Nasjonale og internasjonale medier fremstiller Colombia som et land i sosial og politisk?konflikt, et land der v?pnede grupper fora?rsaker vold og d?d. Samtidig har landet stabil ?konomi og relativ vekst. Det ga?r bedre og bedre for Colombia, men det blir stadig vanskeligere a? leve der, konstaterer Nelson Gonza?lez-Ortega. Han er professor i spanskspra?klig litteratur ved Universitetet i Oslo.
Na? har han skrevet en bok der han analyserer hvordan intellektuelle i Colombia gjennom det nittende a?rhundre dannet bilder av landet, nasjonen og staten, og der han ogsa? gransker forholdet mellom historie og litteratur: Colombia. Una na- cio?n en formacio?n en su historia y litteratura (sig los XVI-XXI).
Kjent historie
Colombianere flest opplever ingen rettferdig fordeling av de veldige naturressursene og rikdommene i det store landet. Et fa?tall rike mennesker nekter a? dele godene. Denne smertefulle politiske og ?konomiske utestengingen som var, og er, hverdagen for mer enn 45 millioner mennesker, er beskrevet i utallige politiske analyser og menneskerettighetsrapporter.
– Frem til 1930 var landet styrt av rundt 25 mektige familier. Denne privilegerte, h?yt utdannede og konservative minoriteten bestemte hva som var landets historie og hvordan den skulle fremstilles. Mennene i disse familiene styrte ba?de politikken og de viktigste akademiske og kulturelle institusjonene, forteller Gonza?lez-Ortega.?
Etter 1930 kom de liberale pa? banen, med krav om demokratisering og skole for alle. De f?rste fagforeningene ble dannet. I a?rene frem mot 1960 mistet de konservative kontrollen med hvordan landets historie skulle skrives. Nye l?rerkrefter som hadde utdanning fra Europa og USA, etablerte nye fag som historie, antropologi og sosiologi.
Indianerne og kvinnene ogsa??
F?r 1960 handlet den offisielle historien om de store mennene fra de store familiene. Heretter omfatter den ogsa? indianerne, kvinnene, de mindre priviligerte. Nye “narrativer” ble skapt og ga et mer sammensatt bilde av landets sosiale og ?konomiske historie.
– Samtidig ble det skrevet romaner som ogsa? endret bildet av landet. I 1967 kom Gabriel Garci?a Ma?rquez ut med boken Hundre a?rs ensomhet, og for f?rste gang blir personer fra ulike etniske og sosiale grupper representert – som karakterer i denne romanen.
De nye forestillingene om landet har bidratt til demokratisering, men denne demokratiseringen har paradoksalt nok ogsa? bidratt til en eksplosiv ?kning i vold. Fra a? gjelde de konservative familieklanene mot de liberale, kom volden na? til a? innga? i et komplisert maktspill mellom fire akt?rer: de milit?re, paramilit?re, geriljaen og narkotikamafiaen.
Alternativ historie
Gonza?lez-Ortega hevder at den problematiske sosiale situasjonen som Colombia na? opplever, skyldes at myndighetene har sviktet: Verken tidligere eller na?v?rende regjeringer har?bygd en demokratisk nasjon for alle sine borgere. Professoren har unders?kt forholdet mellom?romaner og historiografiske fortellinger gjennom fire hundre a?r. Gjennom a? studere hvordan, hva og hvem som har formet landets offisielle litteratur og historieskriving, har han sett hvordan det nasjonale er blitt institusjonalisert – og senere utfordret.
Gonza?lez-Ortega a?pner for en helt annen tolkning enn den som tilbys i den offisielle colombianske historiefortellingen og i dagens nyhetsmedier.
– Den offisielle byggingen av colombiansk litteraturhistorie var direkte knyttet til politisk nasjonalisme. Produksjon av en sammenhengende litter?r historie var sett pa? som n?dvendig for a? skape en nasjonal sosio?konomisk og politiske enhet, sier han. Pa? attenhundretallet kanoniserte intellektuelle utvalgte verker og bestemte at disse skulle representere colombiansk nasjonal litteratur og nasjonal historie, mens andre tekster ble forkastet og stemplet som ikke-litter?re eller ikke-historiske.
Parodi som motvekt?
De siste tia?rene har imidlertid autoriteten til den offisielle “fortellingen” stadig blitt utfordret av kjente colombianske skj?nnlitter?re forfattere, som Garci?a Ma?rquez, og av fremtredende historikere, som Alvaro Tirado Meji?a.
– Garci?a Ma?rquez er den forfatteren som gjennom de siste 50 a?rene mest konsekvent har tydd til parodi for ideologisk a? bestride den offisielle historien. Nye forfattere, inspirert av Garci?a Ma?rquez, har fulgt opp: Parodi av den offentlige “fortelling- en” er blitt et kjennetegn ved moderne colombiansk litteratur, konstaterer Gonza?lez-Ortega. ?