Jeg hadde ikke s? mye h?p om at noen ville l?se g?ten i min tid, sier Helge Stormorken til Apollon. 澳门葡京手机版app下载sartikkelen om genfunnet er nylig blitt sendt inn til publisering. Stormorken st?r som medforfatter.
4-?ring p? sykkel
1974 velter en 4-?rig guttunge p? sykkel i Oslo. Gutten blir etter hvert innlagt p? Ullev?l sykehus. Helge Stormorken er leder for universitetets Institutt for tromboseforskning og konstaterer at b?de gutten og moren hans har lett for ? bl?. Han legger ogs? merke til noe annet: 4-?ringen har ekstremt sm? pupiller. Pupiller som ikke blir st?rre i svakt lys.
I 1985 publiserer Helge Stormorken en artikkel i tidsskriftet Clinical Genetics. Han antar at det som blir hetende “Stormorken syndrom”, m? skyldes en arvelig defekt. Symptomene spenner vidt og sammenhengen mellom dem er mildt sagt uklar. Pasienten bl?r lett, han plages av hodepine, har leggkramper (beina stivner), har pupiller som ikke utvider seg (og dermed sv?rt d?rlig m?rke-syn), har flassende hud, har ingen milt – og er dyslektiker.
Sent p? 1990-tallet p?viste professor Geir E. Tj?nnfjord ved Oslo universitetssykehus enda en pasient med Stormorken syndrom, og etter hvert dukker det opp en familie i Japan, og en pasient i Frankrike.
I 2002 skriver Helge Stormorken en artikkel?i Tidsskrift for Den norske legeforening. Han p?peker at alle pasientene har sm? avvik i kroppens verdier av kalsium. Stormorken antyder igjen at det m? dreie seg om en arvelig genfeil, siden b?de han og japanske kolleger mener ? kunne konstatere lignende symptomer hos pasienter i to familier. Stormorken peker i artikkelen p? at menneskets genom er blitt kartlagt (?r 2001) og at dette kan ?pne en mulighet for ? finne genfeilen, og at man kanskje kan utvikle medikamenter eller p? andre m?ter rette opp feilen.
?
2012
Laboratoriebygningen p? Oslo universitetssykehus har f?tt de f?rste maskinene i Norge som kan kartlegge et helt menneskegenom (dr?yt 20 000 gener) p? f? dager. P? et kontor i f?rste etasje sitter genetikeren Eirik Frengen. Det var han, sammen med Doriana Misceo og et par andre kolleger ved Ullev?l, som en dag sto og kikket p? pr?ve-resultater de hadde liggende p? en pult foran seg.
De forsto at de hadde funnet ?rsaken til Stormorken syndrom.
– Vi begynte letingen for 20 ?r siden. Da hadde vi to hypoteser om hva som kunne v?re ?rsaken til et syndrom med s? sprikende symptomer. Syndromet kunne skyldes feil i flere gener. Alternativ-hypotesen var at en feil i ett enkelt, viktig gen p?virket mange ulike prosesser i kroppen, forteller Frengen.
?
En norsk oppdagelse
At det skulle bli en forskergruppe ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo som fant ?rsaken bak Stormorken syndrom, var p? ingen m?te opplagt. Tvert imot. I v?r tid er det gjerne forskere ved ressurssterke amerikanske institusjoner som st?r i spissen for oppdagelser som dette. Om norske forskergrupper spiller en rolle, er det ofte som deltakere i st?rre internasjonale prosjekter. Slik er det ikke denne gangen. En stor forskergruppe i Oslo fant mutasjonen og publiserer studier av effekten av denne. Men det h?rer med at en amerikansk forskergruppe parallelt med forskerne i Oslo publiserer tilsvarende funn.
– Hvordan fant Ullev?l-forskerne svaret p? Stormorken syndrom?
– Dette har v?rt en detektivjobb med omfattende genetisk kartlegging. Det var da vi fikk mulighet til ? sammenlikne alle genene i den ene norske pasienten med genene hos den syke moren hans, at vi gjorde store framskritt. Sekvenserings-jobben ble gjennomf?rt ved Norwegian Sequencing Centre, som er et nasjonalt senter for dypsekvensering (se faktaboks). Da vi s?kte etter genvarianter hos pasienten som ikke finnes i foreldrene, satt vi til sist igjen med om lag 50 interessante gener. I fortsettelsen lette vi etter varianter i disse genene hos pasienten fra Frankrike.
Og da var det at Ullev?l-forskerne oppdaget eksakt den samme mutasjonen hos den norske og den franske pasienten. Rett etter ble Oslo-gruppen kontaktet av amerikanske forskere som hadde funnet det samme hos to Stormorken-pasienter.
Fra evolusjonens morgen
?– Mutasjonen som ble funnet, er nyoppst?tt i en av pasientene i hver av de fire familiene, og i to av familiene er mutasjonen nedarvet videre til neste generasjon, forteller Frengen.
Genforskere er de siste ?rene blitt stadig mer klar over hvor vanlig det er med slike nyoppst?tte genmutasjoner.
– Her har feilen oppst?tt i ett enkelt gen. Det er ingen stor feil. Men dette genet kontrollerer viktige prosesser i kroppen. Feilen som er oppdaget, gir identiske symptomer hos pasienter i Norge, Frankrike, Japan, USA og Sveits. Vi har i flere ?r forst?tt at dette hadde ? gj?re med reguleringen av kalsiumniv?. N? er det bekreftet.
Genet som er forandret i pasienter med Stomorken-syndromet, koder for et protein som har v?rt ganske uforandret igjennom evolusjonen. Proteinet er sv?rt likt i alt fra mennesker til fugl og fisk.
?
Bl?derparadokset
N? sp?r Ullev?l-forskerne seg hvordan en tilsynelatende liten feil i ett enkelt gen kan f? s? store konsekvenser i kroppen v?r. Trolig er det slik at genet m? se ut akkurat slik det gj?r, ellers g?r det galt.
– Feilen i proteinet som genet koder for, gj?r at pasientens blodplater lett klumper seg sammen. Det logiske kunne derfor v?rt at pasienten fikk blodpropp. Men i stedet blir de bl?dere. Dette er jo et paradoks. Forklaringen er, vet vi n?, at klumpene som blir dannet, sitter s? d?rlig sammen.
?rsaken til at milten forsvinner og at pupillene ikke utvider seg, er sp?rsm?l Ullev?l-forskerne ikke kan gi et fullgodt svar p?. I sommer har forsk-erne f?tt fors?ksmus som har genet til Stormorkendefekten. N? kan de lettere fortsette jakten etter svar p? flere av de ubesvarte sp?rsm?lene.
?
Hjelpe pasientene
Ullev?l-forskerne vet forel?pig heller ikke om de kan gj?re noe for Stormorken-pasientene.
– Selv om vi dessverre ikke kan gj?re s? mye for pasientene forel?pig, s? er funnet av genfeilen viktig. Det samme er forskningen rundt miltforsvinningen. Begge deler kan bringe oss videre innen forskning p? tilst?tende omr?der, og kan gi viktig kunnskap b?de om sykdommer som osteoporose (benskj?rhet) og ulike kreftformer, sier Frengen.?