Nicaragua innf?rte i 2006 en av verdens strengeste abortlover. Abort er forbudt selv om kvinnen er voldtatt.
– Seksuell vold er et stort problem i Nicaragua. Mange jenter p? landsbygda blir voldtatt av n?r familie. Selv om kvinnens liv st?r i fare, har de ingen rett til abort. Illegal abort er vanlig. M?rketallene er store, forteller stipendiat Birgit Kvernflaten p? Senter for utvikling og milj? (SUM) ved Universitetet i Oslo.
Mange av voldtektsofrene opps?ker ikke sykehus.
– Legene er redde for ? utf?re abort. De kan miste legelisensen og straffes med to til tre ?rs fengsel. De som sp?r etter abort, kan ogs? bli straffet. Men loven er ny. S? langt er ingen leger d?mt.
Amnesty melder om leger som er redde for ? gj?re inngrep p? gravide kvinner med bl?dninger. Hvis kvinnen aborterer, kan legen bli straffet, selv om hensikten ikke var abort.
– Det er viktig ? f? frem at de fleste kvinnene ikke faller inn under kategorien voldtekt eller en tilstand hvor livet er i fare. Mange gravide vil ikke beholde barnet. De fattige kvinnene er mest utsatt. En del tyr til farlig abort. Bare de rike kvinnene i byene kan betale for trygg abort. En del gravide, spesielt ten?ringsjenter, ser ingen annen utvei enn selvmord.
Flest ten?ringsm?dre.
Nicaragua er det latin-amerikanske landet som har flest ten?ringsm?dre. En fjerdedel av barna f?des av ten?ringer. P? landsbygda er andelen s? h?y som 30 til 40 prosent.
Problemene i det fattige landet st?r i k?. En av de store utfordringene er m?dred?deligheten.
– Regjeringen jobber n? intenst med ? redusere den.
I Latin-Amerika skyldes 12 prosent av m?dred?deligheten abort. Hvert fjerde d?dsfall skyldes h?yt blodtrykk og svangerskapsforgiftning. 21 prosent av d?dsfallene skyldes bl?dninger. Den tredje vanligste d?ds?rsaken er at barnet sitter fast eller bruker for lang tid under forl?sningen.
I Nicaragua d?r flest av bl?dninger. Andelen er halvannen gang st?rre enn i resten av Latin-Amerika. De nicaraguanske myndighetene oppgir at tre prosent av m?dred?deligheten skyldes abort.
M?dred?deligheten i Nicaragua gikk ned etter revolusjonen i 1979, men steg noe p? nittitallet.
– M?dred?delighet er vanskelig ? m?le. Det er en generell underrapportering p? 50 prosent, spesielt i de fattige omr?dene. D?dsfall etter illegal
og utrygg abort er ofte ikke med i statistikken. Regjeringen sier d?deligheten g?r ned. Mange kvinneorganisasjoner hevder regjeringen lyver. Amnesty International hevdet i 2009 at andelen som d?de etter abort, var fem ganger h?yere enn myndighetenes anslag, og dette var alts? etter at landet hadde vedtatt den nye abortloven, forteller Birgit Kvernflaten.
Hun studerer m?tet mellom antropologi og samfunnsmedisin og tar doktorgraden om helse-systemet og m?drehelsen i Nicaragua. Hun ser blant annet p? hvordan globale strategier for ? bedre m?drehelsen, slik som FNs tusen?rsm?l, p?virker kvinnene og helsearbeiderne i lokalsamfunnene i Nicaragua.
Frivillige helsearbeidere.
Alle kommunene er tilknyttet et prim?rsykehus eller helsesenter i fylket deres. Halvparten av kommunene har frivillige helsearbeidere. De har ansvar for hvert sitt omr?de. De skal ha kontroll p? hvem som er gravide i landsbyen sin, rapportere til helsesenteret og overtale kvinnene til ? g? til svangerskapskontroll og til ? f?de p? sykehus.
Systemet skaper problematiske forhold mellom de frivillige og helsevesenet.
– De lokale helsearbeiderne er redde for ? f? skylden hvis gravide kvinner d?r i distriktet deres. Mange i helsevesenet tar dem ikke seri?st, samtidig som de sier: ?De er v?r h?yre h?nd?. Helsevesenet presser dem til ? informere, uten noen form for kompensasjon. De jobber uten l?nn, minimum sju til ?tte timer uken, ofte mye mer.
Kvinnene havner ofte i klinsj med sykehuset, spesielt n?r gynekologen er en mann.
– Kvinnene ?nsker ikke ? f?de med en fremmed mann til stede. De er flaue og vil ikke vise frem underlivet sitt.
F?der p? tradisjonelt vis.
Mange kvinner synes det er en skam hvis de ikke kan f?de p? tradisjonelt vis. De g?r derfor til de tradisjonelle jordm?drene. De har ingen utdannelse. Mange er l?rt opp av sin mor. Noen er selvl?rte. De f?r lov til ? f?lge kvinnene under graviditeten, men ikke praktisere som f?dselshjelpere. Noen tar seg betalt. For ? omg? loven, blir betalingen kalt for gaver.
De tradisjonelle jordm?drene mener det er best ? f?de p? huk eller p? kn?rne – da vil tyngdekraften bidra til lettere f?dsel og f?rre rifter. I den gamle tradisjonen kan kvinnene dekke seg til under f?dselen.
– Kvinnene har kjolen p? n?r de f?der, s? ingen skal se. Det er en diskret m?te ? f?de p?. Men de f?r ingen medisinsk hjelp om det g?r galt. Mange menn nekter dessuten kvinnene ? m?te opp p? sykehus. Dette er et maskulint samfunn der mannen ofte bestemmer. Problemene er st?rre p? landsbygda enn i byene.
Ikke gjort over natten.
Selv om myndighetene vil at alle skal f?de p? sykehus, har de bare kapasitet til seks av ti f?dende kvinner. Lokalsykehuset der Kvernflaten hadde feltarbeidet sitt, hadde ikke kapasitet til flere f?dende. Nicaragua er etter Haiti det fattigste landet i Latin-Amerika. Lokalsykehuset hadde verken blodbank eller f?dselslege p? nattevakt.
– Renholdet var ikke ille, men det var hunder i gangene, og de hadde ikke r?d til s?pe p? toalettene, forteller Birgit Kvernflaten, og legger til at hun ikke var popul?r p? sykehuset.
– Sykehusledelsen var skeptisk til meg. De var redde for at jeg skulle rapportere negativt om forholdene.
Kvernflaten p?peker at Nicaragua er et ungt demokrati som trenger mer tid.
– Utbyggingen av helsesystemet er ikke gjort over natten. Regjeringen er sv?rt opptatt av gratis helse og utdanning, men jeg mener det ikke er nok ? forbedre helsevesenet. Det er ogs? viktig ? s?rge for likestilling, arbeid, rent vann og bedre infrastruktur. Ett av problemene er lang avstand til helsestasjonene. Reisen kan ta flere timer, forteller Birgit Kvernflaten.