Det gamle pensjonssystemet kostet for mye og var ikke lenger b?rekraftig. Samtidig som antall eldre ?ker, vokser ikke antallet som kan betale regningen.
Med pensjonsreformen, som ble innf?rt for to ?r siden, skal staten kunne spare 31 milliarder kroner i 2030 og 50 milliarder kroner i 2050. Det viser beregninger fra Statistisk sentralbyr? (SSB), som gjennom en ?rrekke har hatt et meget tett 澳门葡京手机版app下载 med Finansdepartementet om hvordan det nye pensjonssystemet skulle utformes.
Men det er stort men. Verken SSB eller Finans-departementet har tatt hensyn til den store usikkerheten om hvor gamle nordmenn kan bli, og gir bare noen f? anslag om hvor mye det nye pensjonssystemet kan koste samfunnet i 2030 og 2050.
– SSB tar ikke hensyn til sannsynlighetsfordel-ingen av hvor gamle de eldre kan bli. SSB-modellen sier ingenting om sjansen for at virkeligheten blir liggende n?r et h?yt eller et lavt estimat, eller om sannsynligheten for at intervallet mellom et h?yt og et lavt alternativ dekker virkeligheten med 30, 60 eller 90 prosent sannsynlighet, p?peker professor Nico Keilman p? ?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er en av landets fremste demografer og har i flere ti?r forsket p? hvordan man kan tallfeste usikkerheten i usikre befolkningsprognoser.
I den kommende septemberutgaven til fagtidsskriftet Samfunns?konomen tar han et dypdykk i hvorfor en modell som tar hensyn til de tilfeldige variasjonene i befolkningsutviklingen, kan gi klare svar p? sannsynligheten for hvor mye pensjonsreformen vil koste ved ulike scenarier. Arbeidet er utf?rt sammen med Lisa Dahl Keller og bygger p? mastergradsoppgaven hennes.
Milliardsprik
Forskerne har beregnet om pensjonsreformen medf?rer st?rre eller mindre innsparing enn forventet. Tallene er langt mer nyans-erte enn den ene setningen til SSB: ?Norge sparer femti milliarder kroner i 2050?.
– Dette tallet er langt fra sikkert. Det kan bli atskillig h?yere – eller lavere, sier Nico Keilman.
– Hvis levealderen til pensjonistene ?ker mer enn forventet, blir innsparingene mindre.
SSB forventer at pensjonsutgiftene, som var p? 117 milliarder kroner i 2010, kan bli 170 milliarder i 2030 og 288 milliarder i 2050 med den nye reformen.
Keilmans modell viser hvor stor sannsynlighet-en er for at de fremtidige pensjonsutgiftene i ett ?r skal ?ke med for eksempel 20, 40 eller 60 milliard-er kroner mer enn antatt.
– Pensjonsutgiftene vil, med en sannsynlighet p? 80 prosent, variere mellom 254 og 317 milliard-er kroner i 2050. Det gir en usikkerhetsmargin p? 63 milliarder kroner. Denne marginen er st?rre enn den forventete innsparingen p? femti milliard-er kroner.
Det er ti prosent sannsynlighet for at samfunnet ikke sparer mer enn 15 milliarder kroner i pensjonsutgifter i 2050. Det er 35 milliarder lavere enn anslaget til SSB.
Men innsparingen kan ogs? bli st?rre enn SSB forventer: Sannsynligheten er 21 prosent for at kostnadene blir minst 65 milliarder kroner lavere i 2050.
– P? kort sikt kan regjeringen ta det med ro. Hvis anslagene p? lengre sikt blir feil, kan regjeringen enten ?ke skattesatsen med 6 til 12 prosentpoeng frem til 2050 for ? kunne finansiere det nye pensjonssystemet med 80 prosent sikkerhet, eller end-re mekanismen for pensjon. Hvis levealderen ?ker fort, kan minstealderen for pensjonister settes opp fra 62 til 65 ?r, s?fremt helsen strekker til, p?peker Keilman.
Bommet p? levealder
Det store problemet er, og det gjelder ikke bare for SSB, men for statistiske byr?er i hele den vestlige verden, vanskeligheten med ? beregne forventet levealder i fremtiden.
SSB-prognosene som ble publisert fra 1960- til 1990-tallet, bommet p? levealderen med to ?r.
– Resultatet ble ti til femten prosent for lave anslag p? antall pensjonister over 85 ?r. De siste ti ?rene har levealderen ?kt med to ?r. De statistiske byr?ene antar n? at levealderen ?ker med ett ?r per ti?r. S? demografene er dristigere enn f?r.
Nico Keilman poengterer at det ikke er noen som helst grunn til ? kritisere SSB.
– Vi har begynt ? eksperimentere med sannsynlighetsfordelinger av befolkningsprognoser, men det kan ta 20 til 30 ?r f?r de statistiske byr?ene verden over aksepterer denne modellen.
Omfattende SSB-modell
SSB har beregnet pensjonsbesparelsene ved ? bruke en omfattende mikrosimuleringsmodell som gir sv?rt detaljerte resultater. Modellen simulerer livsl?pet til et representativt utvalg av befolkningen for hvert eneste individ, ved ? ta hensyn til inn- og utvandring, d?d og f?dsler, husholdningstype, utdanning, arbeid, inntekter og langtidsytelser fra folketrygden.
Sp?rsm?let er hvorfor SSB ikke har laget en modell som tar hensyn til sannsynlighetsfordelingen.
For noen ?r siden var modellene til Keilman sv?rt komplekse.
– Men verden har g?tt fremover. Modellene er blitt mye enklere – og vi har n? f?tt kraftige nok datamaskiner til ? h?ndtere dem.
SSB f?r andre svar
澳门葡京手机版app下载ssjef Nils Martin St?len i SSB sier Keilman har et vesentlig poeng med at det er en del usikkerhet om fremtidig forventet levealder, men at det nye pensjonssystemet er utformet slik at det skal ta hensyn til denne usikkerheten.
– Vi forst?r ikke helt hvorfor utslagene p? pensjonsutgiftene i Keilmans beregninger blir s? store som de blir. Vi f?r ikke de samme store utslagene i modellene v?re, p?peker Nils Martin St?len.