenger ikke ? v?re en motsetning ? snakke quechua og samtidig v?re opptatt av ?konomisk fremgang. Men vi m? ikke glemme at rasismen r?r, spesielt i byene og i lavlandet. Mange av dem som flytter til lavlandet, slutter ? snakke sitt eget spr?k, forteller Astrid B. Stensrud.