Flere tidligere studier indikerer at yoga gir positive effekter, b?de fysisk og mentalt, for friske personer, og kan ogs? f?re til forbedringer hos syke pasienter. Mekanismen bak denne effekten, alts? hvordan yoga p?virker kropp og sinn p? et molekyl?rt plan, er imidlertid mer eller mindre uutforsket. Inntil n?.
– Jeg ble selv fascinert over den umiddelbare og gode f?lelsen yoga gir, og som molekyl?rbiolog med spesialisering innen kreft, ?nsket jeg ? unders?ke hva som skjer i denne prosessen, sier Saatcioglu.
Yoga eller tur og musikk
Forskerteamet fra Universitetet i Oslo l?rte dermed opp ti menn mellom 18 og 45 ?r i klassisk yoga kombinert med puste?velser som Pranayama og Sudharshan Kriya, som de deretter fikk praktisert to timer gjennom ulike dager. To andre dager, p? samme tidspunkt som yogaen ble praktisert, spaserte de en tur i naturen, og h?rte p? klassisk musikk og avslappende jazz da de kom tilbake. Blodpr?ver fra fors?kspersonene ble samlet inn og analysert like f?r og etter ?velsene.
– Vi isolerte og analyserte RNA-er og perifere mononukle?re celler, som spiller en n?kkelrolle i immunsystemet i kroppen, og benyttet en DNA-chip som gj?r det mulig ? registrere alle genene p? samme tid, m?le forandringer og se p? mulige genekspresjoner. Genekspresjon handler kort fortalt om hvilke gener som er skudd p? eller av, og spiller en n?kkelrolle i enhver biologisk setting.
Vi registrerte genekspresjonene etter yoga?velsene og sammenlignet dem med hvilke genekspresjoner som fant sted etter spaserturen og musikklyttingen. Resultatene viste at g?turene med p?f?lgende musikk forandret genuttrykket til 38 gener i immuncellene, mens yoga p?virket hele 111 gener.
Studien indikerer dermed at den umiddelbare, positive effekten man kjenner etter en yogatime, kan ha sammenheng med de raske genekspresjon-ene forskerne m?lte i immuncellene.
Langtidsvirkning?
– Hvordan kan en studie p? ti personer gi holdbare resultater, og hvordan vet dere at de raske genekspresjonene ikke vil g? tilbake til normal tilstand etter kort tid?
– Studien er absolutt holdbar, ellers ville den ikke blitt publisert. Det var ?nskelig med flere fors?kspersoner, men vi hadde ikke midler til ? involvere flere. Men resultatene er etterpr?vbare og viser klart at det skjer en forandring i immuncellene. Dette har gitt oss motivasjon til ? forske mer p? omr?det, og da vil vi ogs? se n?rmere p? langtidseffekten, for den vet vi lite om forel?pig, forklarer Saatcioglu.